Quislings førerbunker åpnes for publikum

NYHETER

Adolf Hitler hadde sin førerbunker i Berlin, der han
endte sitt liv. Vidkun Quisling laget også bunker under sin villa Gimle på Bygdøy i Oslo. Nå er den restaurert og blir åpen for publikum.

Publisert: Oppdatert: 09.06.14 19:04

– Det fantes to såkalte «førerbunkere» i Norge. Den ene lå under Slottet, der Quisling hadde kontor, men den ble fylt igjen etter krigen. Quislings bunker under Villa Grande (Gimle) er dermed den eneste vi har igjen. Den ble brukt som lagerrom etter krigen og var preget av forfall, forteller direktør Guri Hjeltnes ved Holocaust-senteret (HL-senteret), som i dag holder til i villaen.

Da NS-fører Vidkun Quisling skulle bli ministerpresident i 1942 og i navnet Norges statssjef, trengte han representasjonsbolig. Da var leiligheten han og Maria bebodde i Erling Skjalgssons gate på Frogner i Oslo for liten og usikker. Dermed falt valget på den staselige, men tomme Villa Grande på Bygdøy – opprinnelig bygget av Sam Eyde i 1917. I 1928 skjenket daværende eier skipsreder W. Wilhelmsen eiendommen til staten.

130 malerier

Det ble bevilget 5,6 millioner kroner – rundt 100 millioner i dag – til å sette villaen i stand. Vidkuns kone Maria tok aktivt del i innredningen.

– Villaen er jo svært stor. Dermed fikk Maria og Vidkun plass til å henge opp de 130 maleriene de hadde kjøpt i Russland. Vi har funnet kvitteringene fra spesialisten som sto for den profesjonelle opphengingen, forteller Hjeltnes.

Men sikkerheten sto det dårlig til med. Dette har sjefen for Quislings vaktstyrke, Gjestene, Bjørn Østring fortalt.

– I kretsen rundt Quisling var man bekymret for førerens sikkerhet. Det ble bygget port og eget vaktrom for vaktstyrken, og området rundt villaen ble ekspropriert til dagens store park. Og så ble det altså laget bombesikker førerbunker, sier Hjeltnes.

Bunkeren er forbundet med kjelleren i Villa Grande og har nødutgang ut mot hagen. Publikum vil nå den via en trapp ned fra utstillingsrommene.

Quislings 67 m² store førerbunker har en 4 meter tykk betongkappe over seg, og veggene er 2,4 meter tykke.

– Hva inneholdt bunkeren?

– Det ble blant annet installert moderne elektrisk anlegg, matforråd, kjøleanordninger og eget kontorrom med både eksterne og interne telefonlinjer, både manuelle og automatiske. Samt naturligvis latrine. Det originale friskluftanlegget er beholdt og pusset opp. Under restaureringsarbeidet fant vi det originale toalettet med vifte for å bli kvitt vond lukt og en original dorull fra krigens dager! forteller Hjeltnes.

Dokumentasjon på bruk

– Bunkeren var også innredet for å kunne være sykestue, med mange sengeplasser på benkene som er der den dag i dag. Den ble også brukt som lagerplass for gjenstander Quisling hadde rekvirert fra blant annet Slottet, Det Norske Selskab og Frimurerlogen, forklarer direktøren.

– Søkte Quisling ofte tilflukt her under krigen?

– Det er vanskelig å si noe sikkert. Kildene spriker foreløpig. En kilde sier at Quisling knapt var i bunkeren. Samtidig er det fortalt at han var der oftere på tampen av okkupasjonen, da han skal ha følt seg truet og fryktet at hans hjem skulle bli bombemål for de allierte. Forskere ved HL-senteret arbeider for tiden intenst med å finne ut mer om husets krigs- og okkupasjonshistorie, så dette er blant de tingene vi håper å finne bedre dokumentasjon på, sier Hjeltnes..

– Hvorfor er bunkeren først nå blitt restaurert?

– Da jeg i 2012 ble direktør på HL-senteret, gikk jeg systematisk igjennom alle rom i villaen. Jeg bestemte meg for at bunkeren, som hadde forfalt sterkt, burde sikres og restaureres. Det rant inn med vann i regnvær, og rust og råte dominerte. Bunkeren har stor verdi – både okkupasjonshistorisk og som et pedagogisk utgangspunkt. Den er en tidsmaskin tilbake til okkupasjonen og forteller mange historier og gir rike assosiasjoner: All den ødeleggende bombingen under krigen, frykten hos folk i tilfluktsrom og bunkere – tenk på britene som bodde i Londons undergrunn under de massive flyangrepene. Eller tenk på dramatikken de siste dager for Hitler i Berlin-bunkeranlegget, der han tok sitt liv til slutt. Under andre omstendigheter kunne jo også Quisling endt sine dager på lignende måte, reflekterer Hjeltnes.

Verdifullt tilskudd

Vidkun Quislings tid på Villa Grande er blitt nedtonet, fordi man fra starten av ville unngå at huset skulle bli et valfartssted for nynazister.

– Men slik er det ikke blitt – Holocaustsenteret er nå solid etablert som et kraftsentrum for forskning, formidling og dokumentasjon av holocaust og andre folkemord, antisemittisme og totalitære ideer og minoriteters rettigheter. Tiden er moden også for å tematisere husets mørke fortid – og da er bunkeren en viktig brikke og et verdifullt tilskudd til senteret, sier Hjeltnes.

Kunnskapsdepartementet tente på ideen og bevilget midler for å gjøre bunkeren sikker. Totalt har det kostet om lag én million kroner.

– Samarbeidet med vår eier Statsbygg og riksantikvar Jørn Holme og hans stab har vært meget viktig for hvordan bunkeren nå er sikret og stabilisert, sier Hjeltnes.

– HL-senteret har også fått hjelp av håndverkere fra Norsk Folkemuseum og ingeniører fra firmaet Alfsen & Gunderson, som leverte det originale friskluftanlegget under krigen. Til alle trearbeider har vi benyttet Møbelverkstedet, som er eksperter på slike jobber. De har i det siste jobbet med Eidsvollsbygningen, forteller prosjektleder Even Trygve Hansen, som er spesialrådgiver ved HL-senteret.

Bunkeren åpner for publikum 10. juni.