EGET VALG: Tarjei ble dødssyk av å ikke ta kreftbehandling. Det må være lov å ta slike valg, sier fagpersoner. Foto: Janne Møller-Hansen

Leger: Kreftsyke må selv velge om de ønsker behandling

Kreftsyke som sier nei til livsviktig behandling, er gjerne unge, og det går ikke bra med dem, opplever kreftoverlege Daniel Heinrich. Men kan de av den grunn tvinges til behandling?

  • Marie Golimo Kingsrød

– Det er ikke mange som velger bort skolemedisinsk behandling. Men jeg har hatt noen slike pasienter, og opplever at de som velger bort kreftbehandling, ofte er unge mennesker, sier Daniel Heinrich, kreftoverlege og leder for Norsk onkologisk forening.

VG har fortalt historien om kreftsyke Tarjei Theo Flove (29), som nekter å ta medisinen som kan redde livet hans – og vil tenke seg frisk.

Vil Tarjei overleve kreften? Se dokumentarserien her.

– Reflekterte valg

Det er helt ulike grunner til at noen velger bort medisinen, opplever Heinrich. Det kan være overbevisninger, eller frykt for bivirkninger.

– Jeg har inntrykk av at dette er reflekterte valg, og da kan man hverken klandre pasienten eller seg selv som lege, sier overlegen.

Han fortsetter:
– Men man blir jo lei seg fordi man ikke klarer å komme gjennom med den behandlingen man selv mener er best.

I episode to av «Tarjeis eksperiment» kan du se hvordan Tarjei har hjernevasket seg selv:

– Ikke høye på oss selv

De gangene Heinrich har hatt slike pasienter, har det ikke gått bra. Pasientene har dødd tidligere enn nødvendig, og blitt utsatt for mer lidelse, forklarer overlegen.

Likevel kan de ikke tvinges til behandling, mener Heinrich. Tvangsbehandling etter loven er sånn å si aldri aktuelt ved kreft.

– Da må man i så fall påstå at selve kreftsykdommen har frarøvet pasienten forstanden, og at man derfor ikke kan stole på vurderingsevnen. Vi skal ikke være så høye på oss selv, at det eneste som teller er at pasienten følger våre anbefalinger. Det er fritt behandlingsvalg.

Så lenge personen er myndig, og at det ikke er noen grunn til å tro at beslutningen ikke er frivillig, har legene ingen etisk forpliktelse eller grunn til å tvinge pasienten til behandling, er Heinrichs vurdering.

– Loven gir oss gode retningslinjer på dette, men det er mer diffust hvor mye og hvilke virkemidler man skal bruke for å overbevise eller overtale en pasient til å ta behandling.

SA NEI TIL BEHANDLING: Tarjei nektet å ta cellegift. Foto: Janne Møller-Hansen

– Lov til å ta dårlige valg

Både juridisk og etisk er det et viktig prinsipp at man skal kunne takke nei til behandling, forklarer forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Berit Hofset Larsen.

– I en situasjon for sjansen for å lykkes med behandling er liten, og ulempene ved behandlingen er stor, er det lettere for helsepersonell å akseptere at pasienten sier nei, sier Hofset Larsen.

Det er vanskeligere for legen å forstå valget når det er stor sjanse for å bli kurert med medisin, forklarer forskeren. Som når Tarjei sier nei til cellegift, til tross for at sjansene for å bli frisk kan være 95 prosent.

– Likevel har pasienten faktisk lov til å ta dårlige valg, eller valg som helsepersonell er uenige i eller mener er uklokt.

– Alle har rett til å takke nei

Det er viktig at leger snakker med kreftpasienter om bruk av alternativ behandling, mener forskere.

– Det er viktig at legen går inn i en dialog for å forsikre seg at pasienten forstår hva som står på spill, men legene må også forsøke å forstå hvorfor pasienten ikke ønsker å ta behandling. Dette kan oppklare eventuelle misforståelser, slik at valget blir gjort på riktig grunnlag, sier Hofset Larsen.

– Hvor langt kan en lege gå i å overtale eller tvinge en kreftsyk til behandling?

– Det er en forskjell på å overtale og overbevise. Det å ønske å overbevise en pasient til en behandling man mener at det er stor nytte av, er en del av informasjonsplikten leger har. Men det å legge press på eller manipulere er problematisk, siden alle har rett til å takke nei til behandling.

Ville ikke overtale

Tarjeis kreftlege, Gustav Lehne, har møtt flere pasienter som Tarjei, som motsier seg medisinsk behandling – og som vil prøve alternative veier for å bli frisk.

Men de kommer alltid tilbake, forklarer Lehne. Og da er de sykere. Prognosene er dårligere. Dosene med cellegift blir sterkere. Bivirkningene større. Noen ganger er det for sent.

For Lehne er det viktig å ikke overtale Tarjei til å ta kreftbehandling.

I første episode av «Tarjeis eksperiment» kan du se første møte mellom Lehne og Tarjei:

– Det viktigste er at Tarjei får vite alt han trenger for å forstå hva han velger bort, sier overlegen.

les også

Tarjeis eksperiment

Pluss content

Mer om

  1. Tarjeis eksperiment
  2. Helse
  3. Kreft
  4. Alternativ behandling

Flere artikler

  1. Vil tenke seg frisk: Tarjei (29) nekter å ta cellegift

  2. Sier nei til cellegift: Slik går det med Tarjei nå

  3. «Vi gjør ikke nok for å stanse behandlerne som utnytter kreftsyke»

  4. «Hva med å ha to tanker i hodet på en gang?»

  5. Forbrukertilsynet om alternative kreftnettverk: – Faller ofte utenfor loven

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder