Matprisene økte mindre enn ventet: − Kiwi har bundet seg til masten

Næringsministeren jubler forsiktig over at matprisene står ganske stille. Men bransjeveteran mener det er stille før stormen.

– Det er gledelig at prisveksten er veldig mye lavere enn det mange spekulerte i. Gjennom januar ble det snakket om en økning på 10 prosent fra januar til februar. Nå har vi fasiten i hånd, og det ble 1,6 prosent.

Det sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG om tallene som viser at prisveksten i samfunnet – og på mat – er lavere enn ventet.

Han er med andre ord ikke like «mat-forskrekket» som for en måned siden.

Det kan bety at Norges Bank ikke trenger å sette opp renten like mye for å hindre enda mer inflasjon - gode nyheter for din boliglånsrente.

På samme tid i fjor økte økningen på matprisene med 4,5 prosent – det er ofte et tidspunkt (1. februar) der prisene på mat øker mye fordi det er da leverandører som Orkla setter opp prisene.

Men så kom Kiwi med en uventet finte og droppet prishoppet. Da hadde ikke konkurrentene noe annet valgt enn å kaste seg rundt og følge etter.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets går så langt som å si at Kiwi har tatt presset av Norges Bank.

– Det er mange underliggende poster når vi ser på prisveksten. Den er fortsatt høy, men vi kom oss litt ned på grunn av Kiwi. Hadde det ikke vært for dem hadde tallet vært veldig mye høyere, sier Olsen til E24.

Vestre har også fulgt priskrigen mellom lavprisbutikkene nøye:

– Så er jo konkurransesituasjonen i hele verdikjeden for mat en større problemstilling. Vi kan ikke slutte fra en måned til en annen måned at konkurransen nå har blitt veldig mye bedre eller dårligere. Men over tid, så vet vi at det har vært og er for lite konkurranse i det norske dagligvaremarkedet. Blant annet vet vi at vi har færre aktører enn i andre land.

– Kan bli en prisøkning som er vanskelig å merke

Bransjeveteran Ivar Pettersen mener det er for tidlig å vite hvordan matprisene vil spille seg ut de neste ukene og månedene:

– Det er ingen grunn til å avlyse prisveksten vi hadde forventet. Den har blitt forsinket, sier rådgiveren i Alo Analyse til VG.

Samtidig sitter Pettersen på helt ferske tall fra leverandør-bransjen. Der ser han at det aldri har vært så høy prisstigning på importerte matvarer som nå. Den ligger på 22 prosent, og «smitter» alltid over på norske varer – og til slutt ut til deg som kunde.

Det lover ikke så godt, med andre ord:

– Pris-trykket utenfra er sterkere enn noen gang. Jeg er veldig spent på hvordan prisjusteringen kommer til å skje, for nå har Kiwi bundet seg til masten og er prisledende. Det kan bli en gradvis og en prisøkning som er vanskelig å merke.

– Det virker nesten som at Kiwi avgjør min boligrente?

– Ja, det er nesten sånn. Den inflasjonen tolkes litt sånn at Kiwi avgjør boligrenten. Men jeg er helt trygg på at Norges Bank ser grundig på dette enn de første kommentarene tyder på.

– Det kan være stille før stormen, og det er litt kiwis skyld at det er stillhet. Men presset fremover blir veldig sterkt. Det er blant annet vanskelige avlingsforhold i Sør-Europa, som fører til økte priser på frukt og grønt.

Argusøyne mot bransjen

Næringsminister Vestre tror butikkene vil være forsiktige med hvordan de legger opp prisløpet fremover:

–  Mange stiftet bekjentskap med begrepet krympflasjon for litt siden, så det kan være måter å ta ut økning på uten at forbrukeren merker det med en gang. Men med oppmerksomheten som nå er på hele dagligvarebransjen er det grunn til å tro at folk vil se hvis aktørene forsøker å gjøre det på andre måter.

– Behovet for flere tiltak og økt konkurranse mener jeg like sterkt i dag som for en måned siden. jobber vi fortsatt på for å øke konkurransen i dagligvarebransjen. Så de historisk mange tiltakene som vi nå gjennomfører, som et bredt flertall i Stortinget står bak, det jobber videre med – med full kraft – uavhengig av de nyhetene som kom frem i dag.

– Det er fortsatt flere som mener at det å senke importvernet er det beste grep for å få ned prisene og øke konkurransen?

– Ja, det er kjent at noen mener det. Men tollvernet er viktig for å ha en trygg og bærekraftig matvareproduksjon i Norge, spesielt i en tid med krig i Europa og mye usikkerhet.

– Da er det vel politisk villet at maten ligger på det nivået det gjør, for å trygge matproduksjon?

– Ja, men det er også en lettvint løsning å bare peke på tollvernet. Hvorfor øker prisene på enkelte varer vi ikke har tollvern på mer enn de vi har tollvern på? Det er ingen regjeringer som har gått inn for å fjerne tollvernet nettopp fordi det er viktig å opprettholde matproduksjon i Norge. Det er ikke aktuelt nå heller.

I grafen under kan du se helt nye tall på hvor mat og andre varer har økt i pris: