Fortviler etter au pair-nekt: − Beskylder meg for slaveri

Vibeke Holth må klare seg uten hjelpen fra au pairen. Det synes hun lite om. Nå krever hun unnskyldning fra LO-lederen.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har lenge vært tydelig på at au pair-ordningen bør avvikles. Nå får hun det som hun vil. Det hun i 2017 kalte «moderne slaveri», vil nå bli lagt ned. Begrepet ble også en del av debatten da nyheten ble sluppet i går.

Ordbruken vekker sterke reaksjoner hos Vibeke Holth.

Hun jobber som redaktør i Kapital, og er alenemor til sine to barn på fem måneder og fire år.

Hun får hjelp av en au pair som har bodd hos henne i ett år.

– Jeg reagerer sterkt på at LO-lederen beskylder meg og andre vanlige hardtarbeidende småbarnsfamilier for noe så grusomt som slaveri. Det er beviselig feil, og det er svært alvorlig at LO-lederen stempler vanlige mødre og fedre med krevende arbeidsdager som kriminelle. Det bør de beklage overfor alle som uskyldig blir rammet.

Gir ingen unnskyldning

Hun fortsetter:

– Slaveri er å ta eierskap over andre mennesker, omsette dem som varer og betingelsesløst utnytte dem. Au pair-ordningen er det motsatte: Et kulturutvekslingsprogram hvor au pairene høyst frivillig kommer til Norge for å oppleve landet og kulturen. Dette i bytte mot lettere husarbeid maks 30 timer i uken, måltider inkludert.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik gir ingen unnskyldning, men svarer at «folk med god samvittighet ikke trenger å la seg krenke av en spissformulering som dette».

– Ordet ble brukt i forbindelse med en sak for noen år siden der et ektepar ble dømt til fem måneders fengsel og en betydelig bot for å ha misbrukt au pair-ordningen. Vibeke Holth vet godt at dette ikke dreier seg om alle som har au pair eller om henne, sier hun.

Dommen LO-lederen viser til ble anket, og i 2019 reduserte Høyesterett straffen til 75 dagers fengsel og inndragning av 100.000 kroner.

Også leder Jørn Eggum i LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet har kalt det moderne slaveri.

– Klump i brystet

Au pair-ordningen kom til Norge i 1969. Men nå blir den mest sannsynlig historie, i hvert fall hvis Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen får det som hun vil. Hun viste onsdag til at «tiden der au pair-ordningen reelt sett var en kulturutvekslingsordning er forbi».

– Selv om mange au pairer har det fint hos familiene de bor hos, har ordningen også for noen blitt et smutthull for å få billig arbeidskraft, sa Pedersen.

Holth, som selv har vært au pair i Sveits, har opp gjennom årene hatt tre au pairer fra ulike land, og synes det er trist at ordningen nå avvikles.

– Min første reaksjon var at jeg fikk en klump i brystet og ble veldig lei meg.

– Hvordan reagerte au pairen din?

– Hun synes også det er veldig trist for hun ser jo hvilken ny verden som har åpnet seg for henne her, hevder Holth.

Holth sier hun har knyttet varige vennskapsbånd til alle sine au pairer.

– Jeg skulle veldig gjerne ønske jeg hadde et bestemor-fang som kunne ha barna de gangene jeg ikke kan, men i mangel på det er det betryggende og godt å ha en person som har bodd lenge hos oss og som kjenner barna, sier Holth.

– Hvor mye vil avviklingen berøre deg?

– Akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal få hverdagen til å gå ihop siden jeg er alenemamma med to små barn, hund og en krevende jobb. Det å ha en au pair i huset gjør at vi har en veldig fin hverdag, noe au pairene våre fortjener mye av æren for, svarer Holth, før hun legger til:

– Tapet er likevel verst for alle de som nå mister sin eneste mulighet til å reise til et annet land og oppleve vår kultur. Det er i dag ingen bedre måter å lære om norsk kultur på enn å bo hos en familie å oppleve den i praksis. Å legge ned ordningen medfører at tusenvis får det dårligere, uten at noen får det bedre.

– Synes du det er et feilfritt system slik det er i dag?

– Nei, og jeg blir oppriktig trist når jeg hører om enkeltepisodene som ikke fungerer, men jeg er glad for at de relativt få tilfellene blir fanget opp. Au pairer som ikke trives kan slutte på dagen uten å oppgi grunn, og de får uansett dekket flybilletten hjem.

Hun viser også til at de kan bytte vertsfamilie.

– Familier som begår mindre formelle brudd på reglene mister retten på å ha au pair, og det er kjempebra. Og heldigvis har det, såvidt meg bekjent, kun vært en svært alvorlig sak de siste 10-15 årene, og den medførte alvorlig straff for vertsfamilien. Det viser at ordningen fungerer. Men man kan ikke avskaffe en i all hovedsak velfungerende og viktig ordning for mange mennesker basert på at noen få jukser, sier Holth.

Reagerer på LO-beskjed

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener det generelle hovedproblemet med ordningen er at «jobben er grovt underbetalt og at man lever og bor på nåde hjemme hos sin arbeidsgiver».
– Det gjelder selv om arbeidsgiveren oppfører seg ordentlig, er hyggelig og følger reglene.

Hun har en klar beskjed:

– Trenger man hushjelp eller barnepasser får man betale vanlig lønn for det, på like linje med andre tjenester.

Vibeke Holth reagerer kraftig på denne karakteristikken og mener LO-sjefen feilinformerer og fremstiller det som om au pairene blir grovt underbetalt.

Alenemoren forteller at vertsfamilien betaler minst 5900 kroner per måned i lommepenger til au pairen. I tillegg til å dekke en rekke andre utgifter som hybel, strøm, mat, forsikringer, norskkurs, skolebøker, månedskort for kollektivtransport, flyreiser til hjemlandet og diverse gaver.

– Hvilke andre norske ungdommer som studerer og ikke jobber fulltid sitter igjen med cirka 5000 kroner i måneden etter at alt av kostnader er betalt? spør Holth.

Ifølge Holth er den reelle timelønnen til au pairene når man inkluderer fri bolig på et sted mellom 170 og 200 kroner timen.

Hun mener det er grovt at LO gjør det hun kaller feilinformerer om at au pairene bor på nåde i vertsfamiliene.