prosjekt klimastreikene.mov
prosjekt klimastreik 2
tomt stortinget.mov

Før pandemien var
unge klimaaktivister
de nye heltene.

De skolestreiket
og skrev innlegg.

Men så ble det stille.

Nå har en ny storm overtatt.

Dette er den nye klimakampen

Dette er den nye klimakampen

Publisert:

Nå er unge er mindre engasjert i klima. Da tyr aktivistene til drøyere grep.

– Vi trenger ikke flere klimakonferanser, vi trenger handling nå, sier britiske Anna Holland (20) fra miljøorganisasjonen «Just Stop Oil» til VG.

Hun skapte overskrifter verden over da hun nylig kastet suppe på Van Gogh's berømte bilde Solsikker, sammen med Phoebe Plummer (21).

Miljøaktivistene har tatt av seg silkehanskene og spisset aksjonsformen sin.

Phoebe plummer og Anna Holland etter at de limte seg fast til museumsveggen der van Goghs bilde Solsikkene henger.

– Klimabevegelsen har for lenge trodd at demonstrasjoner og brev til politikere vil føre til den endringen vi trenger, sier Holland.

– Vi må ha radikal endring nå, og da kreves det radikal handling.

Pågrep 700 mennesker

Mens det ukentlig kastes suppe og maling på ikoniske bilder i flere europeiske byer, har politiske ledere fra hele verden fløyet til Egypt for å snakke om klimakrisen i to uker i strekk.

Der pågrep myndighetene nær 700 mennesker som de mener oppfordret til demonstrasjoner under klimatoppmøtet, ifølge Human Rights Watch (HRW).

Klimaaktivister sperrer avgangen for privatfly på den nederlandske Schiphol-flyplassen. Flyene er på vei til klimatoppmøtet i Egypt.

– Det er politikerne som bestemmer om jeg har en fremtid eller ikke. Klimakrisen er den største trusselen vi står overfor i verden, og det er politikernes plikt å løse den.

– Så langt har de ignorert oss, og da må vi tvinge dem til å lytte – til å bry seg, sier hun om aksjonene hun og hennes med-aktivister står bak.

Ikke spennende nok

Ferske undersøkelser viser at unges klimaengasjement har stagnert. Siden 2021 har unges bekymringer for klima og miljø sunket med fire prosent, viser tall fra Opinion. 65 prosent av jentene bekymrer seg for miljø, mens tallet for guttene er 42 prosent.

– Media skriver ikke om nok om hverken klimakrisen eller vanlige demonstrasjoner, det er ikke spennende nok. Vi gir dem spenning, og får oppmerksomhet gjennom våre aksjoner, sier Anna Nordahl Carlsen Extinction Rebellion (XR) Norge.

Politiet måtte fysisk fjerne «Extinction Rebellion»-aktivister som i september protesterte i Olje- og energidepartementet. Noen hadde limt seg til en vegg og til hverandre.

Flere eksperter har pekt på såkalt «youth-washing»(«ungdoms-vasking») som en mulig forklaring på at unges klimaengasjement har endret seg.

Selv om myndigheter og makthavere slapp de unges stemmer til, ble de i liten grad faktisk hørt. De fikk ros for sitt engasjement, men det var ikke mange resultater å spore.

Det kan være årsaken til at den miljø-aktivismen vi ser nå, har erstattet ord med handlinger som å lime seg fast til museumsvegger eller Stortingssalen, kaste maling eller suppe på bilder, lenke seg fast på motorveier eller klatre opp fasader i håp om å bli arrestert og få mediedekning.

Aktivister tilknyttet Extinction Rebellion skapte støy og leven under stortingets spørretime tidligere i år, og limte seg fast med superlim.

En understreking av de unge klimaaktivistenes maktesløshet kom i Greta Thunberg berømte FN tale i 2019, der hun med harmdirrende stemme spurte:

«Hvordan våger dere? Dere har stjålet mine drømmer og min barndom med deres tomme ord.»

Carlsen i Extinction Rebellion mener vi ser klare tegn til ungdomsvasking i Norge også. Et klapp på skulderen fra de voksne «ansvarlige», et takk for at du engasjerer deg.

– Nå må det sterkere lut til, sier hun.

Hun minner om at også forskere fra FNs klimapanel, som Peter Kalmus og Julia Steinberger, i desperasjon tyr til sivil ulydighet i fortvilelse over ikke å bli hørt.

