Ble deprimert under pandemien: − Kan fortsatt ha symptomer

Jennifer Høy-Petersen (29) ble deprimert da pandemien rammet Norge. Fortsatt kan hun kjenne på symptomer som tenderer til depresjon, og en ny studie viser at hun ikke er alene.

Jennifer Høy-Petersen (29) var en av de som ble rammet av depresjon da pandemien kom.

– Jeg tok veldig personlig ansvar da isolasjonen var på det høyeste, hvor man ikke skulle gå ut, ikke gjøre noen ting. Jeg følte det var min plikt å følge retningslinjene, ikke være sosial. Så jeg tok ikke hensyn til min egen psyke. Det ble viktigere å respektere smittevernreglene, forteller Høy-Petersen.

Men å bli sittende så mye alene med egne tanker var ikke bra for henne.

– Jeg ble veldig lukket inn i min egen verden, mistet det store bildet og kjente på mange bekymringer som ikke var så reelle, sier Høy-Petersen.

10 prosent sliter fortsatt

Nå viser en ny studie at mange som ikke strevde før, fikk seg en psykisk knekk da Norge stengte ned og vi måtte holde avstand. Det som overrasker, er at 10 prosent fortsatt slet to år senere.

Den norske studien har fulgt over 4000 nordmenn i 17 måneder etter sjokkbeskjeden hvor alle fikk hverdagen snudd på hodet 12. mars 2020.

De fleste av oss var oppe og nikket igjen etter tre måneder, da hadde vi tilpasset oss de nye reglene om sosial distansering, hjemmekontor, munnbind, intensiv håndvask og undervisning på zoom. Men en ganske stor gruppe av befolkningen – 10 prosent – var ikke tilbake i gjenge to år senere.

– En ny gruppe

– Dette er en ny gruppe som har fått sterke psykiske plager. Det har blitt økt trykk på psykisk helsevesen etter pandemien, og dette er sannsynligvis noe av forklaringen da flere av disse har rapportert at de søkte psykisk helsehjelp, sier Omid V. Ebrahimi, en av forskerne bak studien som nylig ble publisert i Journal of Psychopathology and Clinical Science.

For de som sliter i kjølvannet av pandemien er nemlig ikke de samme som hadde psykiske plager i forkant, disse kommer i tillegg. Og plagene deres forsvant ikke da samfunnet gjenåpnet. Deltagerne i studien har selv rapportert om plagene via standardiserte skjemaer.

Flere hundre tusen

– Etter det første sjokket klarte de fleste å tilpasse seg på relativt kort tid, og det gikk bra med den psykiske helsen. Livet var litt kjipt og trist, men det gikk bra. Særlig da tiltakene ble fjernet og man igjen fikk kontakt med nære og kjære. Men hos 10 prosent skjøt angst og depresjoner i været tidlig i pandemien, og disse symptomene gikk ikke ned igjen, sier Ebrahimi til VG om funnene i studien.

– Dette estimatet tilsier at det kan være opptil flere hundre tusen mennesker som har fått forhøyede symptomer, sier Ebrahimi som er stipendiat både ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UIO) og Modum Bad.

Ny hverdag i USA

I dag går det veldig bra for Jennifer Høy-Petersen som er utdannet veterinær og jobber med forskning på vilthelse ved University of Pennsylvania. Hun flyttet til USA for en måned siden, hvor hun er mye ute i felt for å studere skrantesyken hos hjort.

– Nå har jeg ikke bare greid å komme gjennom dagene, men også å flytte til et annet land og hoppe inn i en jobb som er utfordrende, men også veldig givende, sier Høy-Petersen.

Samtidig kan hun fortsatt ha tunge dager.

– Det er jo hele tiden ting i livet som er tøft. Så jeg kan fortsatt ha symptomer som tenderer mot depresjon. Men jeg føler ikke lenger at de hindrer meg i mitt liv, at det hindrer meg i å gjøre det jeg ønsker, sier Høy-Petersen.

Skjønner noen fortsatt sliter

Samtidig skjønner hun godt at pandemien for noen ble en depresjon de fortsatt ikke har greid å komme ut av.

– Jeg kjente selv at man ble veldig opptatt av å fokusere på distanse til andre, hygiene og den typen ting, så jeg tror mye av det kan bli liggende igjen og kanskje hindre folk i å leve fritt igjen. Det kan være vanskelig å gi slipp på de angstene, sier Høy-Petersen.

– Og det er aldri mulig å si at alt er helt trygt.

Høy-Petersen er klar på at hun mener det er vanskelig å generalisere fordi det er så mange ulike årsaker til at folk sliter.

– Men for min del har det vært viktig å se at det er mye jeg likevel mestrer. Jeg greier å se mer nyansert på det som skjer og det hjelper meg i hverdagen, sier Høy-Petersen.

Samme personene er fulgt

Ebrahimi har skrevet forskningsartikkelen sammen med kollegene Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson ved UiO og Modum samt Universitetet i Nord-Carolina.

– Vi har fulgt de samme folkene gjennom 10 målinger under hele pandemien og ser at de viser forhøyede symptomer som er relatert til de strenge distanseringstiltakene, sier Ebrahimi.

Selv om man ikke helt sikkert kan si at det er pandemien som er årsaken til at de nå sliter psykisk, mener stipendiaten at det er nærliggende å tro at det er en sammenheng.

– Vi kan ikke vite sikkert om det er pandemien som direkte har gitt dem plager, men symptomene oppsto under pandemien relatert til økt opplevelse av ensomhet og manglende sosial kontakt. Hver gang regjeringen strammet inn på tiltakene, rapporterte folk flere symptomer. Når de slakket på dem, fikk folk det bedre, sier Ebrahimi.

Ny studie på trappene

Nå har forskerne en ny befolkningsstudie på trappene, nemlig å se hvordan krisetider påvirker folk i en tid med økt usikkerhet, krig og naturkatastrofer.

– Vi skal følge over ti tusen nordmenn gjennom kriseperioder over de neste 15 årene, den såkalte PACE (Psychological Adaptiveness to Critical Events) studien, avslutter Ebrahimi.