Jurist om hemmelige betalinger i adopsjonssak: − Blir sint

QUITO (VG) Norske aktører betalte penger til Ecuador. Så forsvant kravet om å få et stjålet barn tilbake. – Et forsøk på å begrave egen samvittighet, sier ecuadoriansk jurist.

Som VG kunne avsløre lørdag, ga Utenriksdepartementet og den norske foreningen Adopsjonsforum på 90-tallet en større pengesum til en menneskerettighetsorganisasjon i Ecuador.

VG har sett dokumenter der det står at den biologiske familien til Camilla Austbø «nyter godt av hjelpen» fra organisasjonen. Camilla ble adoptert til Norge etter å ha blitt stjålet fra moren.

– Gjør deg sint

Én av dem som var med på å avsløre adopsjonsskandalen for mer enn 30 år siden, var den ecuadorianske juristen Farith Simon.

Han vet mye om hvordan barn ble stjålet og adoptert til Norge, men visste ingenting om de norske pengene som Camillas mor «nøt godt av», ifølge dokumentene.

– Jeg kan ikke tro det. Av og til får du informasjon som bare gjør deg sint. Jeg kan virkelig ikke tro det, sier han til VG.

I dag er Simon dekan på juridisk fakultet på et privat universitet i Quito. Fagfeltet hans er menneskerettigheter og barnerettigheter.

Han er svært kritisk til norske myndigheter i det hele tatt var villige til å «forhandle» om adopsjonssaken til Camilla.

– Hvis du vet at dette har skjedd, så gjør du noe for å stoppe det eller rette opp feilen. Det du ikke gjør, er å donere penger for å prøve å få saken til å forsvinne, sier Simon.

Så fortsetter han:

– Dette er et forsøk på å begrave deres egen samvittighet, å få ansvaret de har til å forsvinne.

Nøyaktig hvordan pengene ble brukt, kan ikke VG dokumentere. Men i et brev til Barne- og familiedepartementet, skriver den norske foreningen Adopsjonsforum:

«Det er takket være Adopsjonsforum at [kvinnen] har et hus å bo i. Vi har ellers gjennom årene bidratt til at hun har klær på kroppen, mat på bordet og tenner i munnen».

Moren krevde opprinnelig å få annullert adopsjonen, slik at Camilla kunne komme hjem til Ecuador. Men etter at avtalen om pengene var i boks, forsvant kravet.

Norsk jurist: - Viktig å undersøke

Jurist Kirsten Kolstad Kvalø er seniorrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), hvor hun særlig arbeider med barns rettigheter.

Hun minner om at Norge skal følge et strengt internasjonalt regelverk for adopsjon, fordi vi er tilsluttet barnekonvensjonen som krever at barnets beste skal være det overordnede hensynet alle adopsjonssaker.

Barnekonvensjonen forbyr ulovlige barnebortføringer og salg og handel med barn, og Norge er derfor forpliktet til å gjøre det vi kan for å unngå dette.

For adopsjoner kreves det blant annet at lokale myndigheter har gitt tillatelse etter nøye vurderinger og strenge saksbehandlingsregler, og også at ingen skal ha økonomisk fortjeneste med adopsjonen.

Ulovlig adopsjon kan også være et brudd på foreldres rettigheter, sier Kvalø.

– Hva kan eller bør Norge gjøre med dette nå?

– Norge har vært et foregangsland for barn rettigheter, noe også dagens regjering har uttalt som prioritet. På generelt grunnlag er det viktig å undersøke saker der det er mistanke om brudd på barns rettigheter, sier Kvalø.

– I saker der man har mistanke om at noen konvensjonsstridig har skjedd, er det viktig å granske saken, dokumentere hva som har skjedd, ta lærdom av det og undersøke om det er nødvendig å finne måter å reparere krenkelsen på gjennom å for eksempel konstatere menneskerettighetsbrudd, sier Kvalø.

Kvalø minner om at det kan være nødvendig å undersøke saker tilbake i tid selv om barna det gjelder ikke lenger er barn lengre.

– Slik kan man finne ut om enkeltmennesker har blitt utsatt for menneskerettighetsbrudd. Det kan ha stor betydning for enkeltmennesker, og man vil da også kunne gjenkjenne nye brudd dersom det skulle oppstå. Det kan også føre til at systemer blir etablert slik at man unngår at det skjer lignende ting i fremtiden, forteller juristen til VG.

Regjeringen: Skal ikke kunne «kjøpe seg avlat»

Barne- og familieminister Kjersti Toppe, som svarer på vegne av regjeringen, sa lørdag til VG hun synes det er vanskelig å uttale seg om forhandlingene Utenriksdepartementet gjorde i saken den gang.

– Kjøpte norske myndigheter seg ut av Camilla-saken? 

– Ja, det kan jo se sånn ut, slik jeg oppfatter det nå. Det skal ikke være slik at man skal kunne kjøpe seg avlat (tilgivelse for en syndig handling, red.anm) . Og det kan jo se ut som om det var tilfellet her. Men jeg kjenner jo ikke alle detaljene og vurderingene som ble gjort, så det er vanskelig å si dette helt bastant.

Bilder VG har tilgang på viser at daværende ambassadør Frode Nilsen og leder i Adopsjonsforum Ketil Lehland besøkte Camillas biologiske mor i huset hun ble gitt.

I en e-post til VG skriver kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes i Utenriksdepartementet til VG:

«UD hjalp den gangen til med å prøve å avklare hva som hadde skjedd i det som må ha vært en vanskelig sak. Dette er langt tilbake i tid. Vi har derfor ikke alle detaljene i det som man må anta var vanskelige vurderinger for de berørte og for myndighetene den gangen – både i Norge og Ecuador.»

Videre skriver Bogsnes:

«Ifølge UDs arkiver, støttet Norge for 30 år siden den latinamerikanske menneskerettighetsorganisasjonen ALDHU, i forbindelse med et ecuadoriansk barnevernprosjekt. Støtten var for opprustning av tre regionale barnedomstoler og en seminarrekke ved barnedomstolene og barnevernsinstitusjoner om betydningen av å få ned behandlingstiden i barnevern- og adopsjonssaker.»

Daglig leder Nina Wang i Adopsjonsforum viser til at saken ligger langt tilbake i tid, og at de som jobbet der den gangen ikke lenger gjør det. I en e-post skriver hun at hun ikke har grunnlag for å betvile «påstandene som fremlegges i saken om Camilla Austbø».

Hun understreker også at Adopsjonsforum verken i Norge eller utlandet har myndighet til å drive etterforskning.