ALENE MED ANSATTE: VG har fortalt historien om hvordan barn i barnevernet bor isolert fra andre barn i såkalte enetiltak. Foto: Jørgen Braastad

VG avslører: Barnevernsbarn måtte bo isolert – mot faglige råd

Det lokale barnevernet mente at barna burde bo sammen med andre barn, eller i fosterhjem. Likevel ble det bestemt at de skulle bo med kun voksne ansatte.

Lørdag avslørte VG at antallet barn som må bo isolert i såkalte enetiltak eller alene på en institusjon ment for flere, er mer enn fordoblet de siste fem årene.

Denne formen for omsorg regnes som et av de mest inngripende tiltakene i barnevernet.

Les hele saken: Barna som bor isolert

Nå kan VG avdekke at flere barn er blitt boende isolert – til tross for at hjemkommunen har ment at barnets beste vil være å bo sammen med andre barn eller i fosterhjem.

Kommunen har hovedansvaret for barn i barnevernets omsorg. Men når et barn skal flytte på institusjon eller i et fosterhjem, henvender kommunen seg til det statlige Bufetat, som plasserer barnet.

Barnevernledere i flere store kommuner forteller til VG at en rekke barn er plassert alene – mot deres faglige råd.

  • Stavanger kommune har de siste fem årene hatt 22 barn som har bodd isolert fra andre barn. 17 av barna skulle aldri bodd slik, mener kommunen. Kun i én av sakene ble det søkt om enetiltak på bakgrunn av at barnet selv ønsket det, opplyser barnevernsjef Gunnar Toresen til VG.
  • Bergen kommune har hatt 24 barn i enetiltak mellom 2014 og 2018. Alette Hilton Knudsen, direktør i Etat for barn og familie i Bergen, formidler til VG at «vi mener at hver enkelt flytting må vurderes spesielt, og det er kun i et fåtall saker at vi har vurdert at et enetiltak er det beste for barnet. Men noen ganger har det også vært riktig for barnets beste».
  • I Sandnes kommune har ni barn bodd som eneste barn på institusjon i løpet av de siste fem årene. For syv av barna hadde ikke kommunen søkt om enetiltak. Likevel ble barna boende alene på institusjon i kortere eller lengre perioder. «Dersom barneverntjenesten vurderte at barnets/ungdommens beste var å bo i enetiltak, så hadde vi søkt om enetiltak», skriver leder i Barne- og familieenheten i Sandnes kommune, Silje Nygård, i en e-post til VG.
  • I Kristiansand kommune har 13 barn bodd alene med ansatte de siste fem årene. Kun i to av sakene var dette et ønske fra kommunen selv.

Vi har barn på enetiltak som vi aldri har ønsket at skal være alene, erkjenner barnevernsjef i Stavanger, Gunnar Toresen.

Han påpeker at det ikke går an å finne noen gode argumenter for at flere av disse barn skal bo isolert fra andre barn:

– Det er veldig dyrt, og i de aller fleste tilfellene er det dårlig for barnet. Når vi griper inn, og det ikke blir bedre for barna, gjør det vondt for meg personlig.

Ett barn i enetiltak har en gjennomsnittlig årspris på 6,8 millioner, og kjøpes nesten bare av private aktører.

– Hjerteskjærende

– Vi har besøkt barn som bor alene og isolerte ute i skogen med ansatte. Det er klart at det er hjerteskjærende.

STAVANGER: Gunnar Toresen, barnevernsjef i Stavanger. Foto: Signe Christine Urdal / www.scurdal.com

– Hvordan kan dere se på at barn bor isolert fra andre barn, når dette ikke er barnets beste?

– Jeg skal ikke påstå at kommunen har vært så prektig i dette, men vi er i en situasjon der Bufetat skal bestemme hvor barnet skal bo, sier Toresen.

– I mange saker har ikke kommunen vært klar over at barnet flytter i et enetiltak, fordi barnet plasseres på den eneste institusjonen som er tilgjengelig. Da har vi først i etterkant av flyttingen sett at barnet faktisk bor alene.

BARNEVERNSJEF: Monica Brunner, barnevernsjef i Kristiansand. Foto: Tomm W. Christiansen

– Bekymret for at barna ikke har så mye å si

Kristiansand kommune vil også at denne praksisen skal komme frem:

– Barneverntjenesten i kommunen har for flere av ungdommene ønsket flere barn inn, men det har ikke skjedd, sier Monica Brunner, barnevernleder i Kristiansand.

– Kan dere si nei til Bufetat, dersom dere mener at tiltaket ikke er riktig for barnet?

– Dersom vi er skeptiske til at tiltaket er barnets beste, ber vi Bufetat om å komme med et nytt tiltak. Men det krever erfaring og mot å stå opp mot et stort system, sier Brunner.

Hun fortsetter:

– Jeg er nok bekymret for at barna ikke har så mye å si, og at Bufetat har all makt i dette.

Barnevernet i Kristiansand oppgir til VG at deres erfaring er at det ikke hjelper å klage på tiltakene fra Bufetat – men sier de likevel vil bli flinkere til å gjøre det i disse sakene.

– I strid med regelverket

Heller ikke internt i Bufetat er dette en ukjent problemstilling. I et notat fra Bufetat region sør, som VG har fått innsyn i, står det: «Regionen anser at det er flere ungdommer i enetiltak som kunne vært plassert sammen med andre ungdom».

Denne praksisen mener jurist i Unicef, Marthe Sleire Engedahl, er i strid med regelverket:

– Dersom det er slik at barn plasseres i enetiltak når lokalt barnevern mener barnets beste er å bo med andre barn eller i fosterhjem, er det i åpenbar strid med Barnevernlovens formål, sier Engedahl, som tar forbehold om at de utelukkende kjenner saken fra VG.

– For å spare penger

Barnevernssjefen i Stavanger mener mangel på institusjonsplasser er hovedårsaken til at barn bor isolert – mot faglige råd.

– For å spare penger har Bufetat siktet på å ha så få langsiktige kjøp av institusjonsplasser som mulig. Når det da blir endringer i etterspørselen, blir etaten tvunget til å gjøre dyre enkeltkjøp – som ofte blir enetiltak, sier Toresen.

– Kan ikke dere som kommune takke nei til dette?

– Vi kan si nei til en institusjonsplass, men da får vi ikke noe annet. Du har armen på ryggen. Det er systemet vi krangler med. Kommunene har ikke vært på jakt etter enetiltak, men institusjonsplasseringer som ikke finnes.

BARNEOMBUD: Inga Bejer Engh sier at de har sett at enetiltak opprettes uten gode faglige vurderinger. Foto: Line Møller

– Rigid system

Jurist og tidligere regiondirektør i Bufetat, Geir Kjell Andersland, har jobbet med mange barnevernssaker i Fylkesnemda. Han kaller det et rigid system:

– Bufetat kommer bare med ett forslag til plassering for barnet. Vi kunne ønsket oss flere alternativer. Mitt inntrykk er at det kommunale barnevernet også er bekymret – de føler seg prisgitt dette ene tiltaket som blir foreslått, sier Andersland.

I et prosjekt Barneombudet jobber med, har de gjort funn som bekrefter praksisen VG nå kan avdekke.

– I mange saker finner vi ikke spor av faglige vurderinger på hvorfor barn har havnet i enetiltak. Dette er et svært inngripende tiltak, og det må foreligge gode faglige begrunnelser, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Bufetat: – Opplever et godt samarbeid

Fungerende regiondirektør Mariannne Kildedal i region vest svarer på kritikken i en e-post til VG. Bergen, Stavanger og Sandnes er underlagt denne regionen.

«Vi er enige med kommunene i at antall barn som har bodd i enetiltak har vært for høyt de siste årene. Vi har de siste dagene gått gjennom mange av sakene vi har hatt med enetiltak for ungdom i Stavanger, og det vi finner der, samsvarer ikke helt med opplysningene barnevernslederen i Stavanger har gitt VG. Vi har vært i dialog med dem om dette, og vi er enige om at dette er krevende, og vi har et felles ønske om å sette oss sammen for å gå gjennom sakene.

Vi har over år hatt tett og løpende dialog med Bergen kommune om alle plasseringer i institusjon, og da også barn plassert i enetiltak. Kommunen har i noen saker beskrevet ønske om enetiltak i søknader om institusjonsplass og i møter om enkeltbarn. I noen tilfeller har barn som skulle bo i gruppetiltak bodd alene, i påvente av at andre barn skulle flytte inn. Så har det tatt lengre tid enn ønskelig før ny innflytting.

Vi har også hatt kontakt med Sandnes kommune om dette, og oppfatter at vi er enige om at det er flere grunner til at ni barn fra kommunen i perioder har bodd alene. Vi opplever at vi har et godt samarbeid med Sandnes kommune i enkeltsakene».

– Vi har ikke mottatt klager

Bufetat region sør har ikke mottatt klager fra kommunene. Kristiansand kommune er underlagt denne regionen. Direktør i regionen, Ellen Ølness Nadim, skriver i en e-post til VG.

«Vi har ikke mottatt klager fra kommuner som mener at vi har valgt enetiltak der det er søkt om gruppetiltak.

I praksis velges oftest tiltak til ungdom som ikke kan nyttiggjøre seg av det ordinære tjenestetilbudet vårt i samarbeid mellom barneverntjenesten i kommunen, psykisk helse og Bufetat. Her kommer det frem vurderinger om at ungdommene trenger skreddersydde tiltak med høy bemanningsfaktor. Av ulike årsaker kan det likevel skje at ungdommer har bodd alene på institusjon som er et gruppetiltak, og der intensjonen har vært at det skal bo flere ungdommer. Bufetat har, sammen med kommunen, da gjort løpende vurderinger.

Vi mangler ikke tiltak – men vårt ordinære tiltaksapparat, inkludert de private rammeavtaleplassene vi har hatt, har for enkelte ungdom vist seg å ikke tilfredsstille de rammene som våre samarbeidspartnere har etterspurt

Etter loven er det Bufetat som beslutter hvilken institusjonsplass som skal tilbys til det enkelte barn. Dersom kommunen mener at et tiltak er ulovlig eller uforsvarlig skal, og bør de, klage til Fylkesmannen. Vi har ikke mottatt noen klager fra kommunen, og vår erfaring er at vi og kommunal barneverntjeneste kommer til enighet om valg av institusjonsplass».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder