Redaksjonelt regnskap VG 2017

NYHETER

Hva gjorde vi bra og hva gjorde vi ikke godt nok i 2017? Hvem jobber egentlig i VG - og hvordan jobber vi? Dette er vårt redaksjonelle regnskap.

Publisert: Oppdatert: 06.06.18 17:49

VG fortsetter å vokse i antall lesere, seere og lyttere, og vi leverte i 2017 også et svært solid økonomisk resultat. Vårt overordnede mål er å være folkets førstevalg som nyhetsdestinasjon. Vi mener det er nettopp fordi vi leverer best på løpende nyheter - og fordi vi gjennom fjoråret leverte en rekke avsløringer - at tallene våre er så sterke.

I målet om å være Norges primær-destinasjon for nyheter ligger et stort og viktig samfunnsoppdrag. Et oppdrag som går ut på å holde folk oppdatert på de viktigste nyhetene til enhver tid, hjelpe folk til å forstå hva som skjer i Norge og verden bedre, og noen ganger minne folk på hva de burde vite mer om. Det oppdraget handler også om å gjøre samfunnet til et bedre sted. De som ikke følger spillereglene skal ettergås. Maktpersoner og de etablerte systemene i samfunnet må settes i et kritisk lys, og de svake skal kjenne at pressen er der for dem. Og hvis vi som medieaktør ved årets slutt ikke kjenner at vi har lykkes med noe av dette, så har vi rett og slett ikke gjort jobben vår.

Vi gikk ut av 2017 med en stolt følelse av å ha jobbet bedre med nyheter enn noen gang. Under følger sjefredaktør Gard Steiros tanker om året som gikk:

Året for oppgjør og ettertanke

Mye gikk VGs vei i fjor. Da er det fristende å dvele ved oppturene. Men selvskrytet får vente.

2017 vil - og bør - bli husket for kvinnene som sa stopp. Metoo-kampanjen var ikke bare fjorårets største sak. Det var også den vanskeligste.

Om et redaksjonelt regnskap skal ha noen hensikt, må det være en kolonne for minuser. Norsk presse er ikke viden kjent for evnen til selvkritikk, heller ikke VG. Vår avers mot å erkjenne feil svekker etter mitt syn medienes troverdighet. Åpenhet om dårlige vurderinger, dilemmaer og svikt i rutiner kan smerte, men er nødvendig.

Hvorfor ikke før?

Spørsmålene etter hundrevis av artikler om seksuell trakassering er: Hvorfor ble ikke mange av tilfellene omtalt før det dukket opp en emneknagg i sosiale medier? Burde norske journalister langt tidligere problematisert ukulturen både i politiske partier og egen bransje? Det er enkelt å svare ja. Langt vanskeligere er det å forklare hvorfor. En mulig årsak er at anklager om trakassering byr på mange og krevende presseetiske utfordringer. Det fikk VG erfare da de første varslene i Arbeiderpartiet, Høyre og senere Fremskrittspartiet ble kjent.

Selv om VG både tonet ned saker og i perioder var varsomme med bildebruk, ble omtalen av anklagene både mot spesielt Trond Giske og Kristian Tonning Riise massiv. Det var nok uungåelig alvoret tatt i betraktning, men VG kan i fremtidige saker være enda mer bevisst den belastningen det er å bli utsatt for tung mediedekning gjennom flere uker.

Krevende

Jeg er stolt av VGs dekning. Journalistene hadde en krevende oppgave. Jeg mener de løste den svært godt. De belyste ukultur, systemsvikt, overtramp og maktspill som åpenbart har rammet mange mennesker. Jeg er overbevist om at Metoo-dekningen vil gjøre arbeidslivet og politikken bedre.

Selv om jeg overordnet mener vårt journalistiske arbeid var grundig, og at redaksjonen tilnærmet seg en vanskelig problemstilling med høy grad av presseetisk bevissthet, er det viktig at vi lytter til kritikerne - spesielt tilbakemeldingene fra varslere.

VG var blant redaksjonene som fikk kritikk fra tre av Ap-kvinner som hadde meldt fra om seksuell trakassering. I en kronikk i Aftenposten skrev de blant annet:

«Medietrykket utgjorde en tung ekstrabelastning i en periode som allerede var svært krevende.»

Les hele kronikken her.

Ikke alt i denne kronikken gjelder VG, men det er hevet over enhver tvil at minst én av varslerne opplevde VG som for pågående. Våre forsøk på å oppnå kontakt gjorde en tung tid enda tyngre. Selv om vi med hånden på hjertet kan si at intensjonene var gode, er det grunn til å beklage. Og vi beklager ikke at varslerne opplevde oss som for pågående. Vi beklager at vi var for pågående.

Metoo-dekningen var voldsom både i tempo, intensitet og omfang. VGs journalister har erfaring i å dekke politisk splid og skandaler. Men aldri før har vi hatt et sakskompleks med så mange anonyme varslere og kilder. Det var alt annet enn enkelt. Overordnet mener jeg VG bestod testen, men vi gjorde også mindre gode vurderinger. Dem skal vi lære av. Og vi lytter til erfaringene til dem som stod i stormen.

Var vi tøffe nok?

Når mediene debatterer dekningen av store saker, er det som regel de publiserte artiklene som trekkes frem. Etter mitt syn er det minst like viktig å stille spørsmål om det vi ikke skrev. Overså vi viktige problemstillinger? Var vi tøffe nok? I strømmen av Metoo-saker mener jeg VGs redaksjon ikke maktet å løfte alle steinene vi burde. Det var åpenbart saker som ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente. Blant annet burde vi stilt flere kritiske spørsmål rundt håndteringen av varsler i Fremskrittspartiet. Her gjorde andre redaksjoner en bedre jobb. 

Metoo er beskrevet som et veiskille. Jeg vet ikke om det er riktig. I alle fall er jeg overbevist om at vi også i de kommende årene vil skrive om nye tilfeller seksuell trakassering i politikken, næringslivet og avisredaksjoner. Da skal VG være godt rustet.

Kritisk og undersøkende

Så til selvskrytet. Vårt redaksjonelle regnskap er til for VGs lesere. Det inneholder ikke bare faktainformasjon du forhåpentligvis finner interessant, men også lenker til reportasjene vi er mest stolte av, lister over priser vi har vunnet, og presentasjoner av noen av landets flinkeste journalister. I 2017 ble VG kåret til Årets avis. Vi vant også Skup-prisen. Det er vi spesielt stolte av. De to siste årene har VG satset tungt på kritisk og undersøkende journalistikk. Vi er glade for at det gir resultater, ikke bare i form av priser, men i viktige avsløringer.

Jeg håper du finner regnskapet nyttig. Om det er noe du savner eller du har meninger om journalistikken, setter vi pris på om du bruker kommentarfeltet. Takk for at du leser VG. 

Hvem er dere?

Mest lest på VG.no i 2017

Her følger de 10 mest leste sakene/sidene på VG i året som gikk.

  1. Valgresultater for Norge - Valg 2017, 2,8 millioner sidevisninger
  2. Eirik Jensen-rettssaken direkte, 2,7M sidevisninger
  3. Marthe Sundby (42) er død, 1,8M sidevisninger
  4. Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel, 1,4M sidevisninger
  5. Hvem var den døde Plaza-kvinnen? Hjelp politiet og VG med å løse saken, 1,3M sidevisninger
  6. Funn av levninger ved Sjusjøvatnet, i området hvor det er lett etter Stig, 1,2M sidevisninger
  7. Valg 2017 - Alt om stortingsvalget, 1M sidevisninger
  8. Det amerikanske hatet, 1M sidevisninger
  9. Fitness-stjernen Marthe Sundby er dødssyk - nå deler hun ett siste ønske, 1M sidevisninger
  10. VG har avslørt verdens største overgrepsforum. Det ble drevet av politiet, 996.243 sidevisninger

Hvem er vi i VG?

Verdens Gang er del av Schibsted-konsernet. VG består av ulike selskaper og avdelinger. Selskapene under VG er E24, VGTV og VG Partnerstudio AS. Andre kjente merkenavn under VG er MinMote, Godt.no, Vektklubb, Familieklubben, Dine Penger og Tek.no.

Gard Steiro er VGs administrerende direktør og ansvarlig redaktør.

Det er nærmere 250 redaksjonelle medarbeidere i VG - fordelt på ulike avdelinger. I tillegg kommer administrasjon og de som jobber med kommersiell virksomhet.

VG er en døgnbemannet nyhetsorganisasjon, som produserer innhold for VG.no (web og app), papiravisen, magasiner og tredjeparts-plattformer.

VGs redaksjon tar gjerne imot tips om saker du mener vi bør omtale.

I VG jobber vi etter følgende fem overordnede ambisjoner:

  • VG skal være folkets førstevalg som nyhetsdestinasjon
  • VG skal være den beste nyhetsaktøren på mobil brukeropplevelse
  • VG skal øke sine totale digitale inntekter
  • VG skal utvikle en fremtidsrettet organisasjon
  • VG skal ha god lønnsomhet for å sikre journalistisk uavhengighet

I VG er vi opptatt av mangfold. Det innebærer blant annet å arbeide målbevisst med rekruttering. Vi ønsker å oppnå en så god balanse som mulig i forhold til kjønn, etnisitet og bakgrunn. Ved utgangen av 2017 var 57,7 prosent av de ansatte i VG menn og 42,3 prosent kvinner. I 2018 og årene som kommer vil vi gjennomføre tiltak for å øke kvinneandelen i VG, spesielt i VGs redaksjonelle avdelinger.

Siteringer i norske medier

Et av VGs aller viktigste suksesskriterier, er at vi er nyhetsledende. VG ønsker å være best i klassen på de store nyhetshendelsene, enten det er terroranslag, ulykker eller store sportsbegivenheter. Det betyr at vi skal være først med det vesentlige, vi skal ha bredde og vi skal gi innsikt gjennom analyser og kommentarer.

I tillegg har vi i 2017 vært enda tydeligere på at vi skal ha egen-nyheter. Vi skal bruke våre journalistiske ressurser på avslørende saker som setter dagsorden - og som belyser viktige problemstillinger i samfunnet. Flere eksempler på denne type journalistikk finner du i oversikten over “Dette er vi stolte av i 2017”.

Et at det målbare kriteriene på om vi klarer å være “nyhetsledende”, er i hvilken grad saker i VG fanges opp og blir brukt av andre medier. Derfor kartlegger analyseselskapet Retriever, på oppdrag fra VG, hver måned hvilke medier som blir sitert mest i Norge. NRK, med alle sine ansatte og lokalkontorer, har tronet på førsteplass siden målingene startet. Men VG er på en solid andreplass, og vi jobber målrettet for å krympe forspranget. Her er de samlede tallene for 2017:

Salget av papiravisen - de beste og dårligste salgsdagene

Selv om folk flest søker nyheter og informasjon på digitale dingser som telefon, nettbrett og PC, er det fortsatt mange nordmenn landet rundt som velger å bli oppdatert og underholdt av VG på papir. De foretrekker den unike opplevelsen det er å kose seg med papiravisen mellom hendene. Derfor er papiravisen fortsatt høyt prioritert i VG-huset.

Vårt lørdagsmagasin på papir, VG Helg, er kåret til Årets Magasin 4 ganger på rad - i tillegg til at reportasjene i magasinet høster priser for fremragende journalistikk (Se avsnitt lenger ned). I 2017 har vi også utvidet porteføljen av magasiner som følger med som innstikk for å gjøre VG på papir enda mer attraktivt for leserne. Det har bl.a. vært magasiner om mat, helse og trening, mobiltelefoner, kryssord, øl-guide, vin-guide, julegave-guide, reise og teknologi.

Pressens Faglige Utvalg (PFU)

VGs journalistikk kan om nødvendig være både pågående, avslørende og oppleves ubehagelig for de i maktposisjoner som utsettes for den. Men vi har som uttalt målsetting at alt vi gjør skal være i tråd med lover og regler, og innenfor de presseetiske rammer som er nedfelt i Vær Varsom Plakaten.

Det ligger litt i sakens natur at VG, med sin tabloide journalistikk og dominerende størrelse, rett som det er blir klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). PFU er pressens selvdømmeordning i forhold til presseetiske spørsmål. Vi er IKKE STOLTE over å bli felt i PFU, og derfor arbeider vi systematisk med å høyne den etiske bevissthet i vår redaksjon for å unngå å trå feil. Likevel - VG gjør feil - og da er det kun en ting å gjøre: Lære av dem!

Her en oversikt over klager mot VG fra januar 2016 til desemer 2017:

Andre feil

Vi kommer heller ikke utenom at det gjøres større eller mindre feil i den daglige produksjonen - og at VG publiserer alt fra slurvefeil til uriktige opplysninger. Mange oppdager vi selv, enda flere hjelper leserne oss med å finne. Men da er vi raske med å forsøke å rette opp feilene vi gjør.

