FULL LØNN: I Norge får du full lønn når du er syk. De første 16 dagene tar arbeidsgiver regningen, etterpå betaler staten.
FULL LØNN: I Norge får du full lønn når du er syk. De første 16 dagene tar arbeidsgiver regningen, etterpå betaler staten. Foto: SHUTTERSTOCK

Sykelønnsordningen kan bli endret

NYHETER

To eksperter foreslår konkrete endringer i den norske sykelønnsordningen i kjølvann av tallene som viser at Norge har flest sykedager i Skandinavia.

Publisert: Oppdatert: 03.06.18 19:11

Seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret i Oslo har forsket på sykelønnsordningen i Norge.

Han sier vi vanskelig kommer utenom at den gode sykelønnsordningen bidrar til at vi har høyere sykefravær enn eksempelvis svenskene og danskene.

– Det er godt dokumentert at nivået på sykelønnsordningen påvirker sykefraværet. Den norske sykelønnsordningen er meget god og fraværet påvirkes av det.

Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen dro i VG fredag opp en debatt om sykelønnsordningen. Hun viste blant annet til tall som forteller at:

  • I Norge er en arbeidstager sykmeldt i snitt 14,8 dager i året.
  • I Sverige er en arbeidstager sykmeldt i snitt 11,9 dager.
  • I Danmark er arbeidstagerne sykmeldte i snitt 8,5 dager i året.

Madsen viser til at kostnaden for staten og arbeidsgiverne er 69,6 milliarder kroner i året. Virke ønsker ikke å innføre en karensdag, hvor den syke mister lønn første sykedag, slik man har i Sverige, men mener at du i fremtiden bare bør få 80 eller 90 prosent av lønnen når du er syk.

Tall fra SSB viser at sykefraværet i Norge har steget til 6,5 prosent i 4. kvartal 2017. Markussen sier det fortsatt er stor politisk motstand mot å støtte innføring av karensdag eller kutte i sykelønnen.

– Det er foreløpig et overveldende flertall på Stortinget som ikke vil kutte i kompensasjonsgraden, så det blir ingen endringer når det gjelder karensdag eller å redusere sykepengene til eksempelvis 90 prosent. Men sykelønnsordningen er mye mer enn det, sier han.

Les også: Trygdesvindel for 50 mill.

Han og kollegaen Knut Røed har to forslag til andre endringer:

– Det ene er å gi arbeidsgiver bedre incentiver til å få de som er syke tilbake i jobb. I dag betaler arbeidsgiver de 16 første dagene av sykemeldingen. Etter det har de ingen økonomiske incentiver til å få de syke tilbake; staten tar regningen resten av året.

– Vi mener derfor at arbeidsgiverperioden bør kuttes fra 16 til 7 dager, men at de betaler 20 prosent gjennom resten av sykeperioden. Slik vil bedriftene få større interesse av aktivt å jobbe for å få deg tilbake i jobb.

– Det andre som kan gjøres er gi sterkere incentiver til gradert sykmelding. Det kan gjøres i kombinasjon med å kutte ned perioden du kan være sykmeldt fra 12 til ni måneder og la folk som går på gradert sykmelding lenger sykeperiode. Eksempelvis kan en som er 50 prosent syk og 50 prosent på jobb, ha dobbelt så lang sykeperiode: 18 måneder.

– Det er et forslag basert på kunnskap om at de som har gradert sykmelding, altså de som beholder kontakten med jobben og jobber litt, mye lettere kommer tilbake i jobb enn de som ikke har slik gradert sykemelding.

Han sier å kutte fra 12 til ni måneders sykmeldingsperiode, vil presse frem en avgjørelse tidligere.

– Fra 7–8 måneders sykdom til ett år, er det få som kommer tilbake i jobb. Men så gjør friskmeldingen et hopp når du har vært syk i 12 måneder, altså når du mister sykepengene.

– Koster ikke noe

Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i tankesmien Civita, mener Norge har så mye høyere sykefravær enn Sverige og Danmark fordi det ikke koster noe å være borte.

– Hovedgrunnen er at det ikke har noen kostnader for de fleste mennesker å være borte fra jobb hvis de er syke. Det betyr ikke at de jukser, men når man først er syk bruker man lengre tid på å komme tilbake, sier han til VG.

Han peker på at det ikke er det egenmeldte sykefraværet, som man kan jukse med, som er hovedårsaken til at vi har høyere fravær.

– Det er det mer varige sykefraværet, sier Riekeles.

Arbeidsgiver betaler de første 16 dagene, etter det tar staten over i inntil ett år.

– Ikke hast

– Arbeidsgiver har ikke hast med å få deg tilbake når det er gått 16 dager. Det er heller stikk motsatt. Når hverken arbeidstager- eller giver tjener på at du kommer raskt tilbake er det ikke overraskende at man får lenger sykefravær, sier samfunnsøkonomen.

Han har foreslått at man får 80 prosent av lønnen under sykdom og at arbeidsgiver betaler for eksempel 40 prosent under hele sykeperioden fremfor alt i 16 dager.

– Det blir i snitt en like stor kostnad for arbeidsgiver, sier Riekeles samtidig som det er i begge parters økonomiske interesse at man kommer raskt tilbake i jobb.

– Hvorfor gjør ikke politikerne noe med sykelønnsordningen?

– De vil ikke gjøre ting som er upopulære og hittil har vi hatt mer enn nok penger. Men fremover må det gjøres harde prioriteringer, mener Riekeles.

Erlend Wiborg (Frp), leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, sier hans parti har lovet velgerne å ikke røre nivået på sykelønnsordningen i inneværende periode, men at det kan komme endringer i fremtiden.

– Frp har nedsatt et utvalg som jeg leder og som går gjennom mange velferdsordninger, blant annet sykelønn. Vi har en bred prosess i partiet, men det er for enkelt å tro at hvis man kutter litt i utbetalingene så vil det automatisk løse alle problemer, sier han til VG.

– Tør dere ikke å røre sykelønnsordningen fordi dere frykter å ikke bli gjenvalgt?

– Nei, jeg mener partiene må gjøre sine egne vurdering og Frp har frem til nå valgt å ikke røre den i fire år, sier Wiborg.

– Jeg mener debatten bør løftes litt slik at den ikke bare handler om karensdager eller kutt i nivået, men at man ser på hele innretningen og kontrollsystemene man har. Det er det vi gjør.

Her kan du lese mer om