ROBOTVENN: Dette er Pepper, en robot som i fremtiden kan være sammen med pasienten, kommunisere med eldre og være en venn. Den kan snakke og forstår kroppsspråk. I fremtiden vil den også kunne tolke følelser.
ROBOTVENN: Dette er Pepper, en robot som i fremtiden kan være sammen med pasienten, kommunisere med eldre og være en venn. Den kan snakke og forstår kroppsspråk. I fremtiden vil den også kunne tolke følelser. Foto: Tomm Wilgaard Christiansen

Her er robotene som skal passe på deg i fremtiden

NYHETER

ARENDAL (VG) Helseapper, 3D-printere og roboter blir hverdagskost på norske sykehus innen 2030, mener Norges fremste på helseteknologi.

Publisert: Oppdatert: 17.08.18 15:16

Om 12 år vil skreddersydd behandling redusere dødelig sykdom, alle innbyggere vil ha elektronisk oversikt over egen helsetilstand, operasjoner utføres av maskiner, reservedeler produseres av 3D-printere - som gjør det enkelt å erstatte slitne kroppsdeler - og diagnoser stilles av kunstig intelligens. I hvert fall hvis vi skal tro ekspertene.

Da toppen av norsk næringsliv, organisasjoner, forskere og politikere møttes i Arendal denne uken, var ny helseteknologi og innovativ behandling et av hovedtemaene.

Det er på høy tid, mener en av Norges fremste forskere på kunstig intelligens, professor Ole-Christoffer Granmo:

– Det har skjedd en revolusjon på dette feltet. Først nå innser politikerne at helseteknologi må på agendaen.

Husker du? Lagret kreftsvulster i 50 år: Kunstig intelligens kan gi kreftprognose

Professor: – Norge ligger etter

VG møter Granmo på Universitetet i Agder, på det relativt nye forskningssenteret for kunstig intelligens. Her utvikler de blant annet fremtidens helseteknologi.

– Norge ligger etter på dette området, men vi kan hente oss inn. Vi har forskningsmiljøene, viljen og næringslivet. Alt ligger til rette for at vi kan bli et foregangsland, men vi må handle før det er for sent, sier Ganmo.

– Vi har bare sett starten. Norge er allerede i gang med å ta i bruk kunstig intelligens på sykehusene, legger han til.

SE OGSÅ: Fremtidens kreftmedisin – disse behandlingene gir håp

Kunstig intelligens redder liv

På Sørlandet Sykehus tester et forskingsprosjekt bruk av kunstig intelligens på pasientjournaler. En gjennomsnittlig pasientjournal inneholder rundt 200 journaldokumenter, men noen kan ha mange tusen dokumenter.

Ved hjelp av kunstig intelligens kan legene nå søke gjennom journalene og hente ut relevant informasjon på sekunder, forteller doktorgradstipendiat Geir Thore Berge og overlege Tor Oddbjørn Tveit ved Sørlandet sykehus under et foredrag i Arendal.

Teknologien har en treffprosent på 92,6 prosent. Resultatene er langt sikrere enn leger har mulighet til å klare i pressede situasjoner. Det kan være til stor hjelp på akutten.

– Systemet kan redde liv. Noen ganger har du i verste fall kun sekunder på å finne riktig behandling til en pasient, sier Tveit, som er anestesilege.

– Hvis dette blir en del av hverdagen på norske sykehus vil det ha mye å si for pasientene. Kunstig intelligens øker kvaliteten på behandlingen, sier Berge.

Den nye oljen

VG har tidligere skrevet om arbeidet med den såkalte «Helsenæringsmeldingen», som skal legge til rette for mer bruk av helseteknologi i Norge. Helsenæringen vokser raskt internasjonalt, og omfatter alt fra nye medisiner, til tjenester og teknologi i hjemmet. Danmark og Canada er foregangsland, og selv om Norge har gode miljøer for helsenæring, har vi manglet en overordnet strategi og struktur.

– Dette kan bli et av de økonomiske beina vi skal stå på i fremtiden. En av tingene vi skal leve av etter oljen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til VG.

Helsenæringsmeldingen har som mål å gjøre det enklere for norske bedrifter å komme inn hos det norske helsevesenet. I dag er det så vanskelig at flere oppstartsselskaper får gjennomslag i utlandet før Norge, forteller leder for Norway Health Tech (Norges største klynge for helseteknologiselskapet), Kathrine Myhre.

En eksempel er helseteknologien til norske Ably, som allerede er i bruk i Canada. De lager smartsenger som kan overvåke pasientens data, som puls, temperatur, respirasjon og vekt. Sengen kan også snakke beroligende til pasienter, som vil ut.

– Norge er godt rigget til å bli et foregangsland i utviklingen av fremtidens helsevesen. Men den offentlige helsetjenesten må bli flinkere til å ta i bruk teknologi utviklet i Norge, sier Myhre.

Hvis ikke vil helsevesenet i 2030 ha større innslag av private tjenester, tror hun.

– Færre kroner å rutte med gjør at vi må finne en balanse mellom private og offentlige helsetjenester. Faren med en slik utvikling er et klassedelt samfunn, hvor de med mest penger kan gå rett til private tilbydere. Norge kan unngå å komme dit, hvis vi er våkne nå, sier hun.

– En revolusjon vil komme til Norge

På Universitetet i Oslo bygger de et nytt senter for helsenæring, kalt «Livsvitenskapssenteret». Det skal stå ferdig i 2024.

– Et grunnleggende problem er dårlig samhandling mellom sykehusene og næringslivet. Mange oppfinnelser blir aldri tatt i bruk, fordi det er mangel på kapital, sier Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon på Uio.

– Jeg opplever at mange ikke er interessert i ny forskning, det er veldig frustrerende.

Sandset var nylig på studietur til Japan, som har en befolkning som ligner på den Norge vil ha om 20 år. Flere eldre, og mange lever med kroniske sykdommer. Landet har satset stort på helseteknologi. Her tar roboter blodprøver, gjennomfører undersøkelser og er samtalepartnere for de eldre.

– En slik revolusjon vil komme til Norge også. Personalet vil måtte jobbe på en helt ny måte og pasienter selv vil få større inflytelse på egen behandling.

Her kan du lese mer om