Foto: Lech Klaudia

Erna Solberg om Støre, Northug og «sitte-på-rumpen-dagen»

Publisert:
NYHETER

I VGs store nyttårsintervju avslører statsminister Erna Solberg hvilken ukedag som er «sitte-på-rumpen-dagen», hvem hun håper å se i OL-løypene i Sør-Korea og hvilket øyeblikk hun husker best fra årets valgkamp.

– Hvordan vil du beskrive året vi nå legger bak oss?

– For Norge har det vært et godt år. Den økonomiske utviklingen har snudd, færre er arbeidsledige nå enn det var i fjor til jul. Veksten har tatt seg opp, prognosene nå viser at veksten i 2018 kommer til å være over det som er gjennomsnittet.

For de av oss som har vunnet et valg har det vært et veldig bra år. Det å bli gjenvalgt er ikke så vanlig i norsk historie. Det har også en litt bedre smak å bli gjenvalgt, fordi når du blir valgt første gangen, så vil noen si at du blir valgt på bakgrunn av misnøye med de andre og regjeringsslitasje. Når du blir gjenvalgt, så vurderer folk at det du faktisk har gjort, har vært positivt.

– Når skjønte du at du kom til å vinne valget i år?

– Det gjorde jeg ikke helt før valgdagsmålingen kom, men at vi hadde en god sjanse, det trodde jeg hele tiden. Jeg hadde tro på at vi hadde gode svar og god politikk. Vi hadde jo alt det ulvebråket på vårparten og distriktsdimensjonen og alle de litt vanskelige sakene. Da ble det en del uro i organisasjonen vår, det var mange som følte at det var noen andre med sterkt momentum.

– Men når vi kom inn i sommeren og inn i valgkampen, så opplevde våre folk ute å få utrolig positive tilbakemeldinger. Det var nesten så vi ikke trodde på de tilbakemeldingene som kom. Engstelsen i det politiske apparatet for at vi skulle blir stilt til ansvar for ditten og datten, og alle de politiske tingene som folk innenfor boblen er opptatt av, slo ikke til. Vi fikk meldinger om at det aldri hadde vært så gøy å banke på dører og snakke med velgerne. Så fra midten av august hadde jeg en god følelse.

– Hvilket øyeblikk husker du best fra valgkampen?

– Jeg kommer ikke til å glemme en duell mellom Jonas og meg på TV2 før den store partilederdebatten. Da sa han at nå måtte den utgående statsminister lytte til hva den inngående har å si. Da tenkte jeg: At du tør si det, det der er litt sånn overmot.

Det husker jeg veldig godt, for da tenkte jeg, nå er du for selvsikker, og det er farlig. Det er farlig å være for selvsikker i en valgkamp når velgerne skal bedømme deg og vurdere deg. Norske velgere liker politikere som har en viss grad av ydmykhet.

– Hvilken sak var den viktigste for velgerne?

– Jeg tror under alle sakene lå spørsmålet om hvem man hadde tiltro til å styre best. Og folk ofte seg selv nærmest ikke sant. Så jeg tror ledighet og økonomi var en viktig sak, det og helse. Også handler det om politikernes budskap treffer i den virkeligheten du ser. Og jeg mener vi traff. Ledigheten gikk ned og økonomien opp. Den positive valgkampen vi førte, den traff.

– Tror du din motstander i 2021 heter Jonas Gahr Støre?

– Ja. Hvis han selv orker. Hvis han selv vil, så ser jeg ikke at de har noen andre, Ap har heller ingen tradisjon for å kaste partiledere.

– Og det betyr at du også stiller til valg i 2021?

– Ja. Når du går inn i denne type jobb, så må du alltid planlegge for det. Så få du heller ha i bakhodet at du kanskje ikke orker eller at ting kan skje, men du må alltid planlegge for å stille.

– Er det noe i deg som tenker at det kunne være greit å slippe livet som statsminister?

– Det er noen veldig kortvarige øyeblikk jeg tenker at det kunne være deilig å ha en uke fri og sette beina i varm sand. Særlig på vinterstid når det er kaldt, og det har vært mange møter og sånn. Men det går veldig fort over, og det er egentlig ikke noe ønske om å ikke være statsminister. Det er bare et ønske om ha den der uken på en sandstrand.

– Da jeg intervjuet deg i fjor på denne tiden, sa du at trodde forholdet til USA kunne bli vanskeligere med Donald Trump som president. Hva sier du nå?

– At vi på noen områder opplever dette som vanskeligere, rett og slett fordi det USA vi nå møter ikke har samme prioritering som oss når det gjelder internasjonale avtaler og organisasjoner.

– Følger du Donald Trump på Twitter?

