Kontantstøtte til «svart» dagmamma

Denne familien må bruke svart dagmamma, og gir kontantstøtten skylden for et utvidet svart marked.

Av FRIDTJOF NYGAARD, JON INGE HANSEN og ANDREAS ARNSETH

Dagmammaen familien bruker, har tre «kontantstøttebarn» i sin omsorg, i tillegg til sporadiske vakter i helsevesenet.

- For oss går hele kontantstøtten på 3700 kroner måneden rett til dagmammaen som svart betaling. Vi er fornøyd med jobben hun gjør for gutten vår, men ville valgt barnehageplass om det fantes, sier den 32 år gamle familiefaren fra Midt-Norge.

80000 familier får utbetalt over to milliarder kroner i kontantstøtte.

- Det er skapt en ny, svart milliardbransje, sier 32-åringen.

Ifølge den avgåtte Bondevik-regjeringen passet to av tre mottagere av kontantstøtten barnet selv, men småbarnspappaen er kritisk til statistikken:

Ond sirkel

- Regnestykket er såre enkelt: Det er for få barnehageplasser. Det er ikke mulig å finansiere en familiebolig med én inntekt og kontantstøtte. Begge må jobbe.

Hvite dagmammaer er ikke å oppdrive. Et marked er skapt, sier familiefaren fra Midt-Norge til VG.

Han mener dette er utrolig dårlig samfunnsøkonomi, som skaper en ond sirkel:

- Selv om dagmammaene gjør en bra jobb, har de ikke pedagogisk oppfølging. Det kan skape en generasjon av barn med forskjell på kunnskap og sosiale talenter. I tillegg får de som er svarte dagmammaer, ikke brukt egen utdanning og faller utenfor arbeidslivet, sier han.

Leder May-Helen Molvær Grimstad (KrF) av familie- og kulturkomiteen på Stortinget benekter at kontantstøtten har skapt en bransje for svart arbeid.

- Det finnes det ingen analyser som sier. Svart arbeid skal bekjempes uansett. Og jobber dagmammaer svart, er det ulovlig. Det er altfor enkelt å legge skylden på kontantstøtten hvis svarte dagmammaer blir avslørt, sier Grimstad.

Hun påpeker at byråkratiet er forenklet slik at dagmammaer kan jobbe lovlig, og at brukerne får skattefradrag ved å oppgi utgiftene på selvangivelsen.