I 2017 måtte vi frem med disse vignettene:

VG retter: 12 ganger

VG beklager: 3 ganger

10.45-møtene

Hver formiddag, kl. 10.45, er det “allmøte” i VG-huset - ledet av ansvarlig redaktør. Møtet varer ikke lenger enn 15 minutter, og hensikten er å evaluere det vi har publisert, tenke fremover, se på trender og ny teknologi eller dele informasjon om stort og smått som skjer i organisasjonen. Hvis ansvarlig redaktør er opptatt andre steder, ledes møtet av nyhetsredaktør eller utviklingsredaktør.

Alle ansatte i VG inviteres til å delta - alt fra journalister, annonseselgere og markedsførere, til HR-konsulenter og kundebehandlere. Og reglene for møtet er at det skal være diskusjoner med bred deltakelse og stor takhøyde. Siden mange av VGs ansatte går i turnus, tas det skriftlig referat fra 10.45-møtene, og referatet legges ut på VGs intranett.

På møtene gis det mye ros for godt arbeid - både i redaksjonen, i annonsesalg, avissalg og andre steder. Men det betyr ikke at alt er på stell. Gjentatte ganger kan møtene handle om problemstillinger som dette:

* For mange skrivefeil.

* For mange skriver for langt.

* Et overdrevent fokus på kvinner og kropp på VG-fronten.

* Dårlig kjønnsbalanse i valg av kilder.

* For lite spennvidde i sakene på fronten til vg.no

* For dårlig oppfølging av kommentarfeltene

* Var vi raskt nok «på lufta» med live-sendinger? (VGTV)

Se et utvalg av referatene fra møtene her:

Sakene vi er stolte av

Det ble produsert mye journalistikk i VG i 2017. Vi har gjort et utvalg av prosjektene vi er ekstra stolte av.

Avsløringen av verdens største overgrepsforum

La de som skjuler seg, bli sett. Dette har vært prosjektet siden Einar Otto Stangvik  og Håkon Høydal i 2013 begynte arbeidet med å identifisere de som deler overgrepsbilder av andre, samtidig som de selv skjuler seg bak anonyme brukernavn. Saken om «Childs Play» er hittil siste del av dette prosjektet. For hver nye dokumentar har vi beveget oss lenger inn i materien. Vi har gått fra det åpne nettet til det mørke, krypterte nettet. Vi har gått fra gutterommet til den hemmelige politioperasjonen, fra det nasjonale til det internasjonale.

I 2015 publiserte Natalie Remøe Hansen, Einar Otto Stangvik og Håkon Høydal dokumentaren «Nedlasterne», hvor vi konfronterte nordmenn som hadde lastet ned overgrepsmateriale fra nettet. Det ble en av de mest sette dokumentarseriene i VG, og vi fikk nedlasterne i tale på en måte som sjelden hadde vært gjort før.

Likevel var det noe som manglet. De vi identifiserte var nedlasterne - sluttbrukerne av overgrepsmateriale. Vi ønsket å komme nærmere bakmennene, dem politiet kaller «produsentene»: De som tar bilder mens de forgriper seg på barn.

Allerede i 2015 kjente vi til flere overgrepsforum på det mørke nettet. Også her ble «Nedlasterne» flittig debattert. Én kommentar ble sittende i oss:

«Idiotene som ble tatt var nedlastere fra det åpne nettet. TOR [det mørke nettet] er ennå trygt og godt. Livet er bra og jeg er stolt av å være medlem av en verdensomspennende bevegelse av barne-elskere.»

Med det ble målet for neste prosjekt klart: Vi skal inn på det mørke nettet. Vi skal finne overgriperne og bakmennene som befinner seg der.  Det ble større enn vi hadde forestilt oss. Og til slutt kunne vi publisere avsløringen av verdens største overgrepsforum.

I dypeste hemmelighet ble verdens største nettforum for seksuelle overgrep mot barn flyttet til den andre siden av kloden. Ingen skulle vite hvem som drev nettstedet videre.

Den hemmelige forbindelsen

– It’s a deal smacked in corruption!

Ghanas energiminister Boakye Agyarko var ikke nådig da han i desember 2017 ble intervjuet på ghanesisk radio. Det hadde da gått tre uker siden VG hadde kommet med nye avsløringer om en omstridt energiavtale i det vestafrikanske landet.

Denne saken handler om en hemmelig forbindelse mellom en eks- president og en internasjonalt etterlyst Oslo-mann – og opprullingen av en milliardavtale mellom Ghana og et mystisk Dubai-selskap.

For to år siden avslørte VG at norsk-pakistaneren Umar Farooq Zahoor og en sjeik fra Dubai hadde signert en energiavtale med Ghana verdt 4,4 milliarder kroner. Gjennom selskapet Ameri Group skulle det leveres 10 gassturbiner til Ghana. VG kunne avdekke hvordan Ameri Group satt igjen med 1,2 milliarder, for kun å formidle oppdraget videre til det greske selskapet Metka - som skulle utføre jobben.

Samtidig som VG jobbet med saken ble Zahoor i 2015 internasjonalt etterlyst gjennom Interpol for et av Norges største bankbedragerier - Nordea-svindelen i 2010. Men norsk politi har så langt kjempet en håpløs kamp. Emiratene nekter å utlevere den svindelsiktede Oslo- mannen. Dermed kan Zahoor fortsette å drive sine forretninger - og leve et luksusliv - i Dubai.

John Mahama var president i Ghana da Zahoor og sjeiken signerte milliardkontrakten. Da Mahama sommeren 2017 reiste til Namibia for å fremme interessene for «selskaper fra Emiratene» som ønsket å investere i energisektoren i landet, trigget det alle journalistiske reflekser hos oss.

Hvem var det Mahama representerte på sin reise til Namibia? Kunne det være en sammenheng mellom den omstridte energiavtalen med Dubai- selskapet fra 2015 og Mahamas besøk i Namibia sommeren 2017? Disse spørsmålene endte i et gravearbeid på tre kontinenter. Og en avsløring vi er stolte av.

Milliardavtalen den etterlyste Oslo-mannen signerte med Ghana, ble stemplet som svindel. John Mahama var president. VG avslørte den nye, skjulte koblingen mellom de to.

VGs journalistikk om Zahoor har hatt sin pris. Rolf J. Widerøe har gjennom flere år blitt utsatt for omfattende trusler fra et kriminelt miljø, og lever i dag i et sikkerhetsopplegg som trolig er unikt for en norsk journalist. VG mener disse truslene kan ses i direkte sammenheng med avisens kritiske journalistikk om Zahoor.