– Nei, det gjør jeg ikke. Men han blir jo ganske mye retweetet, så jeg leser mange av tweetene hans likevel.

– Hva synes du om den måten å kommunisere på?

– Jeg tenker at det er greit å kommunisere rett ut til folk. Men for et stort land som USA, som er så viktig internasjonalt, så er det litt utfordrende hvis de Twitter-meldingene som kommer ikke er en del av en utenrikspolitikk som er diskutert frem, men mer et uttrykk for at akkurat i dag mener jeg dette. I utenrikspolitikk er jo forutsigbarhet en verdi.

– Reiser du til OL i Sør-Korea til neste år?

– Jeg har planer om det ja.

– Er det trygt å dra dit?

– Jeg har ingen grunn til å si at det er utrygt. Vi skal ikke la oss skremme.

– Hvem har du størst forhåpninger til i OL?

– Nå er jo Klæbo blitt den store, så får vi se om formen holder. Jeg har også et indre ønske om å se Petter Northug en gang. Men da må han komme i bedre form. Også har vi noen alpinister som er fantastiske. Da jeg var i Sotsji i 2014, så gikk det ikke så bra mens jeg var der. Det var da det gikk trått i alle stafettene. Men da reddet Kjetil Jansrud dagen med gull i super-G.

– Hva synes du om tonen i den norske debatten om asyl, innvandring, integrering og islam?

– Jeg synes den er vanskelig på to sider. Jeg synes det er en personlig refselse av dem som er for en strengere og mer konsekvent asylpolitikk. De får alltid beskjed om at de mangler empatiske trekk og er forferdelige. På den andre siden så synes jeg ikke det er et poeng å snakke om at alle andre er naive eller dumme eller teite. Det er noe med alle personkarakteristikkene.

– Så er det noen som mener at det å være for en streng innvandringspolitikk er det samme som å hate innvandrere. Det er jo ikke det, det er noe med å skjønne konsekvensene av at hvis det kommer for mange så klarer vi ikke integreringen.

– Er det synet på asylsøkere og flyktninger som er den viktigste skillelinjen i norsk politikk nå?

– For enkelte velgere er det den viktigste saken. Hovedtyngden av velgerne vil at det skal være orden på området, men det er ikke det som driver dem. Men for store grupper, mange av dem stemmer enten Frp eller er ytterst på venstresiden, er dette den viktigste saken.

For meg er det en viktig langsiktig sak, for jeg er opptatt av den økonomiske bærekraften i samfunnet, og da er integrering viktigst. Vi må få mer fokus på hvordan vi får mennesker inn i det norske samfunnet.

– Er den tradisjonelle enigheten mellom H og Ap som har preget asylpolitikken i ferd med å gå i oppløsning?

– Nei. Hovedtyngden av dagens flykting- og asylpolitikk er basert på en enighet mellom Høyre, Ap, Sp og størstedelen av Frp. Frp har noen ekstra forslag, men hovedtyngden ligger der. Og det er at vi skal ha en stram, men rettferdig asylpolitikk.

– Kommer Venstre inn i regjeringen?

– Vi har hatt en god runde med sonderinger, men det er noen vanskelige områder. Jeg er ikke sikker på om vi klarer å komme i havn. Vi kommer til å ha et godt samarbeidsforhold uansett, men om vi klarer å bygge den broen på de vanskeligste spørsmålene, og finne noen felles løsninger, det kan ikke jeg garantere for nå. Jeg har forhåpninger, men jeg er ikke sikker. Men jeg synes det er riktig å gå den runden og se om vi klarer å komme dit.

– Er det et splittet Venstre du forhandler med?

– Det virker mindre splittet enn det mange medieoppslag kan tyde på. Det var jo ikke noe enstemmig Høyre bak meg da jeg åpnet for samarbeid med Frp, men så går det gradvis, og så modnes tankene.

– Er du bekymret for at KrF kan komme til å felle deg og regjeringen i denne perioden?

– Ikke overvettes bekymret, men jeg vet jo at de kan gjøre det hvis ikke vi klarer å skape et godt samarbeid på Stortinget. Men de har vært tydelige på at de er konstruktive i opposisjon, men at de vil ha en friere stilling. Nå har vi blitt enige om et budsjett, men vi må jobbe iherdig med å finne felles løsninger.

– Men også KrF må tenke gjennom hvordan de vil føre sin politikk, ikke la seg styre av Ap og SV som setter saker på dagsorden i Stortinget for at det skal bli vanskelig for KrF. Som i neste omgang som gjør det vanskeligere for KrF å forhandle med oss. De må tenke litt strategisk.

– Når var du sist ordentlig sint?

– Det husker jeg ikke. Det var lenge siden jeg var ordentlig sint. Men jeg kan bli litt smågrinete på ting. Hvis jeg for eksempel mener jeg har gitt en helt tydelig beskjed, og det ikke har gått inn.

– Er det noe som irriterer deg i hverdagen?

– Jeg irriterer meg mest over meg selv. Hvorfor la jeg meg ikke tidligere? Hvorfor sa jeg ja til ting når jeg egentlig har altfor mye å gjøre.

– Også kan jeg bli irritert på folk som ikke klarer å ta beslutninger, som kommer igjen og igjen og gnager på de samme tingene, når jeg har sagt at de faktisk må ta beslutningene selv. Det hender jo i politikken, at folk kan bli veldig ryggdekningssøkende, og da sier jeg at det må stå for litt og ta en beslutning.

– Har du fått noen nye vaner i denne jobben?

– Jeg har blitt utrolig mye mer presis etter at jeg ble statsminister. Før var jeg tidsoptimist, jeg var en sånn som alltid var fremme på parkeringsplassen i det møtet begynte, for jeg hadde glemt å legge inn tiden det tar å flytte seg til og fra bilen. Men nå er blitt veldig presis i forhold til hva jeg var før.

– Hvem var den siste du ga skikkelig ros?

– Jeg ga Trond (Helleland, parlamentarisk leder Høyre) og Nikolai (Astrup, leder i finanskomiteen på Stortinget) skikkelig ros på Høyres julebord. Også har jeg gitt Sigbjørn (Aanes, nylig avgått statssekretær for presse og kommunikasjon for statsministeren) ironisk ros, siden det er formen vi har med hverandre. Men den var nok egentlig skikkelig.

– Når fikk du sist ros som gjorde inntrykk på deg?

– Det er jo alltid hyggelig når noen uventet sier noe hyggelig til deg på gaten, og det skjer ganske ofte.

– Men hvem er i posisjon til å gi deg ros?

– Det betyr noe for meg hva statsrådene mine sier om jobben jeg gjør, får ros for en tale for eksempel. Spesielt hvis jeg har jobbet en del med den selv.

– Skulle du ønske du fikk mere ros?

– Jeg trenger egentlig ikke så veldig mye ros, men det er hyggelig når du får det. Men det må være oppriktig og genuint ment.

– Hva var den siste boken du leste?

– Jeg er ikke helt ferdig med den, men det er en krim. Harlan Cobens «Home».

– Har du lest noe norsk skjønnlitteratur i år?

– Jeg har lest Olaug Nilssens «Tung tids tale». Den var veldig fin.

– Har du lest Vigdis Hjorths «Arv og Miljø» som utløste den store debatten om virkelighetslitteratur?

– Nei, den har jeg ikke lest. Og det er kanskje ikke helt den typen bøker jeg synes det er mest spennende å lese, sånne familiekrangelbøker er ikke helt det jeg velger. Jeg liker bedre romaner med litt større perspektiver, fra andre områder og kulturer, så du lærer litt om det. Litt større enn den norske familiekrangelen.

– Hvilken TV-serie ser du for tiden?

– Jeg har forsøkt å se på The Crown, men har ikke helt kommet gjennom. Ellers er det Game of Thrones da, men der er det jo så lenge å vente mellom hver sesong.

– Du har en fysisk og mentalt krevende jobb, hvordan holder du deg i form?

– Alle damer over 50 år må trene styrke så det gjør jeg. Kjernestyrketrening, så man ikke får vondt i ryggen og sånn. Så prøver jeg å gå tur. Og så der det veldig mye mental trening i å slappe av.

– Hva er gjennomsnittlig daglig skrittantall på fitbiten du alltid har rundt håndleddet?

– Jeg har en ambisjon om 10.000 per dag. Og jeg når nok 70.000 på en uke, men det er ofte fordi det er noen lange turer i helgen og ikke så mye i hverdagen.

– Torsdag er min absolutt dårligste dag, den kaller jeg «sitte-på-rumpen-dagen». Den begynner med politisk ledelsesmøte kvart over åtte, og så er forberedelser til regjeringskonferanse og regjeringskonferanse, og av og til et møte i Digitaliseringsutvalget og Regjeringens Sikkerhetsutvalg på ettermiddagen, så når jeg passerer ti timer med møter, så må det kompenseres. Og nå har jeg funnet ut at hvis du har en skikkelig dag på kjøkkenet, så går det mange skritt der. Det merket jeg da jeg skulle arrangere klassefest og fikk 14.000 skritt bare på å ordne rundt i huset. Så husmødre, de må være i god form.

Denne artikkelen handler om