Klimaforskerne Peter Kalmus og Julia Steinberger

Blant aksjonister fra «Stopp Oljeletinga» som forsøkte å lime seg fast til Munchs Skrik på Nasjonalmuseet nylig, var en postdoktor ved NTNU, ifølge Khrono. Et basketak oppsto mellom aktivister og sikkerhetsvakter før de kom så langt. I stedet ropte aksjonistene ut i lokalet:

– Jeg skriker når folk dør!

– Jeg skriker når jeg ser at kunst er mer verdt enn livet!

– Jeg skriker når vi ser at olje ødelegger alt vi elsker og naturen dør foran øynene våre!

De oppnådde både berømmelse og fordømmelse.

To aktivister forsøkte nylig å lime seg fast på Munchs «Skrik» på Nasjonalmuseet i Oslo

Fredag kastet aksjonister fra «Stopp oljeletinga» gul væske på Monolitten og nærliggende statuer i Vigelandsparken i Oslo.

Phoebe Plummer var sammen med Anna Holland da de kastet suppe på van Goghs Solsikke-bilde.

– I høst opplevde 33 millioner pakistanere å få sine liv ødelagt av apokalyptiske flommer, men det som skulle til for å få oppmerksomhet om klimakrisen var to unge mennesker som kaster suppe på et bilde!

– Se på verden! Se hvor mye lidelse vi må tåle! Vi har sluppet opp for tid til å gjøre noe annet enn radikale handlinger, sier hun til VG.

Og lover å fortsette å aksjonere.

Phoebe Plummer

Krever billig månedskort hele året

Den tyske gruppen «Letzte Generation» har også hatt flere aksjoner mot kunstmuseer, i tillegg til blant annet sultestreiker og veiblokader.

Navnet, som betyr «Siste Generasjon», er valgt fordi de mener de faktisk er den siste generasjonen på jorden som kan forhindre en klimakatastrofe i å utfolde seg.

En aktivist fra «Last Generation» har limt seg fast til bildet «Liv og død» av Gustav Klimt. Aktivisten kastet ført en svart væske på bildet, som henger i Leopold-museet i Wien.

– Når vi ser hvordan den livstruende klimakrisen får utvikle seg uten at våre myndigheter gjør nok for å forhindre det, bestemte vi oss for å ty til ikkevoldelig sivil ulydighet, sier talsperson for gruppen, Karim Dillhöfer til VG.

Han forteller at deres aksjoner er inspirert av tidligere borgerrettighetskamper:

– Suffragettene som kjempet for kvinners stemmerett og den amerikanske borgerrettsbevegelsen som ville avskaffe raseskillet, er to av de mest kjente, påpeker Dillhöfer.

Fra en blokade i Berlin denne uken.

Blant kravene de har til tyske myndigheter, er at den allerede suksessfulle kampanjen med å tilby månedskort på kollektivtransport til 100 kroner, må fortsette. «Letzte Generation» vil også ha 100 km/t som maks fartsgrense på motorveiene.

Mer desperate

Cinta Hondsmerk (21) har vært med i miljøbevegelsen Extinction Rebellion siden de startet i Norge i 2019. Før det aksjonerte hun i utlandet. Hun har familie i Indonesia og Nederland, og ser allerede hvordan deres eksistens trues av stigende havnivå.

Cinta Hondsmerk (21) med Extinction Rebellion.

Hondsmerk synes det er synd at unge må gå et steg lenger for å få oppmerksomhet.

– Folk blir mer desperate. Det kan ende med ødeleggelser av eiendom og med vold hvis folk ikke føler de blir hørt.

Hun er enig i at kampen for bærekraftig fremtid er i gang, men synes det går for sent.

– Vi er nødt til å handle nå, ikke om fem år, sier Hondsmerk, og mener rike land som Norge har et ansvar for å hjelpe dem som ikke har midler til å satse bærekraftig, og som allerede rammes hardt av klimaendringene.

Hva ønsker du å oppnå med dine demonstrasjoner, og hvor langt er du villig til å gå?

– Jeg vil at alle skal ha det bra, mennesker og dyr og planeten vi deler. Hvor langt jeg er villig til å gå? Hvis det blir nødvendig, er jeg villig til å gå langt. Så langt som nødvendig.

Publisert: