Farlig svette: Hetebølge gir smelterekord på Grønland

Hetebølgen som ga rekordvarme flere steder i Europa, beveget seg denne uken nordover til Grønland. Det vil gi målbar havnivåstigning og konsekvenser i tusenvis av år fremover, mener klimaforskere.

Mens vi i Norge har kunnet nyte sommervarme, is, bading og nesten nasjonal temperaturrekord, ser man i andre land med langt mer bekymrede øyne på gradestokken.

De varme luftstrømmene fra Nord-Afrika og Spania som ga hetebølge i Europa forrige uke, har denne uken tatt turen til Grønland. Der er den langt mindre velkommen.

Den anerkjente meteorologen og klimaforskeren Xavier Fettweis ved Universitetet i Liege varslet tidligere denne uken temperaturer på opp mot 25 grader langs kysten.

Onsdag og torsdag har vært de hittil varmeste dagene. Ifølge Fettweis ble det satt rekorder både i temperatur i iskappen og smelting i løpet av et døgn.

I løpet av torsdag alene ble 12,5 milliarder tonn is til vann som rant ut i havet. Det er nærmere enn en milliard tonn mer enn den tidligere rekorden, som ble satt 11. juli 2012.

Til sammen har 45 milliarder tonn is blitt borte på grunn av hetebølgen denne uka, opplyser Fettweis til VG.

– Sommeren 2019 er lik klimaforskernes spådom for 2050 hvis utslippene av klimagasser forblir høye, skriver Fettweis på Twitter.

Meteorologkollega Eric Holthaus ved University of Minnesotas institutt for klimaforskning, slår fast at issmeltingen vil føre til målbar havnivåstigning.

– Denne hetebølgen vil føre til en permanent endring i våre hav som vil vedvare i tusener av år fremover. Vi er i en klimakrise, tvitrer han.

HETEBØLGE: Iskappen på Grønland mistet 12,5 Foto: Lucas Jackson / X90066

les også

Ekstremvarmen i Europa: – Skremmende å se hvor fort det går

Pluss content

– Ikke bra

Den Pulitzer-vinnende vitenskapsjournalisten Laurie Garrett var torsdag i Kangerlussiauq på Grønland for å se på de massive smeltevannselvene.

Professor Kerim Hestenes Nisancioglu ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen (UiB) reiser til Grønland hver sommer.

Han er blant Norges fremste forskere på iskappen der, og mener i likhet med Fettweis det er all grunn til å være bekymret for ukens hetebølge.

– 25 grader er ikke noe man observerer ofte på Grønland. Men nå begynner det å bli 5–6 somre på rad der det har vært temperaturer over 20 grader, sier han til VG.

Hunder trekker en slede gjennom smeltevann på iskappen på Grønlands nordvestlige kyst. Bildet er fra 19. juni i år. Foto: STEFFEN M. OLSEN/Danmarks meteorologiske institutt

– Det er ikke bra, for dette er ikke noe man hadde sett for seg at skulle skje før om 50 år, sier professoren.

Ved UiB bruker de nettopp Fettweis’ modell for å anslå vær og smelting på Grønland, og Nisancioglu mener det ikke er noen grunn til å tvile på anslagene han kommer med.

– Modellen han har laget har historisk sett vist seg å være svært nøyaktig. Men uansett hvor stor usikkerhet det er snakk om her, er alt som ligger rundt 40 gigatonn ekstremt mye, sier han.

GRØNLANDSIS-FORSKER: Professor Kerim Hestenes Nisancioglu ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen. Foto: Privat

Mot rekordår

Grønlandsisen dekker omtrent 85 prosent av Grøndlands landoverflate. På enkelte steder er den over 3000 meter tykk, og smelter hele vil det globale havnivået stige med syv meter. Foreløpig er det heldigvis ingen klimamodeller som spår at det vil skje med det første.

I løpet av 1900-tallet mistet Grønland rundt 9000 milliarder tonn is, noe som utgjør om lag 25 millimeter havnivåøkning. Totalt kreves det rundt 360 milliarder tonn is for produsere en millimeter global havnivåøkning.

Den antarktiske iskappen er langt større. Skulle hele smeltet ville havnivået steget med hele 60 meter. Også der smelter isen langt raskere enn tidligere, men ikke på langt nær så raskt som på Grønland.
Grønland er mye nærmere ekvator og langt mer utsatt enn Antarktis.

– Det har vi sett over flere tiår allerede. Det er virkelig Grønlandsisen som responderer først på klimaendringene, sier han.

Også i juni smeltet verdens nest største iskappe i alarmerende stor fart. Hittil i år anslås det at den har svettet av seg minst 248 milliarder tonn. Ved utgangen av juli i rekordåret 2012, var tallet 250 milliarder tonn.

– Det startet veldig tidlig i år, noe som var en pekepinn på at noe var i gjære. Vi vet aldri om dette er en anomali eller noe som vedvarer, men det kan fort vise seg at 2019 blir et nytt toppår for issmelting på Grønland, sier Nisancioglu.

– Dette legger seg på et allerede negativt budsjett. Tidligere har FNs klimapanel anslått en global havnivåstigning på i verste fall én meter innen 2100. Nå begynner en del av modellene å vise en stigning på opp mot to meter, sier han.

Grønlandsisen kaster store isberg ned i en fjord sørøst i Grønland. Bildet er fra august 2017. Foto: David Goldman / TT NYHETSBYRÅN

– Menneskeskapt

FN-organet Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) sendte forrige uke ut en advarsel i forbindelse med hetebølgen, som rakk å føre til temperaturrekorder i Paris, Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg før den tok turen til Grønland.

Direktør for klima og vann ved WMO, Johannes Cullmann, slår fast at hetebølgen er en konsekvens av menneskelige utslipp.

– Slike intense og utbredte hetebølger bærer signaturen til menneskeskapte klimaendringer. Dette er i tråd med vitenskapelige funn som viser hyppigere, mer langvarige og mer intense varmehendelser mens konsentrasjonen av klimagasser fører til økning i globale temperaturer, sier han.

– WMO forventer at 2019 vil bli blant de fem varmeste årene noensinne registrert, og at perioden 2015–2019 vil bli den varmeste femårsperioden noensinne registrert, sier Cullmann.

I en epost til VG slår Fettweis fast at Det internasjonale klimapanelets (IPCC) anslag for issmelting på Grønland må oppdateres.

– Oppvarmingen av Arktis går mer enn to ganger raskere enn IPCC anslår, og Grønlandsisens bidrag til havnivåstigning må gjennomgås på nytt, sier han.

– Denne smeltehendelsen er et godt alarmsignal om at vi må endre levemåten vår for å hindre global oppvarming, fordi det er mer og mer sannsynlig at IPPCs anslag for Arktis er for optimistiske, sier Fettweis.

HETEBØLGE: Deler av Rhinen i Düsseldorf i Tyskland tørket midlertidig ut som følge av temperaturer på opp mot 42 grader forrige uke. Foto: FRIEDEMANN VOGEL / EPA

– Kan være for sent

FNs anslåtte havnivåstigning på én meter innen 2100 forutsetter at klimautslippene fortsetter å øke. Klarer man å få utslippene ned, kan det være mulig å unngå dette scenarioet.

Om man greier å redde Grønlandsisen er imidlertid et annet spørsmål.

– Det haster uten tvil hvis man skal snu trenden. Jeg er alltid optimistisk, men akkurat når det gjelder Grønlandsisen ser jeg ikke like lyst på det. Den er nok ikke stabil i dagens klima, i alle fall ikke med de smeltetoppene vi har hatt de siste ti årene, sier Nisancioglu.

– Vi begynner nok å nærme oss punktet der det er umulig å snu.

Rettelse: I første versjon av denne saken ble klimaforsker Kerim Hestenes Nisancioglu sitert på at Grønland ligger mye lengre sør enn Antarktis og dermed er mer utsatt for klimaendringer og issmelting. Det riktige er selvsagt at Grønland er mye nærmere ekvator enn Antarktis, og følgelig mer utsatt for klimaendringer. Saken ble rettet klokken 3.august klokken 12.30.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder