Økning av plastisk kirurgi bekymrer: − Vi mangler kunnskap

Det har vært en drastisk økning i plastisk kirurgi under coronapandemien. Nå vil Helse- og omsorgsdepartementet finne ut mer.

Menn og kvinner legger seg under kniven i søken etter det «perfekte» ytre. VG har innhentet tall fra store norske klinikker og snakket med flere som har opplevd økt utseendepress det siste året.

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke ved Helse- og omsorgsdepartementet er bekymret for den psykiske helsen til befolkningen under pandemien.

– Det er ingen tvil om at coronapandemien har ført til en ekstra belastning hos folk, sier hun.

Se saken øverst i artikkelen.

– Flere av dem vi har vært i kontakt med sier at det å være mye inne har påvirket selvbildet deres i stor grad. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Det kan jeg forstå veldig godt. Det er ikke vanskelig å se for seg at man opplever det slik når man ikke har den sosiale kontakten lenger. Vi er bekymret for hvilken belastning de strenge smitteverntiltakene har for den psykiske helsen. Vi er nødt til å kartlegge omfanget av dette og hvilke konsekvenser pandemien har medført, sier hun til VG.

Ekspertutvalg med Peder Kjøs i spissen

Psykolog Peder Kjøs skal nå lede et utvalg som skal se på konsekvensene for den psykiske helsen av coronapandemien. De skal levere en rapport innen 30. april hvor de skal komme med konkrete forslag til hvilke tiltak som bør iverksettes og hvor innsatsen bør styrkes.

– De skal gå gjennom det vi har av forskning på dette, og så skal de hente inn erfaringer og snakke med blant annet fagfolk og pasienter. Kjøs har vært aktiv i debatten og er en engasjert psykolog med god fagkompetanse, sier Jahrmann Bjerke.

Det ble i fjor gjennomført en befolkningsundersøkelse (HUNT). Den viste ingen økning i psykiske lidelser i befolkningen som følge av coronapandemien, men Jahrmann Bjerke poengterer at undersøkelsen ble avsluttet i september.

– Vi mangler kunnskap på dette området og frykter langtidskonsekvenser, noe som gjør denne undersøkelsen viktig å gjennomføre, sier hun.

– Ikke overrasket

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er ikke overrasket over økningen i plastisk kirurgi.

– Vi har hørt om dette, sier han, og peker på flere mulige årsaker til økningen.

Se hvilke årsaker han mener står bak her:

– Mange tror de som opererer seg er realitydeltagere

Kirurg Lars Haukeland ved Klinikk Haukeland vil understreke at det ikke bare handler om den psykiske helsen når noen ønsker å operere seg, men at det er flere ulike årsaker til at noen velger å gjennomføre et kosmetisk inngrep.

– Mange tror at de fleste som opererer seg er realitydeltagere. Det er feil. Flertallet av våre kunder er fra 30-årene og utover, sier han.

Haukeland sier videre at de som kommer til konsultasjon får en grundig gjennomgang av mulige komplikasjonsfarer og informasjon om hele prosessen.

– Vi kjører ikke psykologvurdering på alle pasienter som kommer inn, men vi skaper en realistisk forestilling om hva de kan forvente, og gir de en vurdering ut ifra deres alder og ønsker.

Han er likevel klar på en ting:

– Hvis du er i tvil om du skal opereres, er det et sikkert tegn på at du skal la være.

– Forskning knytter plastisk kirurgi med psykiske plager

Internasjonal forskning viser at en stor andel av dem som oppsøker plastisk kirurgi har psykiske plager.

– Det er enkelte studier som viser at i overkant av 40% av de som oppsøker plastisk kirurgi har en historie med psykiske plager, særlig angst og depresjon, sier avdelingsdirektør for helsefremmende arbeid ved Folkehelseinstituttet, Øystein Vedaa.

– Generelt synes jeg det er uheldig at så mange går med ønske om å endre på utseende sitt, sier Vedaa.

– Er dere i FHI bekymret?

– Vi er bekymret for den økte rapporteringen av psykisk plager blant unge og i befolkningen generelt sett under pandemien, sier han.