2010–2019: Dette er sakene som preget tiåret

Høyreekstrem terror endret Norge for alltid, en svensk tenåring fikk «alle» til å snakke om klima og Donald Trump ble president i USA. Dette var 2010-tallet.

22. juli og høyreekstrem terror

En fredagsettermiddag i juli forandrer Norge for alltid. Anders Behring Breiviks massedrap er det verste angrepet som har rammet landet etter 2. verdenskrig.

ETTER TERROREN: Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) møter AUF-leder Eskil Pedersen på Sundvolden hotell, 40 kilometer fra Utøya, dagen etter terrorangrepet. (FOTO: Odd Andersen / NTB scanpix)

Det er først nylig at sikkerhetsmyndighetene har begynt å se på høyreekstrem terror som en alvorlig trussel i Europa, mener Tore Bjørgo, leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Ved tiårets begynnelse var de høyreekstreme terrorangrepene hyppige, men det var stort sett småskalavold der få ble drept. Christchurch var et vendepunkt som bekrefter et nytt mønster, mener Bjørgo.

– 22. juli var unntaket, det var den første store aksjonen som faktisk lyktes i å gjennomføre massedrap. Men det siste året har vi sett at det har blitt den nye standarden – særlig etter det som skjedde i Christchurch, sier han til VG.

ROSEHAV: Politiet anslo at over 250000 mennesker deltok på markeringen på Rådhusplassen tre dager etter at terroren rammet Norge i 2011. (FOTO: Gøran Bohlin)

Opprør mot kuttpolitikk

Finanskrisen i 2008 og den europeiske gjeldskrisen i 2009 setter sine spor også på 2010-tallet, med økt arbeidsløshet og nedgang i kjøpekraft. Mange land ser seg nødt til å stramme inn, noe som utløser store protester.

  • Øverst på listen over ord folk søker på i den engelskspråklige ordboken Merriam-Webster i 2010, ligger «austerity». Det betyr nøysomhet og brukes som navn på innstrammingspolitikken som blir ført i mange land på 2010-tallet.
  • Etter finans- og gjeldskrisene sliter blant annet Hellas, Portugal, Irland og Spania med å betale nasjonal gjeld og med å gi «bail outs» til banker i dyp gjeld. De må ha hjelp fra andre EU-land, Den europeiske sentralbanken eller Det internasjonale pengefondet.
  • Hjelpen utenfra kommer med forpliktelser om innstrammingstiltak, noe som fører til stor motstand i Hellas. Kritikere mener at hjelpepakkene redder banker, ikke det greske folket. Det blir snakk om en «grexit», altså at Hellas skal ut av EU.
  • I juli 2015 stemmer 61 prosent for å si nei til mer økonomisk hjelp fra EU-land i en folkeavstemning. I august samme år sier Hellas ja til en ny hjelpepakke.
  • I USA begynner demonstranter å samles ved Zuccoti-parken i New York i september 2011, inspirert av blant annet protestene i europeiske land. Occupy Wall Street-bevegelsen vokser seg stor, og har slagordet «vi er de 99 prosentene».

ØKONOMISK OPPRØR: På 2010-tallet protesterte store folkemengder mot innstrammingspolitikk og økonomiske forskjeller. Her blir en av aktivistene i Occupy Wall Street, Chris Philips, arrestert. (FOTO: John Minchillo / NTB scanpix)

Den arabiske våren

En grønnsakshandler setter fyr på seg selv i Tunisia i 2010, og markerer starten på den arabiske våren. Ønsket om å endre på styresettet er bakgrunnen for protestene som sprer seg til en rekke land i Midtøsten og Nord-Afrika – og får stor internasjonal oppmerksomhet, mye takket være sosiale medier.

  • Protestene fører til at den autoritære presidenten Zine el-Abadine Ben Ali blir tvunget til å forlate Tunisia i 2011. Samme år blir det valgt en ny grunnlovgivende forsamling, og siden har Tunisia utvikling gått mot mer fred og demokrati.
  • Statsledere må også gå i Egypt, Libya og Jemen. I 2015 blir det borgerkrig i Jemen, etter statskuppet til Houthi-bevegelsen. FN beskriver borgerkrigen som verdens største humanitære katastrofe.
  • Protestene i Syria blir slått hardt ned på av Bashar al-Assads regime, som løslater fengslede jihadister for å legitimere brutal maktbruk mot demonstrantene. Slik utvikler Den arabiske våren seg til en brutal borgerkrig som har krevd 11.215 liv.
  • I 2011 går Norge og andre NATO-land til luftangrep mot Libya, og opprørere styrter Muammar Gaddafis regime. Landet er fortsatt preget av kaos og konflikt i 2020.