VG har fått opplyst at to menn høsten 2017 fikk status som mistenkt for å inngå forbund om å utøve kroppsskade mot VGs journalist. Den ene har en tett forbindelse til Umar Farooq Zahoor.

De forsømte broene

«Vi har et godt system, som gjør at vi har en løpende god kontroll over våre bruer. Feil kan selvsagt forekomme når vi snakker om 17.000 bruer av alle typer, men er heldigvis et sjelden unntak.» Sitatet stammer fra brodirektør Børre Stensvold, og ble publisert i en pressemelding på Vegvesenets egne nettsider i februar 2015.

Under tittelen Bruinspeksjoner avdekker feil forsikrer direktøren at feil og skader på broene blir funnet gjennom jevnlige kontroller, at de fleste utbedres raskt, og at farlige broer stenges umiddelbart. Bakgrunnen for pressemeldingen er en VG-artikkel noen dager tidligere der Vegvesenets egne tall viste at 237 broer hadde skader som var alvorlige for bæreevnen.

Forsikringene fremstår troverdige. Statens vegvesen kan vise til et omfattende registreringssystem kalt Brutus. Her registreres informasjon om skader, vedlikehold og årlige inspeksjoner. Det gir grunn til å tro at de som skal ha oversikt, har oversikt.

Men to og et halvt år senere, etter en innsynsrunde som for første gang gjør det mulig å ettergå Vegvesenet og lage en offentlig tilgjengelig database over de 17.000 broene på Norges riks-og fylkesveier, kan VG avsløre at feil i rapportene på ingen måte er sjeldne unntak.

For over halvparten av broene er regelverket for inspeksjoner brutt det siste året.
Det er dette regelverket som skal sørge for at norske broer er trygge og trafikksikre – og de årlige kontrollene er Vegvesenets eget svar på hvordan det skal gjøres. Saken har vokst siden den første innsynsbegjæringen ble sendt i mai 2016.

Journalistene har gjennom det siste året fått stadig utvidede innsyn i forvaltningen, analysert store datasett – og oppsøkt broer over hele landet. Arbeidet har avdekket at mange broer blir stående med kritiske skader i årevis, uten at noe blir gjort for å reparere dem. Det er sjelden en bro ramler ned eller kollapser, men det betyr ikke at skadene ikke kan få alvorlige konsekvenser. VG har møtt familier som har opplevd de dødelige konsekvensene av manglende trafikksikkerhet og farlige rekkverk. I skarp kontrast til anbefalinger fra ulykkesgranskerne som kommer til åstedet etter dødsulykkene, har lite skjedd. Realiteten er at kartlegginger som har vært anbefalt i over tolv år, ennå ikke er gjennomført.

VGs arbeid viser at et felt der Vegdirektoratet har ment at de har usedvanlig god oversikt, har omfattende svikt i registrering, kontroll og vedlikehold. Etter at Vegvesenet utleverte omfattende innsyn i brobasen til VG, og fikk knusende kritikk
av Vegtilsynet som skal sikre at de følger opp egne regler og lover, skrev brodirektør Børre Stensvold en intern epost til sin nærmeste leder og tre ansatte i kommunikasjonsavdelingen.

Mannen som hadde forsikret om at feil var sjeldne tilfeller, forteller at han i tidligere møter har vært usikker på om VG i det hele tatt ville finne noe kritikkverdig. Nå er han ikke i tvil: «Dette er meget urovekkende avvik, som i seg selv vil være et godt nok grunnlag for et tabloid oppslag med knallhard kritikk av våre rutiner og oppfølgingssystemer. Jeg trodde ikke det var mulig etter å ha jobbet målrettet med fagsiden for bruinspeksjoner over mange år. Konklusjon: Her må vi bare være ydmyke og legge oss paddeflate.

Det hvite raseriet

I ett år reiste Espen Rasmussen, Ronny Berg og Stian Eisenträger Europa rundt for å møte ytre høyre-aktivister i 16 land. Ambisjonen om å komme inn i lukkede miljøer var uhyre krevende, gitt den grunnleggende skepsisen etablerte medier blir møtt med i disse kretsene.

Takket være fremragende kildearbeid og imponerende tålmodighet lyktes teamet med å beskrive hele spekteret av det nye høyreekstreme - og komme særdeles tett på både farlige og mindre truende enkeltpersoner og miljøer, gjennom penetrerende samtaler, nærgående videoer og fremragende reportasjebilder. Den digitale spesialen med 25 kapitler er moderne reportasjejournalistikk, bygd på unik research og innsikt, men også en gjennomgripende vilje til å møte menneskene i disse miljøene. Tiden som har gått etter publiseringen i mars har til fulle vist hvor relevant dette prosjektet er: Det hvite raseriet

Høsten 2017 ble «Det hvite raseriet»t fulgt opp av reportasjeprosjektet «Det amerikanske hatet». I Donald Trumps nye USA blir Ku Klux Klan erstattet av nazister med nordiske forbilder. I 10 dager reiste fotograf Espen Rasmussen og reporter

Ronny Berg 3266 kilometer gjennom tre stater – for å dokumentere ekstremhøyres fremvekst i USA i kjølvannet av demonstrasjonen i Charlottesville i august, der en ung kvinne ble drept. Også i dette prosjektet er sterke menneskemøter en bærende ambisjon. Tempoet i fortellingen er høyt, med hyppig og sømløs veksling mellom tekst, bilder og video. Alt visuelt materiale er optimalisert for mobil. Spesialen består av et åpent introkapittel, og tre underkapitler bak betalingsmur (VG+). De fire kapitlene har generert nærmere en million sidevisninger.

Maktkamp og #metoo i Ap

Hva var det som gikk galt for Arbeiderpartiet i 2017? Valgfiaskoen var knapt etablert før kampen om makt og jakten på syndebukker begynte internt i partiet. Allerede valgnatten kunne VG, takket være langsiktig og systematisk arbeid med kilder og situasjonen i partiet, fortelle om sterke reaksjoner da det ble oppfattet som at nestleder Trond Giske åpnet for å se på lederkabalen.

De neste månedene kunne VG dokumentere hvordan den erfarne nestlederen ble stadig mektigere, blant annet da han vant kampen om rollen som partiets finanspolitiske talsperson. Flere rådgivere sluttet, og situasjonen i partiet var betent.

