Stine (26) fikk sjelden kreft kun uker etter fødsel
26-åringen fra Ørland hadde bare vært mamma i noen få uker da hun fulgte magefølelsen og tok en graviditetstest som var positiv. – Hvert fiber i kroppen min sa at «dette stemmer ikke».
I mai blir Stine Ekseth (26) og samboeren Jonas Løseth (27) fra Ørland i Trøndelag foreldre til lille Matheo.
Svangerskapet har vært fint – og normalt. Fødselen likeså. Matheo er en blid og frisk liten baby.
Men 10 uker uti den nye tilværelsen får den lille familien livet snudd på hodet.
Stine er hjemme og rydder på badet når graviditetstestene dukker opp.
– Jeg fikk en magefølelse om at jeg burde ta en. Jeg følte meg kanskje litt rar i kroppen, jeg vet ikke, forteller hun.
Positiv.
– Jeg fikk det ikke til å stemme. Hvert fiber i kroppen min sa at «dette stemmer ikke».
Det gjorde det heller ikke.
Trykket på «den store, røde knappen»
Stine fikk en legetime, og ble sendt videre til St. Olavs hospital for blodprøver den 1. august.
Dagen etterpå fikk hun vite at verdiene av HCG, et hormon som produseres i kroppen hos gravide, var mye høyere enn de skulle.
– Det var da de trykket på den store røde knappen, forteller hun.
Allerede 3. august, to dager etter den første timen på St. Olavs hospital, sitter Stine, Jonas og lille Matheo i en fullpakket bil gjennom natten på vei til Oslo og Radiumhospitalet, der ekspertisen er.
Det måtte gå fort, og familien ante ikke hvor lenge de kom til å måtte bli borte fra hjemmet, familie og venner i Ørland.
Stine blir raskt satt på en cellegiftcellegiftmedisin som brukes for å svekke og drepe kreftceller i lav dose i sprøyteform, og HCG-verdiene synker. Det er et godt tegn.
Det går kort tid før hun får påvist choriokarsinom, en svært sjelden type morkakekreft. Den har ikke spredd seg.
Vil dele historien
– Surrealistisk, sier Stine om kreftbeskjeden i dag.
Nå forteller hun historien sin i VG i håp at andre som skulle bli rammet av samme diagnose kan finne en historie fra noen som har vært gjennom det før dem.
– Googler man for eksempel brystkreft finnes det mange historier. Med morkakekreft er det få, og man føler seg kanskje derfor mer alene om sykdommen, sier hun.
Dette er morkakekreft
Overlege og PhD Olesya Solheim er leder ved Nasjonal behandlingstjeneste for malign trofoblastsykdom malign trofoblastsykdom kreftsvulst som utgår fra morkakens celler under graviditetved Radiumhospitalet i Oslo og kjenner alle som er behandlet for dette i Norge de ti siste årene.
Hun forteller om sykdommen:
- Det er en svært sjelden kreftform som statistisk rammer mellom 10 og 20 kvinner i Norge årlig.
- Rundt 50 kvinner opplever derimot molasvangerskapmolasvangerskapTilstand der svangerskapet fra start utvikles unormalt, og det ikke dannes foster, morkake, fostervann og fosterhinne som det normalt skal. Kan ubehandlet utvikles til kreft., som potensielt kan gi opphav til morkakekreft.
- Alle går under samlebetegnelsen trofoblastsykdommer, svulster som oppstår i forbindelse med graviditet, og utgår fra morkakevev.
- De aller fleste blir friske etter utskrapning av mola, vevet som dannes. Enkelte blir friske etter en spontanabort. For mellom 10 og 20 kvinner i året, utvikler imidlertid vevet seg til å bli en kreftsvulst.
- Det betyr at de som rammes, har vært eller er gravide. Felles for de fleste, er at de er unge, fertile og ønsker seg barn.
- Prognosene er svært gode, og ingen har dødd av denne kreftformen i Norge siden 2000.
– Kvinner som kommer til oss, har veldig liten kjennskap til dette, sier Solheim.
At Stine nå velger å dele sin historie, synes hun er viktig.
– Vi har laget flere brosjyrer og har informasjon på nett, men unge kvinner er vanskelige å nå. Det er viktig at de har hørt om dette, og vet hva de kan gjøre, sier Solheim.
Fordi de som ofte rammes av sykdommen er unge kvinner som ønsker å få barn og er blitt gravide, tror hun de også raskt legger den bak seg etter friskmelding når de senere lykkes i å få barn og tar fatt på det nye livet.
Derfor er det kanskje heller ikke så mange som forteller om det de har opplevd, tror overlegen.
Oppdaget tidlig – ved en tilfeldighet
Hverken Stine, familien eller vennene hennes hadde hørt om krefttypen før den plutselig rammet henne selv. I brosjyrer kunne Stine lese om symptomer som å hoste blod ved tilfeller der kreften har spredd seg til lungene. Slik var det ikke for henne.
– Jeg oppdaget det veldig tidlig, men også veldig tilfeldig. Jeg vet ikke hvor langt det kunne gått hvis jeg ikke hadde fulgt magefølelsen og tatt den graviditetstesten, sier hun.
Hun har etter hvert blitt satt på sterkere cellegiftkurer. I november begynte håret å falle av, og hun bestemte seg for å barbere det bort. Som frisør var hun spent, men nå trives hun best uten parykk.
– Det er mer praktisk i forhold til deg også, egentlig, sier hun, og ser på Matheo.
Han likte godt å lugge i det lange håret hennes.
Lite dødsangst
I en leilighet i Oslo forsøker familien å opprettholde en viss normalitet i hverdagen, til tross for Stines hyppige cellegiftkurer.
Annenhver uke bor hun to netter på sykehuset mens hun får cellegift.
Stine synes hun har tålt cellegiften relativt godt og har kommet seg raskt etter kurene.
Prognosene er gode.
Slik det ser ut nå, er hun ferdig med behandling og får reise hjem i månedsskiftet januar/februar.
Snart teller de seks måneder i hovedstaden – 570 kilometer unna alle de er glad i, med lille Matheo som vokser veldig fort og er blitt åtte måneder.
I dag håper og tror Stine at hun blir helt frisk, samtidig som hun forsøker å ikke fokusere for mye på det og tar en beskjed om gangen.
– Jeg har ikke lest eller spurt for mye om det. Vi har tatt imot det vi har blitt fortalt og forholdt oss til det. Det tror jeg har vært lurt, sier hun.
Hun har ikke kjent mye på dødsangst.
– Jeg tror jeg har unngått den verste angsten og frykten. Begynner man å google, havner man fort i et «rabbit hole». Når vi har forholdt oss til det Olesya og sykepleierne har sagt, har det holdt.
– Ta den testen
På TikTok har Stine delt flere videoer om sykdommen. En av dem er sett av over 90.000. Få har hørt om dette, og deler lykkønskninger i kommentarfeltet.
Hun håper at det skal bli mer kjent informasjon om morkakekreft.
– Siden dette er en målbar krefttype, tenker jeg også at man bør følge magefølelsen og ta den testen. Heller en gang for mye, sier hun
– Alle vennene mine som har vært gravide, de har jo tatt en test etterpå bare for å være sikre, selv om sannsynligheten jo er veldig, veldig liten.
Tre råd for å oppdage trofoblastsykdommer
Selv om sykdommen er sjelden, kan den enkelt oppdages med enkle grep.
– Gå til gynekolog, ta ultralyd og mål HCG. Da vet du at alt er normalt. Og skulle det være noe, er det bedre jo tidligere du kan sette i gang behandling, forklarer Solheim ved Radiumhospitalet.
Dersom kvinnen ikke oppdager at noe er galt selv, kan trofoblastsykdom oppdages ved blodprøver man rutinemessig tar under svangerskap eller ved ultralyd, der man vil se at det ikke er noe foster.
HCG er også det de måler for å følge opp pasientene som går på cellegift. Det skal senke HCG-nivåene i blodet, forklarer Olesya. Til slutt får pasientene vanligvis to cellegiftkurer etter at HCG-nivåene er som de skal, slik at man kan være hundre prosent sikker.
– Hvordan oppdager kvinnene dette selv?
– Man føler seg gravid, og har alle symptomene – inkludert positiv test. Men så føler man kanskje at noe ikke stemmer, eller begynner å blø, forklarer Solheim.
Kvinner kan også ha plager som vanligvis forbindes med svangerskapsforgiftning, som ekstrem kvalme og oppkast.
Det kan også være tilfeller av at svulstvevet fra en tidligere befruktning blir liggende «i dvale», mens man har et vanlig svangerskap parallelt, men at det utvikler seg og man oppdager dette først etter fødsel. Det kan være tilfelle for Stine, sier Solheim.
– Det er vanskelig for en ung kvinne som nettopp har født og er i ammetåken at hun har en kreftsvulst hun kan dø av, og skal få cellegift. Dette skjer kanskje en gang hvert tredje år, sier Solheim.
Gode prognoser
Men prognosene er svært gode, selv om svulstene som kan utvikle seg vokser veldig raskt, i likhet med et foster, forteller hun. Vanligvis tar det mindre enn 24 timer fra det oppdages hos en pasient og til de er på Radiumhospitalet for behandling.
Solheim er glad for at hun kan fortelle pasientene at de kommer til å bli friske. De må imidlertid forberede seg på minst fire-seks måneder med cellegiftbehandling.
– Er det noe som kan forklare hvorfor noen får trofoblastsykdommer?
– Vi sier at dette er helt tilfeldig. Av alle pasientene, har jeg kun hatt én norsk kvinne som har hatt tre slike svangerskap. Og hun hadde vanlige svangerskap i mellomtiden.
Årsaken kjenner man heller ikke.
– Men vi vet at eldre kvinner og veldig unge kan ha litt økt risiko. Men når det kun er snakk om 50 kvinner i året, er det en veldig sjelden sykdom, sier hun.
