ARBEIDSPLASSEN: Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil kartlegge maktstrukturer på norske arbeidsplasser. Her møter han  fagforeningsmann Joachim Espe på byggeplassen til det nye Nasjonalmuseet i Oslo.
ARBEIDSPLASSEN: Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil kartlegge maktstrukturer på norske arbeidsplasser. Her møter han fagforeningsmann Joachim Espe på byggeplassen til det nye Nasjonalmuseet i Oslo. Foto: Hallgeir Vågenes

Vil kartlegge hvem som har makt i arbeidslivet

NYHETER

Rødt henter inspirasjon fra et gammelt Høyre-vedtak når de nå foreslår å se på strukturer og maktbalansen i arbeidslivet. De får støtte fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. - Unødvendig, sier Høyre.

Publisert: Oppdatert: 03.10.18 07:58

– I Norge har arbeidsfolk tradisjonelt hatt mer makt enn i mange andre land, men nå er ting i endring. Vi ser «Kjosifisering» med bruk av kreative selskapsstrukturer for å slippe unna arbeidsgiveransvaret, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Som partiets eneste stortingsrepresentant fremmer han et forslag om en såkalt maktutredning i arbeidslivet, på Stortingets første dag etter den høytidelige åpningen tirsdag. Rødt-lederen vil fremme forslaget på vegne av Rødt, SV, Senterpartiet og Ap.

– Stadig flere jobber i franchise-selskaper som Rema 1000, med fagbevegelsen på gangen. Bruk av konsulenter, outsourcing og innleie har endret mange arbeidsplasser på kort tid. Organisasjonsgraden er på vei ned, sier Moxnes.

Partiene vil undersøke hvordan de endringene han beskriver har påvirket maktbalansen, og hvilken rolle EU og EØS-avtalen har spilt inn.

Får rød-grønn støtte

– Dette forslaget er omtrent identisk med det Arbeiderpartiet sitt landsstyre vedtok forrige uke, så når Rødt foreslår Ap-politikk vil vi selvsagt støtte det, sier arbeidspolitisk talsperson i Ap, Arild Grande.

I likhet med Rødt mener de det skjer drastiske endringer i arbeidslivet:

– Arbeidsgivere kvitter seg med sitt arbeidsgiveransvar. Vi ser en «amerikanisert» ledelse med mer press på arbeidstakere og deres ytringsfrihet, samt økt overvåkning.

Også SV og Senterpartiet stiler seg bak forslaget.

– Vi kommer til å stemme for et slikt forslag. Vi vil gjerne ha på bordet hva det vil ha å si at regjeringen gir partene i arbeidslivet mindre innflytelse i de fleste ekspertutvalg som nedsettes, sier Solfrid Lerbrekk i SV.

– Senterpartiet er selvsagt med på forslaget. Dagens frie arbeidsinnvandring fra EØS-området forrykker maktforholdene i stadig flere yrker, noe som presser lønns- og arbeidsvilkår nedover, da øker forskjellene, sier Per Olaf Lundteigen i Sp.

De fire partiene mener derfor en utredning er nødvendig å innhente mer kunnskap for å treffe nødvendige politiske tiltak.

Høyre: - Norge helt i front i arbeidslivet

Høyres representant i arbeidskomiteen, Heidi Nordby Lunde, sier regjeringen allerede er i gang med å utrede forhold i arbeidslivet, som blant annet tar for seg ansettelsesmodeller i Norwegian og andre selskaper.

– Å utrede dette nok en gang virker unødvendig, sier hun.

– Etter fem år med borgerlig regjering slår Statens arbeidsmiljøinstitutt fast at Norge fortsatt er helt i front når det gjelder arbeidsmiljøstandarder. Arbeidslivsundersøkelser viser at ni av ti arbeidstakere er fornøyd med jobben sin, legger hun til.

Heller ikke Frp mener det er grunn til bekymring:

– Norsk arbeidsliv er ikke brutalt og dårlig. Tvert imot har vi et av verdens beste forhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Likevel er det enkelte deler av arbeidslivet som bekymrer meg, sier Erlend Wiborg (Frp).

Han sier de er opptatt av maktbalansen i arbeidslivet, men ikke har tatt stilling til Rødts forslag.

Høyre-inspirert

Moxnes sier Rødt har tatt inspirasjon fra Stortingets forrige maktutredning i 1996. Et forslag som ble fremmet av daværende Høyre-leder Jan Petersen.

– Bakgrunnen for Høyres forslag den gang var å forebygge den maktkonsentrasjonen vi den gang så mellom Arbeiderpartiet og LO i arbeidslivet. Jeg kan ikke se at vi har fått nye maktkonsentrasjoner som gjør det nødvendig med nye tiltak, sier Nordby Lunde.

– Rødt, Ap og SV har varslet en rekke forslag i høst som vil gi mer makt til LO på arbeidsplassen. Det betyr å stramme til og gjeninnføre en vetorett til LO som er like problematisk i dag som det var den gang, sier hun videre.

– At Høyre ikke støtter forslaget må bety at de er redd for hva som kan komme frem. De burde være opptatt av å få mest mulig kunnskap, sier Grande i Ap.

Her kan du lese mer om