SINT: Pensjonistforbundsleder Jan Davidsen er forbannet over at pensjonistene ikke blir hørt når pensjonene skal bestemmes.
SINT: Pensjonistforbundsleder Jan Davidsen er forbannet over at pensjonistene ikke blir hørt når pensjonene skal bestemmes. Foto: Pensjonistforbundet

Pensjonist-topp advarer mot ny smell for pensjonistene

Publisert: Oppdatert: 16.05.18 11:38

Del saken på:

Lenken er kopiert
NYHETER

Forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet sier landets pensjonister risikerer å tape kjøpekraft for fjerde året på rad. – Det er en skandale, sier han.

– Vi frykter det verste. Denne regjeringen fratar landets 800.000 pensjonister elementære rettigheter. Vi får ikke engang forhandle. Jeg synes det er skandaløst å behandle landets pensjonister, som har jobbet og slitt gjennom et langt liv, på en slik måte, sier Davidsen, som tidligere har vært mest kjent for å være mektig leder i LOs største forbund, Fagforbundet.

– Negativ utvikling


Davidsen viser at rammen på årets lønnsoppgjør for arbeidstagerne ble på 2,8 prosent. Så er det politisk bestemt at pensjonene skal underreguleres med 0,75 prosentpoeng.

– Det betyr 2,05 prosent. Men i tillegg opererer regjeringen vanligvis med mekanismer som, hvis de viderefører den praksisen, vil komme til å tilby oss kun 1,92 prosent. Med en prisvekst anslått i revidert budsjett tirsdag på 2,1 prosent, så vil alderspensjonistene få nok et år med negativ utvikling i kjøpekraften.

– Men er det ikke dette dere skal forhandle om når trygdeoppgjøret begynner til uken?

– Vi hadde forhandlingsrett frem til 2011, men har ikke hatt det siden.

– Hva skjer i trygdeoppgjøret da?

– Vi leverer våre krav 22. mai, hvor vi vil kreve å få det alle andre har fått: 2,8 prosent. 24. mai får vi vite hva regjeringen vil gi oss. Jeg synes det er trist at vi ikke får forhandle, blant annet fordi det kan være behov for å ta hensyn til at de med minst pensjon trenger å få noe mer.

33.800 kroner i minus

Forbundet har regnet på hva de siste oppgjørene har gitt pensjonistene – eller mer riktig; ikke har gått dem:

– En pensjonist med 350.000 i pensjon i 2014 har tapt kjøpekraft tilsvarende 33.800 kroner fra 2015 til 2018, hvis tallene fra revidert nasjonalbudsjett legges til grunn. Stortingets intensjon med pensjonsreformen brytes, sier Davidsen.

– Om tallene i revidert nasjonalbudsjett legges til grunn inn mot trygdeoppgjøret, vil det være fjerde året på rad at Stortingets vedtak om pensjonsreformen brytes. Pensjon skal reguleres over prisutvikling. Vi forventer nå at diskusjonen om forhandlingsrett og endret reguleringsregime må komme. Hvis ikke vil pensjonsreformens troverdighet undergraves. Jeg håper stortingsflertallet griper fatt i den urettferdigheten med at landets pensjonister mer enn noen andre grupper betaler prisen for budsjettbalansen, sier Davidsen.

Sett denne? Pensjonsslippen tilbake i posten

Inkludert de uføre

I tillegg til landets rundt 800.000 pensjonister, er det vel 1,2 millioner som inngår i trygdeoppgjøret, inkludert de uføre.

Pensjonistforbundet er landets største organisasjon for pensjonister og uføretrygdede med 230.000 medlemmer.

– Regjeringen gjennomfører trygdeoppgjøret i tråd med de reglene et bredt flertall på Stortinget har vedtatt. Dette er regler som har gitt pensjonistene rimelig god regulering – og til tider vesentlig bedre lønnsutvikling enn yrkesaktive. De siste årene har derimot arbeidstagere flest hatt svak reallønnsvekst og til og med negativ reallønnsvekst i 2016. Det betyr at også pensjonistene har fått svak inntektsutvikling, svarer statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet.

– Regjeringen har bedret pensjonisters økonomi på mange andre måter: Skatteletter, økt grunnpensjon til gifte og samboende og økt minstepensjon. I tillegg kom vi i fjor med 840 millioner i kroner i skattelette for å kompensere for svak inntektsutvikling, sier hun og legger til:

– Hele pensjonsreformen bygger på at man skal ha en rimelig byrdefordeling mellom generasjonene. Det er viktig for oss å sørge for et bærekraftig pensjonssystem. Det vi har sett før, er at kravene fra pensjonistenes organisasjoner ville ha endret hele pensjonsforliket og økt utgiftene til kommende generasjoner betydelig.