Men situasjonen skulle snart endre seg totalt - med et av de største fallene i norsk politisk historie. VG kunne i midten av desember fortelle om omstridte smser sendt fra Trond Giske til en da 19 år gammel AUFer, som førte til en innkalling hos daværende partisekretær Raymond Johansen. Gjennom årets gjenværende publiserte VG en rekke saker om håndteringen av varslene mot Trond Giske, inkludert om varselet om en episode på en fest i regi av FAFO, et varsel fra 2017, reaksjon på varslene i Giskes maktbase LO og oppsiktsvekkende informasjon om at et møte om varslene ble avholdt hjemme hos Kjersti Stenseng mot varslernes vilje.

Samtidig har VG dekket løpende hendelser i dette komplekset slik at leserne alltid har fått nyhetene raskest mulig hos VG, også når de først kommer hos konkurrenter. Det er viktig for VG å gi plass til alle sider av saken, og kravene til etisk forsvarlig publisering har vært sentrale hele veien. I dekningen har samarbeidet mellom VGTV, kommentar, nyhet og politisk avdeling stått helt sentralt.

Elise undersøker på VGTV

Med programserien “Elise undersøker” har VGTVs nye satsing markert seg og skapt nasjonal debatt. Selvfølelse, solarium, sosiale medier, utseendepress og små størrelser i klesbutikkene er blant temaene Elise og gjengen har undersøkt og lagd journalistikk om.

Redaksjonen har laget egne, skreddersydde episoder til både VGTV, VGs offisielle Snapchat-kanal samt VGs Facebook-sider. Via de ulike distribusjonskanalene har hver episode nådd nesten 500 000 nordmenn.

Med en innovativ publiseringsstrategi utfordrer VGTV dessuten det tradisjonelle TV-program-formatet, ved å publisere korte klipp, i stedet for lange episoder med lav seertid på web og mobil.

Men aller viktigst: redaksjonen har tatt den unge målgruppens interesser og utfordringer på alvor, og har lyktes med å sette fokus på tidsaktuelle temaer som preger ung hverdag i dag.

Episode 1: For tjukk for kleskjedene

Episode 7: Skadelige selfie-filtre

På​ ​innsiden​ ​av​ ​Saudi-Arabia

En eksklusiv reportasjeserie om kvinner i Saudi-Arabia, et land vi sjelden slipper inn i, og hvor man sjelden kommer inn på kvinnene i samfunnet som det ble gjort i denne reportasjen.

Grendeskoledøden

Hvorfor forsvinner grendeskolene? Etter mange år som skolejournalist stilte Frank Ertesvåg seg dette spørsmålet. Han kartla situasjonen blant grendeskolene, og fant at 1391 skoler var lagt ned siden 1986. Prosjektet ble gjennomført på noen uker og timet til Senterpartiets landsmøte - og viser at graveprosjekter ikke trenger å kreve for mye av hverken tid eller ressurser. Sakene bidro til å ta temperaturen på en av valgkampens viktigste konfliktlinjer - nemlig sentrum-periferi - og ble gjennomført med fokus på å reise ut og snakke med vanlige folk om det som står deres hjerte nær. Det er og bør være viktig for VGs journalistikk.

Frontet anbudstaperen

Gjennom å gå i dybden på et tema du sjelden ser berørt i sportsjournalistikken, forsikringsavtaler, ble det avdekket hvordan Norges Idrettsforbund arrangerte anbudskonkurranse for idrettsklubber. Men i stedet for å fronte den med det beste tilbudet, anbefalte NIF anbudstaperen, som også er deres egen sponsor. Avsløringen medvirket til å svekke Inge Andersens posisjon i NIF.

VGs matbørs

I en årrekke har Nina Andersen jobbet systematisk og metodisk for å avdekke prisforskjeller blant norske butikkjeder. Hun er drivkraften bak VGs Matbørs, som gjennom flere år har blitt en av VGs sterkeste merkevarer utad. Bransjen frykter børsen og kundene bruker den bevisst når de handler. Gjennom utrettelig jakt på gode nyhetsvinkler og overvåkning av prisbildet blant norske butikkjeder, har VG bidratt til å senke matprisene i Norge. Matbørsen finner du her.

Les også: Her er maten billigst

VG på Snapchat Discover

Vi starter med noen lenker til utgaver vi har laget på Snapchat:

Har du sett en hottere statsminister?

Skal det være greit at russen tuller med voldtekt?

Det mørke nettet

Siden lanseringen 23. januar har VG fått 200.000 abonnenter og daglige lesere på Snapchat. Til sammen har 1,8 millioner nordmenn vært inne på VGs snap-utgave. Prosjektet har ført til verdifull læring om nyskapende fortellerteknikker og hvordan VG kan presenteres på mobil, og man har nådd den aller yngste målgruppen som VG sliter med å nå forøvrig: 80 prosent av leserne er under 25.

Brannheltenes kreftkamp

De risikerer livet sitt for å redde folk ut av flammehavet. I dette arbeidet utsetter brannmenn seg for stor kreftrisiko som følge av giftig røyk. Men når sykdommen rammer, må de kjempe en håpløs kamp for yrkesskadeerstatning. I ett år fulgte VGs reporter en rekke brannmenn i Bergen og deres kamp mot kreften – og for erstatning. Arbeidet, som ble gjort parallelt med andre store prosjekter, førte til en sterk dokumentar som satte heltenes kamp på dagsorden. I ettertid har flere fått yrkesskadeerstatning.

Al-Qaidas norske bombemaker

Anders Dale fra Nesodden forsvant i 2011, før han dukket opp som medlem av al-Qaida. Internasjonale medier rapporterte at han var sentral i planleggingen av et angrep under OL i London. Så ble det stille. Gjennom kontakt med et titalls kilder kunne VG vise frem de foreløpig siste livstegnene fra Nesoddmannen, og kunne blant annet fortelle hvordan han ringte sin mor på dødsleiet for to år siden.  Gjennom intervjuer med personer som har stått ham nær, kunne VG fortelle historien om hvordan nordmannen ble radikalisert. Amerikansk UD har plassert ham på sin «most wanted»-liste, og bekreftet til VG at de fortsatt tror han er i live.

Fosterhjemskongen

Den ukjente tyskeren Peer Salström-Leyh drev en stiftelse som mottok nær en halv milliard kroner for å ta seg av norske fosterbarn. Det få visste var at Stiftelsen gikk med store overskudd, at lederne fikk millionlønninger — og at store summer ble ført ut av landet. Takket være en imponerende research kunne VGs reportere avsløre stiftelsen Fyrlykta. Etter saken sa norske myndigheter opp avtalen med stiftelsen. Det er iverksatt omfattende granskning. VGs avsløring har også ført til at norske myndigheter avslutter alle rammeavtaler med ideelle fosterhjemsleverandører.

Maktspillet om nødsentralene

Etter 22. juli var både Stortinget og Regjeringen enige: For å sikre et effektivt beredskapsarbeid, måtte det jobbes for at nødsentralene til politi, brann og helse skulle sitte under samme tak. Men Politidirektoratet var uenige. Gjennom tilgang til hemmeligstemplede dokumenter og et omfattende innsynsarbeid kunne VG dokumentere og avsløre hvordan POD, helt siden 2014, ved en rekke anledninger har forsøkt å presse sine overordnede i Justisdepartementet til å fjerne samlokaliseringen fra «Nærpolitireformen». Avsløringen førte til omfattende offentlig debatt, og sterkt politisk fokus på at Stortingets vedtak måtte følges i det videre arbeidet.

Kampen om de hemmelige Røkke-opptakene

I flere år hadde Kjell Inge Røkke (58) kjempet for å hindre at lydopptak av de private samtalene kom ut i offentligheten. Det klarte han helt fram til juni i år. Takket være et omfattende kildearbeid og kontakt med Per Orveland over flere år, kunne VGs journalister avsløre samtalene der milliardæren snakker om utpressing, torpedooppdrag, penger, trusler – og kjøp av overpriset kunst.

Thommesen-saken

Gjennom tålmodig kildepleie og kamp for å dokumentere oppsiktsvekkende påstander kunne VG fortelle historien om hvordan Olaf Thommessen har ledet Bedriftsforbundet på en måte som førte til et internt opprør mot ham og at han kunne få en millionfallskjerm dersom han måtte gi seg. Siden har VG også kunnet avsløre at han ettergikk telefonregningen til sin tidligere nestleder for å undersøke om hun var VGs kilde. Saken er anmeldt til Datatilsynet.

Regjeringsalternativene for dummies

Et morsomt og forklarende grep inn i valgkampen. Dette var premieren på bruken av VGs valg-dukker. Dukkene var en idé fra VGTV som preget VGs visuelle valg-uttrykk på alle plattformer. Her trer dukkene inn som forklarende element for å vise de ulike regjeringsalternativene. Informativt og med glimt i øyet. Videoen ble brukt i de daglige valg-sendingene på VGTV, på sosiale medier, i artikler og på forsiden.

Den skjulte​ ​maktkampen​ ​i​ ​Frp

Måneder med systematisk kildepleie gjorde at VG kunne fortelle historien om den interne maktkampen mellom Frps partileder Siv Jensen og kronprinsesse i partiet Sylvi Listhaug. Reportasjen satte sammen mange puslespillbrikker til et helhetlig bilde av hvordan Per Sandbergs snuoperasjon i nominasjonskampen var et første tegn på at Jensen ville hindre Listhaugs ambisjoner om å bli nestleder, slik flere fylkeslag ønsket. VG kunne også fortelle at Listhaugs opptreden som statsråd har vakt oppsikt i regjeringen ved at hun tilsynelatende har hatt en egen mediestrategi og agenda, ofte ikke klarert med statsministeren eller egen partiledelse. I alt er saken et godt eksempel på den politiske journalistikken VG skal levere, ved å fortelle leserne hva som skjer i kulissene, bak kommunikasjonsrådgivere og regisserte utspill.

Kampen​ ​om​ ​Mosul

Et​ ​garvet​ ​krigsreporterteam​ viser med dette arbeidet hvordan også utenriksjournalistikken endrer seg. På denne reisen fokuserte vi utelukkende​ ​på​ ​å​ ​lage​ ​en​ ​digital​ ​fortelling​ ​fra​ ​den​ ​avsluttende​ ​fasen​ ​av​ ​krigen.​ ​

Syv dager i Nord-Korea

En annerledes historie fra et annerledes land. Her evner fotograf og journalist å fortelle en «tradisjonell» historie i VG Helg, mens selve reisen i Nord Korea fortelles i dagbokform på digitale flater. Imponerende bruk av stillbilder, lyd og video tar leseren med på innsiden av et samfunn de færreste kan noe særlig om.

Mysteriet på Oslo Plaza

Dette er en av de sakene i 2017 vi virkelig er stolte av. Hvem var den unge, elegante kvinnen som ble funnet død, skutt i hodet, på rom 2805 på Oslo Plaza i pinseaften 1995? I 22 år har dette mysteriet drevet Lars Christian Wegner. Med grunnlag i svært systematisk journalistisk arbeid lyktes han med å etablere et gjennomført profesjonelt samarbeid med Oslo politidistrikt.

Høsten 2016 førte dette til at den avdøde kvinnens grav ble åpnet, slik at det senere blant annet skulle bli mulig å fastslå hennes alder og herkomst, gjennom nye revolusjonerende analyser av hennes tenner. Den digitale spesialen som ble publisert pinseaften 2017, på dagen 22 år etter at hun ble funnet død, inneholdt en rekke elementer som fikk hele Norge engasjert i mysteriet; Lars Christian Wegners fengslende longread (med en historisk høy lesetid), Benjamin Rees velkomponerte videodokumentar og en 3D-modell av hotellrommet som ga brukerne mulighet til å oppleve det hele i VR! Denne saken ble også publisert i andre land for at vi skulle komme nærmere en løsning på mysteriet.

Bilagsskandalen i norsk idrett

Takket være standhaftighet og faglig systematikk, har VG-sporten beveget idretten fra null åpenhet til full åpenhet. I 2017 kom gjennombruddet. Generalsekretæren i NIF ble sparket, bilagene åpnet - og folk fikk vite om blant annet alkohol uten kontroll, kjøp av redaksjonell omtale til 900.000, en hemmeligholdt suite og pr-innleie i millionklassen. Arbeidet har allerede vunnet priser. Dette er ekstremt viktig sportsjournalistikk.

Valgkampen

i 2017 jobbet​ ​VGs​ ​politiske​ ​avdeling​ ​jobbet​ ​med​ ​ett​ ​overordnet​ ​mål:​ ​Å​ ​vinne​ ​valgkampen gjennom​ ​å​ ​sette​ ​dagsorden,​ ​ha​ ​de​ ​viktigste​ ​sakene​ ​og​ ​gi​ ​den​ ​beste​ ​løpende​ ​dekningen gjennom​ ​valget​ ​og​ ​valgnatten.​ ​Om vi klarte det må andre bedømme, men vi var fornøyde da det hele var over.​ ​I​ ​løpet​ ​av​ ​valgkampens​ ​siste​ ​fire​ ​uker ble​ ​VG​ ​sitert​ ​mer​ ​enn​ ​én​ ​gang​ ​om​ ​dagen​ ​-​ ​og​ ​dagsorden​ ​ble​ ​satt​ ​gjennom​ ​fokus​ ​på​ ​en​ ​rekke temaer:​ ​skatt,​ ​samarbeid,​ ​norske​ ​verdier​ ​og​ ​ikke​ ​minst​ ​krisen​ ​i​ ​Ap.​ ​Valgnatten​ kunne VG ​gi​ ​full​ ​bredde​ ​i​ ​dekningen​ ​og​ ​samtidig​ ​levere​ ​nyheter​ ​som pekte​ ​fremover.​ ​

Her er vår spesialside fra valget.

