UFORUTSIGBARHETEN: Med Parkinsons har man en veldig uforutsigbar fremtid, forteller Susan Smerkerud (54). Dette har gjort henne takknemlig for alle de gode øyeblikkene. Foto: Klaudia Lech VG

Parkinsons-gjennombrudd gir pasienter håp om å få livet tilbake

En ny UiB-studie viser at medisiner mange nordmenn allerede har i skapene sine i dag kan opp mot halvere risikoen for å utvikle Parkinsons. Andre vanlige medisiner kan øke risikoen.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Bruker du medisin mot astmaanfall og luftveisproblemer? Da kan det hende du er mye mindre utsatt for Parkinsons sykdom.

Dagens medisiner behandler bare symptomene til sykdommen, men nye funn fra en UiB-studie åpner for en unik mulighet for ny behandling: Vanlige astma-inhalatorer inneholder stoffer som kan begrense sykdomsutvikling og redusere risiko for Parkinsons med opp mot 50 prosent.

– Dette kommer antakelig til å forandre bruk av disse legemidlene, sier professor Trond Riise ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB.

Han legger til at ikke alle kan begynne å ta astmamedisin, men tror de som allerede har utviklet Parkinsons, eller de som har stor risiko for å få det, kan ha nytte av det.

VG-spesial: Kampen om fastlegene.

Blodtrykksmedisiner kan øke risikoen

Baksiden av medaljen er at andre vanlige medisiner mange nordmenn også bruker i dag kan bidra til å øke risikoen for å utvikle sykdommen. Dette gjelder en type betablokkere, som blant annet brukes til å håndtere høyt blodtrykk.

– Men de som tar disse medisinene gjør det av god grunn – tilstanden de allerede har krever at de bruker denne medisinen, sier Riise.

Forskeren understreker derfor at ingen må slutte med betablokkerne de har fått utskrevet.

– Vet de for eksempel at de har Parkinsons i familien og er bekymret for å øke risikoen for at de selv kan få dette, kan allmennlegen hjelpe dem å finne en annen medisin de kan bruke i stedet.

Noe som bekymrer forskeren, er at pasienter som har skjelvinger som ikke er Parkinsons, ofte får utdelt betablokkere for å reduserer dette.

– Hvis de som tar betablokkere mot skjelving har en høyere risiko for Parkinsons i utgangspunktet er det en dårlig idé at de får denne medisinen. Dette blir en diskusjon fagmiljøet er nødt til å ta, sier han.

Tobias (3) var uhelbredelig kreftsyk: «Ikke gråt, jeg er jo her nå».

Kreftpasienter: Demonstrerer for å få medisin.

– Kan bety enormt mye

Nyhetene om en den mulige behandlingen vekker håp hos Susan (54) som fikk diagnosen Parkinson i 2008. Hun forteller at i hennes familie er det kjente tilfeller av sykdommen i tre generasjoner.

Susan har en datter på 29 og tre sønner på 21, 24 og 27, og innrømmer at hun selvsagt har tenkt på at dette er noe som en dag kunne rammet dem. Nå gleder hun seg over at barna og fremtidige generasjoner kanskje kan unngå å bli så hardt rammet.

– Jeg håper også dette kan gi mange livet tilbake ved at de igjen kan ta kontroll over kropp og bevegelser. Med Parkinsons har man en veldig uforutsigbar fremtid, sier hun.

– Kan dette bremse sykdommen vil det bety enormt mye

Ny studie: Prostatakreft-medisin kan redde liv om man får den tidligere.

ARR: Susan fikk en operasjon i fjor høst, der det ble boret inn i hodet hennes og plassert fire små elektroder for å dempe symptomene. Den tar bort en del av symptomene, men bremser ikke sykdomsutviklingen. Foto: Klaudia Lech VG

Kunne ikke gå, sminke seg eller skrive

Susan fikk Parkinsons i ung alder, og merket først bare at hun beveget seg tregere. Sykdommen utviklet seg svært raskt. Fordi hun hadde så sterke symptomer fikk hun gjennomført en operasjon for å dempe dem, et nåløye hun vet mange andre ikke kommer igjennom.

Før operasjonen hadde symptomene blitt så ille at hun mesteparten av tiden var ute av stand til å gjøre enkle ting som å gå, sminke seg, pusse tenner, gre håret eller skrive for hånd. Hun turte ikke gå tur i frykt for at kroppen skulle slutte å bevege seg så hun ikke kom seg hjem.

Kreft-gjennombrudd: Kan gi bedre behandling av brystkreft

Inntaket av medisiner økte, og de dårlige periodene ble stadig lengre og kom hyppigere.

– Alt måtte planlegges nøye. Hvis jeg skulle på butikken eller lage mat måtte jeg bruke av den gode timen jeg hadde etter å ha tatt medisiner. Så måtte jeg bare vente et par timer før neste gode periode.

Samtidig forteller hun at dette gjorde henne enda mer takknemlig for hvert gode øyeblikk. Susan sier hun har valg å leve som om hun ikke har sykdommen så langt det lar seg gjøre. Hun mener det er viktig å være fysisk aktiv og gjøre hyggelige ting.

– Før operasjonen var jeg opptatt av å gjøre mest mulig og tilrettelegge best mulig, før den progressive sykdommen rammet for fullt. Når du er treg, stiv, skjelver, er energiløs og finmotorikken svikter, sier det seg selv at livet blir vanskelig.

Bekymret: Hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner.

Du er med i studien

Harvard-forskerne som først oppdaget linken mellom Parkinsons og medisinene henvendte seg til UiB fordi Norge har et unikt fortrinn når det kommer til forskning på effekt av medisiner.

– Vi har et anonymt register med oversikt over hva alle Norges innbyggere har fått resepter på. Alle som leser VG ar altså med i denne studien, sier Riise.

Ved hjelp av registeret analyserte Riise sammen med forskerne Kjetil Bjørnevik og Anders Engeland hele den norske befolkning og mer enn 100 millioner resepter og fant akkurat de samme resultatene som de amerikanske forskerne hadde funnet i dyrestudier.

– Dette er veldig spennende resultater og vi ser for oss at noen setter i gang større kontrollerte studier på for å se hvor godt dette virker for Parkinson pasienter.

Resultatene fra studien er nå publisert i et av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrift, Science.

OPTIMISME: Susan har forsøkt å ikke tenke for mye på sykdommen, og jobber fortsatt to dager i uka i en jobb hun elsker. Nå håper hun medisiner kan bidra til at fremtidige generasjoner slipper å leve med usikkerheten Parkinsons medfører. Foto: Klaudia Lech VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder