Har kriseplan: Slik følger norske myndigheter med på radioaktiviteten fra skipet
Hva vil skje om det begynner å lekke radioaktive stoffer fra det atomdrevne hangarskipet som ligger for anker i Oslo havn?
Kortversjonen
- Det atomdrevne hangarskipet USS Gerald R. Ford ligger i Oslo havn med to kraftige atomreaktorer om bord
- Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har en omfattende beredskap og plan for eventuelle radioaktive utslipp
- I tilfelle et radioaktivt utslipp er vindretningen avgjørende for hvor utslippet vil spre seg
- DSA er mest bekymret for kortlivede radioaktive stoffer som gir høyest stråledose ved akutte utslipp
Det kommer faktisk mest an på vindretningen. Men skulle katastrofen skje, så har norske strålevernmyndigheter en plan!
Det enorme amerikanske hangarskipet USS Gerald R. Ford som ligger rett utenfor Norges tetteste befolkede område, har to kraftige atomreaktorer om bord.
Derfor har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) en omfattende beredskap i tilfelle det skulle skje et radioaktivt utslipp.
Og de har forberedt seg lenge.
– Vi har jo visst om dette i noen måneder allerede fordi Forsvaret må søke om tillatelse før skip med atomreaktorer får legge til kai i Norge, sier Astrid Liland, avdelingsdirektør avdeling for beredskap i DSA.
Liland forteller at de har vurdert alt rundt sikkerhet og beredskap ved besøk av denne båten.
– Vi har gjort en grundig konsekvensvurdering, sier hun.
«(...) spesielt er mengden radioaktive stoffer som slipper ut og værforholdene på en den aktuelle dagen en ulykke skulle skje, beheftet med store usikkerheter. (...) for hurtig og effektiv iverksetting av tidlige tiltak.», står det i konklusjonen av DSAs konsekvensutredning.
Her er en av scenariene DSA har vurdert:
– Har dere vurdert, for eksempel, evakuering i tilfelle det skulle skje et stråleutslipp?
– Ja, vi har tatt utgangspunkt i et australsk scenario. De har mange anløp av atomdrevne skip, og har gode planer, og vi har brukt deres scenarioer for utslipp og koblet det med egne meteorologiske data for å se hvor langt og i hvilken retning et eventuelt utslipp strekker seg, sier hun.
Og et viktig stikkord her er vind.
For det er vindretningen som bestemmer hvor et mulig radioaktivt utslipp vil drive og DSA har utarbeidet forskjellige scenarioer for radioaktivt nedfall avhengig av i hvilken retning vinden blåser.
Trygge design
– Hvordan vurderer DSA strålesikkerheten rundt USS Gerald R. Ford, i forhold til andre skip og ubåter med reaktorer som ankommer norske havner?
– Alle skip som kommer til Norge er vestlige fartøy og det har aldri tidligere vært noen ulykker med noen av disse fartøyene. Det er svært trygge design på reaktorene om bord på disse skipene, sier hun.
Liland minner om at USS Gerald R. Ford er et helt nytt skip med to nye reaktorer. Og en ny reaktor er alltid bedre og tryggere enn de eldre, mener hun.
– Hvordan da?
– Nye kjernekraftreaktorer har et bedre og sikrere design enn gamle reaktorer. De har også nytt brensel så mengden radioaktivitet de kan slippe ut er mindre enn en reaktor som, for eksempel, har gått i 20 år, sier Liland.
Mange beskyttende lag
– Hva kan skje med en reaktor om bord et hangarskip?
– En kjernekraftreaktor er avhengig av kjøling og dersom det skulle skje noe galt med kjølesystemet kan det føre til nedsmelting og det vil bli utslipp av radioaktive stoffer.
Det var nettopp frykten for at kjølesystemet skulle svikte på Europas største kjernekraftverk, Zaporizjzja i Ukraina, at det ble stengt ned i fjor høst.
Men Liland presiserer at det er veldig liten sannsynlighet for at noe skal gå galt.
– Nye reaktorer har mange beskyttende lag og det skal veldig mye til noe kan skje med reaktorene.
– Som for eksempel en brann om bord?
– En brann om bord i skipet skal ikke ha noe å si, med mindre den når inn til kjølesystemet til reaktoren. Men reaktorene er svært godt beskyttet, sier hun.
Men det kan jo også oppstå brann eller eksplosjon i selve reaktoren, selv om sannsynligheten er liten, mener hun.
– Hvordan er skipets egen evne til å håndtere et eventuelt utslipp?
– Skipet har også egne beredskapsplaner dersom noe skulle gå galt som påvirker reaktorene.
Holde seg innendørs
– Hva slags stråling vil det være snakk om?
– Fra en operativ reaktor som dette, så vil det ved et alvorlig uhell slippe ut en blanding av kortlivede og langlivede radioaktive stoffer.
Hun forklarer at de kortlivede stoffene har bare noen timers eller et par dagers halveringstid. De langlivede kan ha en halveringstid på svært mange år.
Og det er de kortlivede radioaktive stoffene de er mest bekymret for ved et akutt utslipp. Grunnen til det er at de kortlivede gir høyest stråledose.
– Derfor er innendørstiltaket, ved at folk i nærheten av reaktoren holder seg innendørs et par dager, svært viktig.
Da beskytter man seg selv mot de høyeste dosene fra kortlivede radioaktive stoffer som dør raskt, og forsvinner etter ett til to døgn.
De langlivede stråledosene er mye lavere, og mindre farlige for folk, men de går inn i næringskjedene, ifølge Liland.
Men hun presiserer at man snakker om ekstremt lav sannsynlighet for slike uhell.
– Selv om vi har hatt kjernekraft siden 50-tallet har det relativt sett vær svært få ulykker i verden, sier hun.
