Adoptert fra Sør-Korea anmelder Norge for menneskehandel

Søndag avslørte VG ulovlige adopsjoner fra Sør-Korea. Mandag anmeldte adopterte Uma Feed (40) staten og adopsjonsformidleren Verdens barn for menneskehandel og kjennskap til dokumentforfalskning.

Mandag ettermiddag anmeldte adopterte Uma Feed den norske stat for ulovlig adopsjonspraksis.

Anmeldelsen skjer etter VGs avsløringer om ulovlige adopsjoner fra Sør-Korea til Norge.

Feed (40) har etter flere år med søk nylig funnet sine biologiske foreldre i Sør-Korea. Svaret kom da hun fikk treff i en DNA-databaseDNA-databaseDNA-database er et register hvor en persons DNA ( arvestoff) sammenlignes med andres. På den måten kan man for eksempel finne ut om noen er i slekt. .

Foreldrene i Sør-Korea har fortalt at de ikke visste at datteren var adoptert bort, og at de hadde lett etter henne siden hun var ti dager gammel.

Både navnet, fødselsdatoen og foreldrenes sivilstand sivilstand Sivilstand viser til en persons forhold til en eller flere andre personer. Noen vanlige statuser er: Gift/registrert partner, enslig, separert og skilt. ( Kilde: Jusleksikon.no) i adopsjonspapirene som hun kom til Norge med, er feil.

– Nå har jeg bevis for at min egen adopsjon er ulovlig. Adopsjonen hadde aldri vært mulig hvis ikke den norske stat og Verdens Barn drev med ulovlig praksis, sier Feed til VG.

Kjente til juks

Uma Feed mener at Barne – og familiedepartementet og adopsjonsformidleren Verdens Barn er skyldig i brudd på FNs menneskerettigheter, Barnekonvensjonen og HaagkonvensjonenHaagkonvensjonenHaagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner er et forpliktende internasjonalt regelverk som blant annet skal sikre at enhver adopsjon er til barnets beste, at den er frivillig og lovlig. Norge signerte Haag-konvensjonen i 1997..

Hun mener de har bidratt til å muliggjøre menneskehandel og kidnapping, ved å kjenne til at adopsjonspapirer ble forfalsket, uten å gjøre noe med det.

VG har avslørt at det systematisk ble jukset med papirene til barn som kom fra Sør-Korea til Norge, slik at barna ble ført opp som foreldreløse selv om mødrene deres levde.

Statsråd Toppe har sagt at det at norske myndigheter har vært klar over praksisen siden 1996, er «utilgivelig», og kaller det «menneskehandel».

– Det Feed har funnet ut om egen adopsjon er alvorlig og rystende, skriver Toppe til VG i en e-post.

Barne- og familiedepartementet sier de ikke kjent med selve anmeldelsen annet enn gjennom media, men at de tar det til etterretning.

– Regjeringen har besluttet at det skal gjøres en ekstern gransking av utenlandsadopsjon. Utvalget skal blant annet se på om myndighetene har hatt en god nok kontroll og oppfølging av adopsjonsfeltet, og om det er grunn til å tro at det har skjedd ulovligheter, sier Toppe til VG, og minner om at det foregår en gransking av adopsjonfeltet også i Sør-Korea.

Adopsjonsformidler: Kommenterer ikke

VG har spurt adopsjonsformidleren Verdens Barn, som Uma Feed ble adoptert gjennom, om de ønsker å kommentere anmeldelsen. På generelt grunnlag skriver de:

«Verdens Barn vil som alltid samarbeide med alle relevante instanser i slike saker, og bidra til å oppklare faktiske forhold i den grad vi har dokumentasjon i det enkelte tilfelle.»

De sier likevel at det ikke er mulig for dem å kommentere enkeltsaker, og at det er Barne-, ungdoms - og familiedirektoratet ( Bufdir) man må kontakte for opplysninger i den enkelte adopsjonssak.

Jusprofessor: – Interessant

Oslo politidistrikt bekrefter at de har mottatt anmeldelsen.

«Vi vil se på saken og ta en vurdering av hvordan den håndteres», skriver de til VG.

Feeds anmeldelse belyser en interessant problemstilling, men det kan være vanskelig å nå frem, sier jusprofessor ved Institutt for privatrett (UiO), Hans Petter Graver, til VG.

– Utfordringen er at straffansvaret kan være foreldet.foreldet.Foreldet betyr i denne sammenhengen at noe er så gammelt at man ikke lenger kan straffe det Kidnapping, som straffes som frihetsberøvelse, har en foreldelsesfrist på 10 år fra handlingen ble begått, mens foreldelsesfristen for menneskehandel er 10 år fra fornærmede fylte 18 år.

Et annet problem er at det ikke fantes et straffebud om menneskehandel for 40 år siden, og bestemmelsen kan ikke gis tilbakevirkende kraft,tilbakevirkende kraft,Når en lov ikke gis tilbakevirkende kraft , betyr det at man ikke kan straffes for noe som ikke var forbudt da man gjorde handlingen, men som senere er blitt forbudt. forklarer Graver.

Også saker om erstatning og oppreisning for menneskehandel, foreldes etter hvert, sier jusprofessoren. Han sier likevel at det kan finnes unntak i saker der barnet var under 18 år.

– Jeg vil si at den krenkelsen de og deres foreldre har vært utsatt for er svært alvorlig. Men menneskerettighetene forutsetter i utgangspunktet at det er en stat som direkte eller indirekte har krenket dem, sier Graver.

– Her har de i utgangspunktet vært offer for meget alvorlig kriminalitet. Men det betyr ikke uten videre at de har vært utsatt for en menneskerettighetskrenkelse. Det forutsetter at enten Korea eller Norge ikke har gitt dem beskyttelsen som de har krav på.

Ber om umiddelbar adopsjonsstans

Etter VGs avsløringer uttalte barne-og familieminister Kjersti Toppe at vi ikke lenger kan utelukke at ulovlig adopsjon til Norge har vært svært omfattende.

Toppe lovet allerede i januar en granskning, men hverken mandatet eller hvem som skal sitte i utvalget er klart ennå.

– Jeg vil ha frem i lyset hva som har skjedd på adopsjonsfeltet, og derfor setter vi nå i gang en ekstern granskning. Granskingen er omfattende og skal skje i ekstern regi, og omfatte adopsjoner ikke bare fra Sør-Korea, skriver Toppe.

– Jeg har ikke fått råd om å stanse utenlandsadopsjoner til nå. Dersom den eksterne granskingen får informasjon som kan tale for det, eller det på annet vis kommer fram ny informasjon om adopsjonssystemet i dag, vil det bli vurdert på nytt, skriver Toppe til VG i en e-post.

Når Uma Feed nå anmelder, håper hun å endelig se håndfaste konsekvenser av avsløringene som har kommet.

– Når en minister kan innrømme menneskehandel og systemet som sikrer det ikke blir umiddelbart stoppet, ja, da sier det noe om rettssikkerheten til de som er berørte, sier Feed til VG.