Valgnatta på en ny måte

En helt ny måte å avvikle store live-sendinger på, ble tatt i bruk for første gang under fjorårets valgnatt på VGTV. Dette gjorde at vi kunne avvikle innhold fra felt fortløpende i en såkalt «live loop». Sendingen var en blanding av live on tape og live. Samtidig kunne grafikk oppdateres live, selv om vi nødvendigvis ikke var live med bilder og lyd.

Balladen om Morgan Kane

Etter​ ​et​ ​halvt​ ​års​ ​jobbing​ ​rullet​ ​VG ​​og​ ​VGTV​ ​opp​ ​dokumentaren​ ​rundt​ ​den​ ​elleville historien​ ​om​ ​Ryan​ ​Wiik​ ​fra​ ​Drøbak​ ​som​ ​krever​ ​90​ ​millioner​ ​kroner​ ​for​ ​en​ ​rolle​ ​i​ ​Morgan Kane-filmen​ ​som​ ​til​ ​dags​ ​dato​ ​aldri​ ​har​ ​sett​ ​dagens​ ​lys,​ ​selv​ ​etter​ ​ti​ ​år​ ​“in​ ​the​ ​making”. Historien​ ​inneholder​ ​alt;​ ​løgner,​ ​sex​ ​og​ ​videotapes.​ ​Bedrag​ ​og​ ​gamle​ ​venner​ ​som​ ​saksøker hverandre.​ ​Fire​ ​ulike​ ​søksmål​ ​venter​ ​i​ ​USA​ ​på​ ​nyåret.

Her er «Balladen om Morgan Kane».

Norsk asylpolitikk

Behandlingen​ ​av​ ​enslige​ ​mindreårige​ ​asylsøkere,​ ​spesielt​ ​fra​ ​Afghanistan,​ ​har​ ​vært​ ​en problemstilling​ ​siden​ 2016.​ ​At​ ​VG​ ​kunne​ ​bidra​ ​sterkt​ ​til​ ​å​ ​sette​ ​dette​ ​på​ ​dagsorden,​ ​skyldtes solid​ ​innsats​ ​med​ ​å​ ​forstå​ ​feltet​ ​og​ ​kartlegge​ ​kilder​ ​gjennom​ ​hele​ ​året.​ ​Spesielt​ ​to​ ​saker​ ​har fått​ ​en​ ​viktig​ ​konsekvens:​ ​Fokuset​ ​rettet​ ​mot​ ​asylsøkernes​ ​elendige​ ​forhold​ ​på​ ​mottakene førte​ ​til​ ​at​ ​regjeringen​ ​snudde​ ​og​ ​igangsatte​ ​øyeblikkelig​ ​bosetting.​ ​En​ ​måned​ ​senere​ ​måtte regjeringen​ ​snu​ ​igjen,​ ​denne​ ​gangen​ ​fordi​ ​de​ ​har​ ​utsatt​ ​å​ ​innføre​ ​en​ ​lovendring​ ​som​ ​var vedtatt​ ​av​ ​Stortinget​ ​-​ ​og​ ​som​ ​åpnet​ ​for​ ​lavere​ ​inntekt​ ​ved​ ​søknad​ ​om​ ​familiegjenforening. For​ ​øvrig​ ​har​ ​tematikken​ ​blitt​ ​fulgt​ ​også​ ​videre​ ​gjennom​ ​året​ ​til​ ​utsendingen​ ​av​ ​mange enslige​ ​mindreårige​ ​i​ ​oktober​ ​(de​ ​såkalte​ ​oktoberbarna).​ ​Også​ ​denne​ ​dekningen​ ​fra​ ​VG​ ​og andre​ ​medier,​ ​medførte​ ​at​ ​Stortinget​ ​vedtok​ ​å​ ​se​ ​på​ ​asylsøkernes​ ​saker​ ​på​ ​nytt. Sakene​ ​står​ ​som​ ​et​ ​viktig​ ​eksempel​ ​godt​ ​gjennomført​ ​samfunnsoppdrag​ ​med​ ​å​ ​ivareta​ ​de svakerestilte​ ​i​ ​samfunnet​ ​og​ ​utfordre​ ​makten​ ​ved​ ​hjelp​ ​av​ ​kunnskap​ ​og​ ​undersøkelse​ ​av​ ​et komplisert​ ​tema.

Operasjon sult

Gjennom​ ​flere​ ​år​ ​har​ ​VGs​ ​journalister​ ​fulgt​ ​den​ ​spektakulære​ ​politioperasjonen​ ​"Sult",​ ​hvor godt​ ​og​ ​grundig​ ​kildearbeid​ ​har​ ​gitt​ ​VG​ ​innsyn​ ​i​ ​et​ ​av​ ​Norges​ ​tyngste​ ​kriminelle​ ​miljøer. Journalistene​ ​har​ ​sørget​ ​for​ ​at​ ​VG​ ​har​ ​vært​ ​først​ ​og​ ​best​ ​på​ ​saken,​ ​og​ ​det​ ​ble​ ​nedlagt​ ​et​ ​ikke ubetydelig​ ​arbeid​ ​​ ​i​ ​forkant​ ​av​ ​rettssaken​ ​som​ ​kom​ ​opp​ ​i​ ​høst.​ ​Uten​ ​journalistens​ ​utholdenhet og​ ​systematiske​ ​kildearbeid​ ​over​ ​flere​ ​år,​ ​ville​ ​ikke​ ​VG​ ​vært​ ​nyhetsledende​ ​på​ ​denne​ ​saken.

Her er noen lenker. Sak 1 - sak 2 - sak 3

Ambassadøren

Mens Stig Traavik var Norges høyeste representant i Indonesia innledet han hemmelige forhold til tre lokale kvinner. En av elskerinnene mottok 1,4 millioner bistandskroner til organisasjonen sin fra den norske ambassaden. Saken endte med at Traavik måtte reise hjem. Utenriksdepartementet forsøkte å holde alt hemmelig, men takket være et omfattende innsynsarbeid klarte VGs journalister å dokumentere hjemkallelsen og bevilgningen til den ene kvinnen.

Kampen om fastlegene

Kommuner over hele landet sliter med å få tak i leger. VGs journalister ville vise alvoret – og kontaktet alle landets 425 kommuner. Den omfattende kartleggingen avdekket en fastlegekrise. 198 av 425 kommuner meldte om ulik grad av bekymring rundt legesituasjonen. Saken bidro til politisk debatt gjennom høsten der flere politikere nå krever et milliardløft for fastlegene.

Kampen om SSB

Bråket​ ​i​ ​SSB​ ​hadde​ ​allerede​ ​pågått​ ​en​ ​god​ ​stund​ ​da​ ​vi​ ​begynte​ ​å​ ​fatte​ ​interesse​ ​for​ ​saken på​ ​vår politiske avdeling.​ ​Men​ ​da​ ​vi​ ​først​ ​satset​ ​i​ ​begynnelsen​ ​av​ ​november,​ ​klarte​ ​vi​ ​å​ ​ta​ ​så​ ​solid​ ​eierskap at​ ​vi​ ​etter​ ​hvert​ ​var​ ​alene​ ​om​ ​å​ ​ha​ ​omdreininger​ ​i​ ​saken.​ ​Kjernen​ ​i​ ​saken​ ​er​ ​noe​ ​så​ ​uvanlig som​ ​en​ ​åpen​ ​konflikt​ ​mellom​ ​en​ ​statsråd​ ​og​ ​hennes​ ​embetsmann.​ ​VGs​ ​team​ ​har​ ​ved​ ​hjelp av​ ​dialog​ ​med​ ​etablerte​ ​kilder,​ ​systematisk​ ​jobbing​ ​med​ ​å​ ​etablere​ ​nye​ ​kildenettverk​ ​og innsyn​ ​i​ ​store​ ​mengder​ ​dokumenter​ ​klart​ ​å​ ​brekke​ ​opp​ ​Siv​ ​Jensens​ ​forklaring​ ​på​ ​hvorfor​ ​hun ikke​ ​lenger​ ​hadde​ ​tillit​ ​til​ ​Christine​ ​Meyer,​ ​og​ ​hva​ ​konflikten​ ​egentlig​ ​har​ ​dreid​ ​seg​ ​om.​ ​I tillegg​ ​til​ ​å​ ​drive​ ​dagsorden​ ​fremover​ ​med​ ​nye​ ​opplysninger​ ​om​ ​hvordan​ ​dialogen​ ​mellom finansdepartementet​ ​og​ ​SSB​ ​har​ ​forløpt,​ ​har​ ​teamet​ ​ved​ ​hjelp​ ​av​ ​en​ ​tidslinje​ ​bidratt​ ​til​ ​å​ ​gi leserne​ ​oversikt​ ​over​ ​en​ ​kompleks​ ​sak.​ ​I​ ​skrivende​ ​stund​ ​er​ ​det​ ​18​ ​saker​ ​i​ ​komplekset​ ​sitert på​ ​NTB.​ ​Som​ ​konsekvens​ ​av​ ​forklaringsproblemene​ ​i​ ​saken​ ​som​ ​VG​ ​har​ ​dokumentert,​ ​går det​ ​nå​ ​mot​ ​kontrollhøring​ ​i​ ​Stortinget.​ ​Saken​ ​skal​ ​også​ ​tas​ ​opp​ ​på​ ​europeisk​ ​nivå,​ ​i​ ​Eurostat. Saken​ ​er​ ​godt​ ​eksempel​ ​på​ ​hvordan​ ​nyhetsredaksjonen​ ​evner​ ​å​ ​vinne​ ​en​ ​sak​ ​som​ ​ikke​ ​har sin​ ​opprinnelse​ ​i​ ​VG.​ ​Lagarbeid,​ ​pågangsmot,​ ​politisk​ ​skjønn​ ​og​ ​stor​ ​arbeidskapasitet​ ​er nøkkelord​ ​her.

Det er blitt skrevet mange saker - her er et utvalg:

Her er Siv Jensens forklaringsproblemer

Nytt dokument avslører at innvandring var tema

Meyer mistet Jensens tillit på grunn av innvandringsstatistikk

Kirkemassakren i Texas - først på “breaking news”

Med ambisjon om å være først og best på «breaking news» har VGTV i løpet av det siste året blitt ledende på direkterapportering av hendelsesnyheter. Med strategiske grep har redaksjonen satt en ny standard for hvordan nyheter formidles raskt, presist og med få ressurser. Under kirkemassakren i Texas 5. november var vi først med live-bilder, og de eneste med studiosending. Og det med kun to personer på jobb. Dette er ett av flere gode eksempler på hvordan VG skal vinne nyhetskrigen mot konkurrerende medier i fremtiden.

Røde Kors-bløffen

Norges Røde Kors påstod at innsamlede penger fra Norge bidro til å bygge 25 helsesentre, fire blodbanker og tusen midlertidige boliger etter jordskjelvet på Haiti. Den skrytelisten trodde VGs reporter ikke noe på. Gjennom presise spørsmål og oppsøkende reportasjevirksomhet tvang han Røde Kors til å legge seg flate og innrømme at de hadde oversolgt resultatene av innsatsen sin på Haiti. Tunge nødhjelpseksperter mente Røde Kors burde be det norske folk om unnskyldning. Og det gjorde de – til slutt.

Bøssebærerne

I årevis hadde rusmisbrukere og kenyanere på turistvisum samlet inn millioner av kroner til Stiftelsen Ordet – en stiftelse som skulle ta seg av rusmisbrukere. Etter flere måneders arbeid kunne VGs journalister publisere en historie om hvordan familien bak stiftelsen har beriket seg selv. Da Kemneren i Bergen startet bokettersyn gikk grunnleggeren av Stiftelsen inn på kontoen og overførte 2,3 millioner til seg selv.

Terapeuten

Addictolog Espen Andresen (52) tjener millioner på å behandle avhengige. VGs journalister dykket i flere måneder ned i miljøet. De fant et sektlignende miljø der klienter ble skjelt ut, rådet til å kutte familiebånd – og måtte dele sex-detaljer i terapigrupper. Dokumentaren fikk umiddelbare konsekvenser da Arbeidstilsynet gikk til aksjon mot en av bedriftene som benytter seg av terapien.

PRISER TIL VG I 2017

VG vant en rekke priser for utmerket journalistikk, presentasjon og design i 2017. Her er et lite utvalg:

Her kan du lese mer om