FN-sjef: − Menneskeheten er på tynn is

I en ny rapport understreker FN at valgene som tas dette tiåret vil påvirke jorden i tusenvis av år fremover. Men at det haster mer enn noensinne.

Mandag presenterer FNs klimapanel (IPCC) sin ferskeste rapport om klodens tilstand og fremtid.

– Kjære venner. Menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter raskt, sier FNs generalsekretær António Guterres etter offentliggjøringen.

Rapporten er skrevet av verdens fremste eksperter på klima, og det understrekes på nytt at det haster med å bremse utviklingen.

– Klimaendringene er en trussel mot menneskeheten og jorden. Vinduet for å sikre en levelig og bærekraftig fremtid lukker seg raskt. Det vi gjør dette tiåret, vil få konsekvenser nå og i tusenvis av år fremover, slår klimaforskerne fast.

Allerede 1,15 grader varmere

Klimapanelet slår fast at jorden er allerede blitt 1,15 grader varmere. Og det er ikke levnet noen tvil om at oppvarmingen er menneskeskapt.

– Klokken tikker for klima-bomben, sier Guterres, men omtaler samtidig rapporten som en overlevelses-guide for menneskeheten.

FN-sjefen understreker at rapporten viser at 1,5-gradersmålet er mulig å nå, men sier det krever et stort sprang i arbeidet mot klimaendringene.

– Kort sagt trenger verden handling på alle fronter, «everything, everywhere all at once», sier Guterres og refererer til den Oscar-vinnende storfilmen.

Havnivået stiger og vi får mer ekstremvær, som hetebølger, styrtregn, tørke og flom. Mennesker, økosystemer og natur er truet.

Og varmere vil det bli veldig snart, hvis vi ikke gjør noe.

Løsningene finnes her nå, mener klimapanelet. De må bare tas i bruk.

– Denne rapporten understreker hvor mye det haster å ta mer ambisiøse grep, og den viser at hvis vi handler nå, kan vi fortsatt sikre en levedyktig og bærekraftig fremtid for alle, sier klimapanelets leder Chair Hoesung Lee.

Bakgrunn: – Vi trenger å gjøre noe veldig fort

– Ikke nok

FNs klimapanel har stor faglig og politisk tyngde. Men det betyr ikke at alt de sier blir etterfulgt.

For tilbake i 2018 advarte klimapanelet mot at vi kommer vil å overstige det historiske målet fra Parisavtalen om å holde den globale oppvarmingen til under 1,5, grader veldig snart.

Siden har klimagassutslippene fortsatt å øke, og situasjonen er blitt verre.

Når jorden blir varmere, utløser det en negativ og farlig spiral, med hyppigere og mer intenst ekstremvær, smelting av havisen, tining av permafrost og fare for oversvømmelse på lavtliggende øystater.

Se ekstremværet i 2022 i bilder:

Dette truer både mennesker, dyr og natur.

Klimapanelet slår nå fast at risikoen er større enn hva de har konkludert med i tidligere rapporter. De negative konsekvensene inntreffer dessuten ved en lavere temperatur enn hva de tidligere trodde, og hele verden er berørt.

Omdømmet slår sprekker: Klimaparadokset Norge

– I alle regioner dør folk av ekstrem varme, slår FNs klimapanel fast.

Nå sier forskerne at verden trolig vil passere 1,5 grader allerede mellom 2030 og 2035. Og dette vil skje selv om klimagassutslippene kuttes kraftig.

– Vi er på vei mot tre grader hvis vi ikke gjør mer, sier Jan S. Fuglestvedt ved Cicero Senter for klimaforskning under en pressekonferanse i Oslo mandag.

Den grønne omstillingen har «kommet videre» i alle sektorer og i hele verden, men det holder ikke, mener klimapanelet.

– Tempoet og omfanget av det som har blitt gjort så langt, og gjeldende planer, er ikke nok til å takle klimaendringene, skriver forskerne.

Eide: – Alvorlig varsku

– Rapporten fra FNs klimapanel er nok et alvorlig varsku.

Det sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Han mener rapporten understreker hvordan klimakrisen og naturkrisen henger sammen.

– Tap av natur gjør samfunnet i dårligere stand til å håndtere et endret klima og hyppigere ekstremvær. Vi må derfor løse både klima- og naturkrisen.

– Akutt krise

Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero mener den ferske klimarapporten slår fast en gang for alle hvor alvorlig situasjonen er.

– Situasjonen blir stadig mer alvorlig, og må takles som den akutte krisen den er, sier han til VG.

Samset mener vi bør se på rapporten som «en sjekkliste» for tilpasning, utslippskutt og naturhensyn.

– Verken politikere eller næringsliv kan nå hevde at vi ikke vet hvordan vi skal komme i gang.

Fattige rammes hardest

Selv om hele verden rammes av klimaendringene, er det noen som påvirkes langt mer enn andre. Og det er de som har minst skyld i klimakrisen.

For det er rike industriland som slipper ut mest klimagasser. Og fattige land som påvirkes mest av ekstremvær.

– Nesten halvparten av verdens befolkning bor i regioner som er svært sårbare for klimaendringer. I det siste tiåret var dødsfallene fra flom, tørker og stormer 15 ganger høyere i svært sårbare regioner, sier Aditi Mukherji, en av forfatterne til klimarapporten.

Klimapanelet tar til orde for det de kaller «klimarettferdighet».

Under fjorårets klimatoppmøte i Egypt var dette et hett tema. Der ble FN-landene enige om å opprette et eget fond for klimaerstatning til sårbare land.

– De rike landene må gå foran, og det trengs både raske og vedvarende utslippskutt og metoder for å ta drivhusgasser ut av atmosfæren, sier Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret og professor ved Universitetet i Bergen til VG.

Dette kan gjøres

– Noen klimaendringer er unngåelige og irreversible, skriver FNs klimapanel.

Men også disse kan begrenses.

Her er klimagrepene ekspertene peker på, og hvilke fordeler disse vil ha her og nå:

• Mer ren energi: Øke tilgangen til ren energi og teknologi. Dette forbedrer helsen, spesielt for kvinner og barn, ifølge klimapanelet.
• Mindre bil og mer el: Mer elektrifisering, elbiler, sykler, gange og offentlig transport. Dette forbedrer luftkvaliteten, har en stor helseeffekt, kan gi folk jobb og lik tilgang på transport.
• Mer penger til sårbare: Hjelpe ekstremværutsatte områder og fattige land med å gjøre seg robuste.
• Mer investering i grønn energi: Få ned barrierer for å satse grønt. Mer offentlig støtte til grønne prosjekter, og mer hjelp fra investorer, sentralbanker og finansverdenen.

Dette er funnene fra tidligere rapporter:

• August 2021, 6. hovedrapport, del 1: «Det er kode rød for menneskeheten», sa FNs generalsekretær António Guterres. Klimaendringene kommer raskere og i større omfang. Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet har varmet opp kloden, slo klimapanelet fast.
• Februar 2022, del 2: Verden har et vindu for å lykkes med å stoppe oppvarmingen, men vinduet minker. Denne delrapporten viste at det er viktig å stoppe nedbygging av natur og bekjempe fattigdom, som en del av kampen mot klimaendringer.
• April 2022, del 3: Verden har tre år på å snu og få klimagassutslippene ned. Hvis ikke utslippene begynner å stupe innen 2025, vil ikke målet om å holde global oppvarming under 1,5 grader være sannsynlig.