Slår tilbake mot Mehl etter fengselstiltak: − Nærmer oss en tillitskrise

Tor Erik Larsen mener justisministerens hastetiltak for kvinnefengsler ikke vil fungere i praksis, og at vi vil få situasjoner lik den på Bredtveit flere andre steder dersom det ikke prioriteres mer penger til kriminalomsorgen.

– De ansatte i førstelinjen opplever at de ikke får gjort jobben sin. De har ikke rammebetingelsene til å gjøre jobben sin, rett og slett.

Det sier Tor Erik Larsen som leder Kriminalomsorgens Yrkesforbund, som har omkring 1900 medlemmer som jobber i norske fengsler.

I begynnelsen av mars tok den kanadiske småbarnsmoren Jessica Ann Stephens (31) sitt eget liv i fellesarealene i Bredtveit fengsel.

Kort tid etter selvmordet varslet Sivilombudet justisministeren om det de mener er livstruende forhold i fengselet etter et besøk som var planlagt uavhengig av den tragiske hendelsen, og samme dag lanserte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) flere hastetiltak for kvinnefengslene.

Men tiltakene er ikke gode nok, og vil ikke fungere i praksis, mener forbundsleder Larsen.

– Tilbakemeldingen vi får fra våre medlemmer er at vi nærmer oss en tillitskrise. Snart er det ingen som har tillit til Justisdepartementet og statsråden i særdeleshet.

Jessicas familie føler hun ble sviktet av systemet:

– Vi vil ikke at dette skal skje med noen andre, og så håper vi at andre innsatte kan få den helsehjelpen de trenger – særlig knyttet til psykisk helse, har moren Lori Stephens fortalt til VG.

– Behov for penger

Tiltakene justisministeren har lansert, er blant annet omorganisering av ansatte for å få flere på jobb i Bredtveit fengsel.

– Det blir interessant å høre hvem som har masse tilgjengelig bemanning, for så vidt jeg kjenner til har alle de store enhetene på Østlandet for lite folk allerede, sier Larsen.

I forkant av hendelsen på Bredtveit, lovet hun også en styrking av tilsynsrådene - de som skal undersøke hvordan innsatte blir behandlet i fengsel. Det støtter Larsen. Det er bare ett men:

– Jeg ser ikke hvordan mer tilsyn skal hjelpe oss. Vi er allerede for få folk til å gjøre de oppgavene vi skal.

Se Justisdepartementets svar lenger ned i saken.

– Hva trenger dere da?

– Vi trenger et sted mellom 700 og 1000 stillinger i førstelinjen. Stillinger som utelukkende er for å drive kriminalomsorg, svarer Larsen.

– Det vi har behov for er jo penger til å ansette flere folk, og til å gi folk en konkurransedyktig lønn slik at de kan beholde de ansatte også.

Med for få folk på jobb, går det til syvende og sist utover den rehabiliterende behandlingen, forklarer Larsen:

– Det vi ikke kan kutte i, er de målbare tallene, som inn- og utlåsningstall, for eksempel. De innsatte skal ikke isoleres, og det skal vi levere på, uten nok ressurser tilgjengelig.

Mener flere fengsler vil havne i kritiske situasjoner

Larsen sier mange går inn i yrket med tanke på å gjøre jobben balansert. Men så ender man med å være to på jobb istedenfor fem, slik det skulle vært, sier Larsen.

– Istedenfor å kunne hjelpe tre-fire innsatte om dagen, så er det eneste du har gjort å låse dører, dele ut noe mat, ordnet noen håndklær. Meningsløse ting, som er viktige oppgaver å sørge for, men de dekker kun folks primærbehov. Du skaper ikke bedre mennesker av det.

– Er situasjonen i Bredtveit fengsel en konsekvens av at kriminalomsorgen mangler ressurser?

– Ja, det er jo åpenbart. Bredtveit har utviklet seg negativt over tid, det var ikke noe som plutselig oppsto. Det var en dypt tragisk hendelse som satte et ekstremt fokus på Bredtveit, men det er ingen tvil om at det har vært utfordringer der over en lang, lang tid.

– Og dette vil vi se andre plasser. Det er bare Bredtveit akkurat nå.

– Noe regjeringen tar på stort alvor

Statssekretær John-Erik Vika (Sp) i Justisdepartementet svarer på kritikken.

– Det er ikke tvil om at kriminalomsorgen er i krevende økonomisk situasjon, etter mange år med kutt fra tidligere regjeringer ledet av Høyre. Det har blant annet ført til en bemanningsreduksjon i Kriminalomsorgen de siste årene, og dette er noe regjeringen tar på stort alvor, sier Vika.

Kriminalomsorgen var gjennom årlige budsjettkutt som følge av ABE-reformen ABE-reformen Reform innfør av Solberg-regjeringen som ga statlige etater og virksomheter årlige budsjettkutt på mellom 0,5 og 0,8 prosent med mål om at virksomheten selv skulle effektivisere sitt arbeid.(Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) som ble innført i 2014.

Vika viser til flere av tiltakene nevnt i denne saken når han forteller hva regjeringen har gjort, og at det er satt ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas både mens en straff gjennomføres og ved tilbakeføring til samfunnet.

Han viser også til at regjeringen har styrket kriminalomsorgens budsjett med en varig økning på 145 millioner kroner som blant annet skal gå til økt bemanning.

Larsen i Kriminalomsorgens Yrkesforbund mener økningen over statsbudsjettet i realiteten forsvinner til økte strøm- og leiekostnader, og dermed ikke går til flere ansatte.