VÅREN: I februar 2011 holder noen tusen mennesker fortsatt stand på Tahir-plassen i Kairo, etter gatekamper de siste dagene. Hæren har full kontroll over alle innganger til plassen. (FOTO: Harald Henden / VG)

IS og islamistisk terror

På 2000-tallet var Vestens største frykt al-Qaida, terrororganisasjonen som sto bak 11. september-angrepet der 2977 mennesker ble drept. Dette tiåret har hovedfienden vært IS.

MOSUL: En prest trer inn i en nedbrent og vandalisert kirke i Qaraqosh i Mosul, etter at irakiske soldater frigjorde byen fra IS-krigerne som okkuperte den. (FOTO: Younes Mohammad / NTB scanpix)

Putins Russland og annekteringen av Krim

I 2011 annonserer Russlands president Dmitrij Medvedev at han har hatt en avtale med Vladimir Putin om at han skal stille til presidentvalget i 2012. Putin hadde sittet i en periode som statsminister, fordi konstitusjonen ikke tillater at man kan stille til president tre perioder etter hverandre. Dermed gikk den tidligere KGB-agenten inn i sitt andre tiår som Russlands leder.

– Man hadde store forventninger til en slags oppmykning etter Medvedev, men det at Putin valgte å ta presidentembedet tilbake betydde i stedet en slags innsnevring. Det utløste også en protestbølge som gjorde det russiske regimet mer opptatte av å beskytte seg mot vestlig innflytelse, og det har satt sitt preg på hele den russiske forsvars- og sikkerhetspolitikken, mener NUPI-forsker Jakub Godzimirski.

«FEDRELAND! FRIHET! PUTIN!»: En velkomstkomité holder opp en plakat med en hyllest til den russiske presidenten mens det første direktetoget fra St. Petersburg til Krim ruller inn på perrongen, den 25. desember 2019. (FOTO: ALEXEY PAVLISHAK / NTB scanpix)

Flyktningkrisen

I løpet av 2015 kommer rundt en million mennesker til Europa etter å ha flyktet fra forfølgelse, krig og fattigdom.

MORIA: I den lukkede leiren Moria på øya Lesvos sitter det forsatt tusenvis av flyktninger. Leiren er kjent over hele Europa for sine dårlige levekår. (FOTO: Harald Henden / VG)

Den unge jenta og klimaet

Klimasaken splitter generasjonene på 2010-tallet. Ungdom verden rundt samler seg for å streike for klima, med en svensk tenåring i spissen.

  • I august 2018 setter 15-åringen Greta Thunberg seg ned utenfor den svenske Riksdagen for første gang. På plakaten hennes står det «Skolstrejk för klimatet», og hun setter seg på samme sted hver skoledag frem til riksdagsvalget 9. september.
  • Bevegelsen vokser, og sprer seg også til Norge, hvor titusener har streket for klimaet.
  • Thunberg fortsetter etter riksdagsvalget. Hver fredag streiker hun for å få Sverige til å oppfylle Parisavtalen, som ble forhandlet frem i 2015.
  • I desember 2019 blir Thunberg kåret til «Årets person» av Time Magazine. Hun er den yngste som noen gang har fått denne utmerkelsen.

TILBAKE DER DET STARTET: På Mynttorget foran den svenske Riksdagen satt Greta Thunberg seg ned i en skolestreik for klimaet for første gang i august 2018. (FOTO: Mattis Sandblad / VG)

11.000 forskere erklærer klimakrise

2010–2019 ligger an til å bli det varmeste tiåret siden meteorologene begynte å regne på det. Det haster å gjøre noe, mener forskere.

  • Den 12. desember 2015 vedtas en internasjonal klimaavtale under klimatoppmøtet i Paris. Alle verdens land blir enige om å utarbeide nasjonale utslippsmål for å begrense oppvarmingen til under 2 grader. Men verdens utslipp fortsetter å øke.
  • Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i 2018 er trolig den høyeste på minst tre millioner år. Utslipp av lystgass og metan, som også bidrar til å varme opp kloden, steg til nye rekordnivåer.
  • Havisen i Arktis-området ser ut til å krympe til det laveste nivået den har vært på siden man begynte å måle det, og havet stiger raskere enn klimaforskerne så for seg i 2013.
  • Mer enn 85 prosent av verdens våtmarksområder har gått tapt.
  • 11.000 forskere fra 153 land erklærte i november at det er klimakrise, og at det må store endringer til for å stoppe den.
  • I 2017 annonserer Donald Trump at USA vil slutte å følge Parisavtalen umiddelbart, og trekke seg ut. Avtalens utforming gjør at det tidligst kan skje fra november 2020.

SLEDETUR: Havisen i Arktis krymper til nye rekordnivåer. (FOTO: Steffen Olsen / NTB scanpix)

Folkemordet i Myanmar

I 1991 fikk Myanmars leder Aung San Suu Kyi, da under husarrest i sitt eget hjem, Nobels fredspris. De siste årene har prisen mistet glansen, mener kritikerne.

  • To knusende rapporter, deriblant én fra Human Rights Watch (HRW), dokumenterer i 2017 grove overgrep mot den muslimske rohingya-minoriteten i Myanmar – begått av landets sikkerhetsstyrker.
  • En studie fra 2018 estimerer at 24.000 rohingya-muslimer ble drept under folkemordet i landet, som tidligere het Burma.
  • Siden folkemordet startet i 2016, har omtrent 745.000 mennesker flyktet til Bangladesh, ifølge FN. 400.000 av dem er barn.
  • I 2018 slår FN-granskere fast at Myanmars generaler har begått folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, og ber om at militære ledere må stilles til ansvar.
  • Aung San Suu Kyi avviser imidlertid alle anklager.

OVER GRENSEN: I 2017 flykter hundretusenvis av rohingyaer fra Myanmar til Bangladesh. (FOTO: Jorge Silva / NTB scanpix)

Britene bryter ut

Storbritannia har sjeldent vært så splittet som i dette tiåret. Brexit-krangelen preger alt og alle, og har gitt populisten Boris Johnson statsministerjobben.

INNE ELLER UTE?: Brexit har splittet det britiske folket siden 2016. Tre år senere demonstrerer fortsatt folk både for og mot. (FOTO: Nina Eirin Rangøy)

Donald Trump blir president

8. november 2016 skjer det «ingen» trodde kunne skje. Stikk i strid med politiske eksperters prognoser, blir realitystjernen og eiendomsmogulen Donald Trump valgt som USAs 45. president.

  • Med slagordet «Amerika først!» gjennomfører han historisk store skattekutt, skjerper grensekontrollen mellom Mexico og USA, og trekker amerikanske soldater ut av Syria.
  • Siden han ble valgt, har det ikke gått en dag uten at Trump har skrevet til tider kontroversielle Twitter-meldinger. Både pressen, politiske motstandere og utenlandske statsledere får gjennomgå – ofte i blokkbokstaver.
  • Svært mange offentlige tjenestemenn får sparken eller blir sagt opp i løpet av Trumps presidentperiode – mange av dem etter kort tid i Det hvite hus.
  • I 2018 innleder spesialetterforsker Robert Mueller en etterforskning av russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016. Konklusjonen er at Russland forsøkte å påvirke presidentvalget, men at det ikke finnes dokumentasjon på bevisst samarbeid mellom landet og Trumps valgkampmedarbeidere. Rapporten konkluderer ikke på om hvorvidt Trump hindret rettsutøvelse, fordi en sittende president ikke kan tiltales.
  • Trump blir i desember 2019 den tredje presidenten i historien som stilles for riksrett, på grunn av den mye omtalte telefonsamtalen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Det er ventet at han blir frikjent når saken snart skal opp i Senatet.

VERDENS MEKTIGSTE MANN: Donald Trump vant presidentvalget i USA i 2016. Det kom som et sjokk på politiske eksperter, som ikke hadde forutsett at realitystjernen skulle gå av med seieren. Her i Huntington i West Virginia, få dager før valget. (FOTO: Nicholas Kamm / NTB scanpix)

Fred i Colombia

Etter et halvt århundre med væpnet konflikt i Colombia, kom krigens siste dag 23. juni 2016. 260.000 mennesker blitt drept i borgerkrigen mellom regjeringshæren og geriljabevegelsen FARC, som startet i 1964.

  • For første gang på ti år gjør den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen i 2012 et forsøk på å løse konflikten ved å innlede nye fredsforhandlinger.
  • En fredsavtale blir 26. september 2016 signert av Colombias president Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londoño. I november samme år blir en revidert versjon godkjent av kongressen.
  • Den sittende regjeringen, med president Iván Duque Márquez i spissen, får kritikk for å bryte fredsavtalen. I juni 2019 avviser Colombias utenriksminister overfor VG alle anklager om avtalebrudd.

IKKE TILFREDS: Freden kommer ikke uten bismak i Colombia. Her fra protester mot avtalen i november 2016. (FOTO: Guillermo Legaria / NTB scanpix)

Tusenvis av kvinner protesterer

Ved tiårets begynnelse er feminismen utskjelt og upopulær. Så snur det.

  • I 2014 går over 20.000 mennesker i 8. mars-tog i norske byer, mange for å vise motstand mot regjeringens forslag om reservasjonsrett.
  • Kvinner i blant annet Polen, USA og Latin-Amerika protesterer dette tiåret mot forslag om å innskrenke abortlovene.
  • Ni una menos-bevegelsen starter i Argentina, men sprer seg til flere naboland. «Ikke én mindre» er slagordet i opprøret som starter når en 14 år gammel jente blir funnet begravd under kjærestens hus – banket til døde og et par uker gravid.
  • I 2019 sprer en protestsang- og dans seg fra Chile og ut i verden. «Og feilen var ikke min, ikke hvor jeg var, ikke hvordan jeg kledde meg», synger de.
  • Feminismen er elsket og hatet. Den kanadiske professoren Jordan Peterson ble de siste årene en av verdens mest omtalte intelektuelle, med blant annet krass kritikk av hvordan han mener unge vestlige menn blir behandlet av feminister.

VOLDTEKTSPROTEST: Sangen og dansen til en flashmob i Chile har spredd seg til flere land. (FOTO: Javier Torres / NTB scanpix)

Metoo

Høsten 2017 skal en hashtag snu opp ned på livene til kjente, mektige menn.

  • Under valgkampen blir et gammelt opptak av presidentkandidat Donald Trump lekket. «Grab them by the pussy», sier den fremtidige lederen av den frie verden.
  • 21. januar 2017 samles mange millioner mennesker i kvinnemarsjer landet rundt, samtidig som presidentinnsettelsen finner sted i Washington D.C.
  • I løpet av en uke i oktober samme år kommer to store avsløringer om den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein. Innen slutten av måneden kommer over 80 kvinner med anklager mot Weinstein, og han blir sparket av sitt eget selskap. I mai 2018 blir han tiltalt for voldtekt.
  • På Twitter ber skuespilleren Alyssa Milano alle som har kvinner som har blitt seksuelt trakassert eller har opplevd overgrep svare «Me too». Ved starten på det nye tiåret har tweeten fått over 63.000 svar, blant annet fra Uma Thurman, Gwyneth Paltrow og Jennifer Lawrence.
  • I Norge går Arbeiderparti-nestleder Trond Giske og Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise av etter anklager om seksuell trakassering.
  • Metoo-bevegelsen har både samlet og splittet. I flere land har pressen fått kritikk for dekningen av Metoo-saker, også i Norge.

TILTALT: Metoo-bevegelsens startskudd kommer rett etter at filmprodusenten Harvey Weinstein blir anklagd for seksuell trakassering. Her på vei inn til New York-politiet i mai 2018. (FOTO: Spencer Platt / NTB scanpix)

Sosiale medier og Cambridge Analytica-skandalen

Hvor er du akkurat nå? Hva tenker du på? Hvem er du i «Harry Potter»? Hva slags pizza er du? Disse spørsmålene virket uskyldige i 2010. I løpet av tiåret blir det klart hva Facebook egentlig selger: privatlivet ditt.

DEAR MARK: Facebook har vært i hardt vær mot slutten av 2010-tallet. Her har en aktivist på seg en maske som ligner på Facebook-sjef Mark Zuckerberg, i en demonstrasjon for at selskapet skal betale skatt. (FOTO: Yves Herman / NTB scanpix)

De gule vestene

Høye bensinpriser og økte levekostnader driver franskmennene ut i gatene. De tar på seg et klesplagg alle bileiere har, og de gule vestene gir navn til bevegelsen. Den starter for alvor i november 2018, og utvikler seg til et landsomfattende politisk opprør mot president Emmanuel Macron.

  • Demonstrantene fortsetter til tross for at regjeringen i desember 2018 trekker tilbake det upopulære forslaget om høyere drivstoffavgifter.
  • Siden november 2018 er det nesten ukentlige protester med opp mot titusenvis av demonstranter, til tider voldelige. Butikker blir plyndret, biler blir påtent, og flere tusen blir pågrepet, mens politiet på sin side får kritikk for å oppildne til vold.

FYR OG FLAMME: I De gule vestenes protester har butikker blitt plyndret og biler påtent. (FOTO: Alain Jocard / NTB scanpix)

Hundretusener drept i naturkatastrofer

Når vi går inn i et nytt tiår, har rekordstore skogbranner herjet Australia i over en måned. Så langt er 900 boliger tatt av flammene, og 12 mennesker og omtrent 480 millioner dyr har mistet livet.

Millioner av mennesker har de siste ti årene blitt drevet fra sine hjem eller blitt skadet i større naturkatastrofer.

  • Bare tolv dager inn i forrige tiår rammer et kraftig jordskjelv den karibiske øynasjonen Haiti, og 316.000 mennesker mister livet, ifølge myndighetene. Målt i tap av menneskeliv er jordskjelvet en av de verste naturkatastrofene noensinne.
  • Dette tiåret bringer stormer med seg massive ødeleggelser. 8. november 2013 slår en av de sterkeste tropiske syklonene noensinne innover Filippinene. Tyfonen Hayian tar livet av rundt 6000 personer, og rundt tre millioner blir drevet fra hjemmene sine.

Seniorforsker Bjørn Hallvard Samset i CICERO mener dette er tiåret der man ser det forskerne lenge har advart mot, med mer ekstremvær, sterkere stormer og mer tørke.

– Det viktigste er kanskje at det er ingen som er i tvil om at klimaendringene har en finger med i spillet i så å si alle ekstremværhendelsene vi ser. For 10 år siden var forskere forsiktige med å si det – nå ser vi konsekvensene allerede, sier han til VG.

KRISE: Jordskjelvet på Haiti i 2010 er en av de verste naturkatastrofene noensinne, målt i tap av menneskeliv. (FOTO: Juan Barreto / NTB scanpix)

Kina og verden

Dette tiåret må mange land finne ut hvordan de skal forholde seg til Kina. Ingen eksporterer varer for mer penger enn landet, som er en av verdens supermakter og er medlem av viktige samarbeidsforum som G20. For vestlige, demokratiske land kompliseres forholdet av blant annet sensur, menneskerettighetsbrudd og hemmelige interneringsleirer.

  • I 2010 blir den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen og regimekritikeren Liu Xiaobo tildelt Nobels fredspris. Hovedpersonen selv kan ikke møte opp på utdelingsseremonien, siden han har sittet i kinesisk fengsel siden 2008.
  • Kina protesterer mot utdelingen, og hevder at prisen blir gitt til en kriminell. Navnet til Liu blir blokkert i landets sosiale medier.
  • Utdelingen fører til en politisk isfront mellom Norge og Kina, som først tar slutt da en ny avtale kommer på plass i 2016.
  • USA og Kinas forhold tilspisses i slutten av tiåret, men etter en 18 måneder lang handelskrig lover Trump at en «våpenhvile» skal være på plass 15. januar.
  • Opprørene i Hongkong har vart i over et halvt år når det nye tiåret begynner. USAs støtte av demonstrantene blir dårlig mottatt av Kina.

RØMMER FRA POLITIET: Et universitetsområde har blitt en slagmark for konflikten mellom politiet og demonstranter i Hongkong. De siste ukene har nærmere to millioner deltatt i demonstrasjoner mot regimet, som de mener er for lojale mot det kinesiske lederskapet i Beijing. (FOTO: TYRONE SIU / NTB scanpix)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder