Slår alarm om frafall: Mange orker ikke mer frivillighet

Mange frivillige ledere orker ikke mer. Folk blir hjemme fremfor å delta. Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) slår alarm på vegne av rundt 450.000 medlemskap.

Både barneminister Kjersti Toppe (Sp) og kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har nylig mottatt en dyster rapport fra LNU.

Der skriver landsrådet og leder Margrete Bjørge Katanasho (27) at ett ord går igjen for å beskrive situasjonen:

Mangel

– Pandemien har skapt mangel, det slår denne rapporten fast: Mangel på aktive medlemmer, mangel på frivillige, mangel på folk til verv, mangel på ressurser som tid og penger, og mangel på kompetanse og kultur, beskriver Katanasho.

– Uansett hva utfordringen er, så snakker de fleste om at belastningen, eller frykten for belastning på frivillige er til stede, heter det rapporten.

Nå etterlyser LNU politisk støtte for at barne- og ungdomsorganisasjonene skal komme seg tilbake til dit de var før pandemien. 

Mistet sin plass i samfunnet?

I en større VG-sak om den betydelige flukten fra fritidsaktiviteter, sa Katanasho i midten av mars at det har vært vanskelig å rekruttere nye medlemmer etter pandemi-frafallet, samt stor slitasje på mange ildsjeler.

I rapporten som nå er overlevert regjeringen, spør LNU om frivillighetens eksistens er i fare.

– Kan frivilligheten ha mistet sin plass i samfunnet?

Det spør landsrådet med bakgrunn i at flere organisasjoner merker et mye lavere engasjement enn før pandemien.

– Og hvordan skal man nå ut til unge som har fått sin fritid begrenset i flere år, og som nå har en annen forståelse og kultur for hva de kan gjøre på fritiden? spør Katanasho.

– Nådeløs pandemi

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) tar tilbakemeldingene fra frivillighets-Norge på alvor.

Hun kaller barne- og ungdomsorganisasjonene for helt nødvendige aktører i samfunnet.

– Pandemien var nådeløs for alle, men vi vet at den rammet ekstra hardt mulighetene barn og unge hadde til å treffes og ha en meningsfull hverdag. LNU ønsker seg blant annet flere frie midler og enkle, forutsigbare og ubyråkratiske endringer for å forbedre situasjonen. Det har vi stor forståelse for, skriver Trettebergstuen i en e-post til VG.

Hun minner om at paraplyorganisasjonen for barne- og ungdomsorganisasjonene har fått full momskompensasjon i to år. I tillegg er det gitt mulighet til å omdisponere penger som ikke ble brukt til normal aktivitet.

Statsråden snakker om en større satsing for å få opp deltagelsen blant barn og unge – uavhengig av foreldreøkonomi og bosted.

Mer gjerrige på tidsbruk

I rapporten fremgår det at mange har blitt mye mer prioriterende i hva de blir med på.

Og veldig mange som ble mye hjemme under pandemien – med mye skjermtid og andre hjemlige sysler, har blitt igjen hjemme også etter årene med corona.

Les også

Mange unge flytter treningen fra idrettslag til treningssenter

ÅRVOLL (VG) Tenåringer veksler mellom treningsapparater og ser seg i speil.

LNU skriver avslutningsvis i sin rapport:

«De store funnene i undersøkelsen er blant annet at det er en stor andel av organisasjonene som har en nedgang i medlemstall. Dette kan påvirke deres grunnlag for aktivitet, økonomi og videre rekruttering. Det er en nedgang i rekruttering, og flere organisasjoner sliter med å fylle verv i utvalg og styrer.»

Margrete Bjørge Katanasho forteller VG at hun i møtene med regjeringens to fagstatsråder med ansvar for barn og unges organisasjoner, la vekt på å beskrive den tøffe tiden etter pandemiårene.

– Fikk forståelse

Konkret la hun frem et behov for en økning i grunnstøtten fra 160 millioner til 180 millioner kroner på statsbudsjettet for 2024.

– Jeg opplevde at både Kjersti Toppe og Anette Trettebergstuen hadde forståelse for vår krevende situasjon. Men nå er jeg spent på om det følges opp av politisk handling, og ikke bare ord, sier LNU-lederen til VG.

Kulturminister Trettebergstuen forteller at det jobbes med en strategi for å øke deltagelse og aktivitet blant barn og unge.

– Sammen med frivilligheten vil vi finne varige løsninger og legge en skrittvis plan for å få deltagelsen opp og priser og utstyrspress ned. Vi gir også 100 millioner kroner mer til idretten – som er den fritidsaktiviteten flest barn og unge driver med, skriver Trettebergstuen til VG.

Hun forhåndsvarsler også en gjennomgang av regjeringens ulike virkemidler – får å bruke disse mest mulig samordnet og fornuftig.

– Deltagelse er også et av flere temaer i kulturfrivillighetsstrategien som kommer denne våren, minner kultur- og idrettsstatsråden om.