OVERRASKET: Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Overraskende lav valgdeltakelse: − Veldig skuffende

Bare ved fire stortingsvalg siden andre verdenskrig har valgdeltakelsen vært lavere enn ved årets valg. Det overrasker og skuffer valgforskere.

Av 

NTB

Publisert:

Årets valgdeltakelse er 1,7 prosentpoeng under valgene i 2013 og 2017, da 78,2 prosent møtte opp i valglokalene, men omtrent på nivå med valget i 2009.

– Det var litt overraskende at ikke flere stemte når tilretteleggingen var så god. Mange benyttet seg av muligheten til å forhåndsstemme, men vi har sett før at høy deltakelse der ikke nødvendigvis betyr at det blir høy valgdeltakelse generelt.

Det sier forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) til NTB.

Han leder Stortingsvalgundersøkelsen 2019–2021. ISF har siden 1957 ledet Det norske valgforskningsprogrammet, som blant annet ser på politisk representasjon og deltakelse, velgeratferd og valgordninger, alt for å forstå den politiske utviklingen i Norge.

– Vi hadde nok forventet en ungdomsmobilisering på grunn av klima- og miljøsaken, fortsetter Bergh.

Bergh ble også litt overrasket over at oppslutningen om partiene med miljøprofil ikke var større.

– For to år siden så vi at miljøpartiene gjorde det spesielt bra blant unge. Den typen mobilisering ser ut til å ha uteblitt i år, sier Bergh.

Valgforsker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, sier at de for noen måneder siden var veldig bekymret for at coronapandemien skulle redusere valgdeltakelsen. Men da så mange stemte på forhånd, snudde forventningene seg.

Han roser kommunene for god tilrettelegging.

Også han trodde på høyere deltakelse på grunn av at klima- og miljøsaken ville tiltrekke flere unge.

– Man kan nok ikke si at lav valgdeltakelse skyldes situasjonen med corona. Kommunene fortjener tvert imot honnør for tilretteleggingen, sier Aardal.

SKUFFET: Valgforsker Bernt Aardal, professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han er likevel ikke fornøyd med hvor mange som stemte i år.

– Det kom også meningsmålinger som pekte i retning av høy deltakelse, så på mange måter er dette veldig skuffende, sier Aardal.

Han understreker at slike meningsmålinger kan bomme, fordi de kanskje ikke fanger opp enkelte grupper og disse kan være grupper med lav valgdeltakelse.

Det er uansett for tidlig å si akkurat hva som har trukket valgdeltakelsen ned.

– Vi trenger mer detaljerte data for å se på om dette skyldes at ungdommen ikke har brukt stemmeretten sin, eller om det er andre grupper som har spesielt lav deltakelse. Vi må for eksempel se på om det er geografiske variasjoner, ulikheter mellom by og land, sier Aardal.

Publisert:

Mer om

Stortingsvalg

Valg

Stortingsvalget 2021

Flere artikler

  1. Slik forklarer valgforskerne Senterpartiets fall

  2. Ekspert overrasket over MDGs tilbakegang i skolevalget

  3. Slik blir valget – det du ikke turte å spørre om

  4. MDGs mareritt, Høyres nedgang og trusselen fra Rødt: Eksperter forklarer valget

  5. 144.000 av 2,9 millioner stemmer: Dette skal til for at Norge får ny Solberg-regjering

Fra andre aviser

  1. – Valgkvelden kan bli kort i år

    Aftenposten
  2. Usikkert om miljøsaken lokker sofavelgere til urnene

    Bergens Tidende
  3. 730.000 velgere på vandring: – Mange er usikre. Ingenting er avgjort.

    Bergens Tidende
  4. Sjokkmåling! Kollaps! Valgforskeren stoler på meningsmålinger, men ikke alltid på tolkningen av dem.

    Aftenposten
  5. Støre og Solberg må finne en krevende balanse. Den kan bli avgjørende for høstens valg.

    Aftenposten
  6. Innvandrervelgerne har vært viktig for Ap. Men forblir de like lojale?

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no