KREFTBEHANDLING: For at kreftsyke ikke skal velge bort medisinsk behandling, bør de ha en god dialog med legen sin, mener forskere. Foto: Janne Møller-Hansen

Kreftsyke som sier nei til medisin: – Må ikke avvises av legen

Når kreftsyke velger bort livsviktig medisinsk behandling – og bare vil bruke alternativ behandling – har de gjerne kommet på kant med legen, viser norsk forskning.

  • Marie Golimo Kingsrød

– Jeg vil oppfordre alle leger til å sette seg mer inn i alternativ behandling, og snakke med pasientene om det – på en respektfull måte, selv om de er uenige i valgene pasientene tar, sier Agnete E. Kristoffersen.

Hun er seniorforsker ved Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM).

– Hvis legen klarer å holde pasienten inne til jevnlige kontroller, er sjansen større for at hun eller han til slutt tar kreftbehandling, sier forskeren.

VG har fortalt historien om kreftsyke Tarjei (29) som nekter å ta cellegift og stråling. Han vil tenke seg frisk, og tar kosttilskudd og alternativ behandling.

Overlever Tarjei kreften? Se dokumentarserien her.

Rundt halvparten av alle kreftpasienter bruker alternativ behandling. Likevel er det bare 18 prosent av legene som snakker med pasientene om slik behandling, forklarer Kristoffersen. Hun mener alle burde gjøre det.

– Legene er nøkkelen

Det er ikke mange som tar slike valg. Men det skjer: 30 prosent av norske helsearbeidere, som jobber med kreft, har hatt en eller flere pasienter som utsetter eller sier nei til medisinsk behandling. Det avdekker en studie utført av NAFKAM.

– Vår forskning viser at legene er nøkkelen her. Legene er nødt til å snakke med kreftsyke om bruk av alternativ behandling, sier NAFKAM-forsker Kristoffersen.

les også

Tarjeis eksperiment

Pluss content

VIL TENKE SEG FRISK: Tarjei (29) nekter å ta cellegift. Men han har hatt en god dialog med legene sine om det. Foto: Janne Møller-Hansen

Når kreftsyke velger bort behandling som cellegift og stråling, og bare bruker alternative veier for å bli frisk, er det noe som går igjen: De føler seg avvist eller har kommet på kant med legen når de ønsker å diskutere egen bruk av alternativ behandling, viser NAFKAMs forskning.

– Disse pasientene må ikke bli avvist av legene, sier Kristoffersen.

Hun forstår at leger kan bli opprørt når pasienter snakker om alternativ behandling, siden dette ofte er behandling som ikke har dokumentert effekt.

les også

Ut mot alternative kreftbehandlere: – Ubegripelig at det ikke skjer noe

Følger seg tvunget til å velge

– Men det kan føre til en splitt, hvor pasienten føler seg tvunget til å velge mellom skolemedisin og alternativ behandling. Da kan konsekvensene bli store.
Uansett hva den kreftsyke tenker på, eller hvilken behandling pasienten vurderer å velge, må han eller hun bli respektert, sier Kristoffersen. Den syke skal føle seg hørt.

Forsker: Agnete E. Kristoffersen. Foto: Christel Slettli Hansen

– De som er usikre på hva de vil velge, må føle at de når som helst kan komme tilbake til legen og si at de endrer retning, sier forskeren.

les også

KREFTNETTVERKENE

– Viktig debatt

Kreftforeningen mener at dette er en viktig debatt som legene må ta på alvor.

– Ingen skal møtes på en stigmatiserende måte, og ingen spørsmål om kreft og behandling er dumme. Det er kjempeviktig at man skal kunne snakke med legene sine om disse tingene, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Hun fortsetter:

– Vår erfaring er at mange pasienter og pårørende har spørsmål om alternativ behandling, og spørsmål om dette må ha en helt naturlig plass i møte med legen.

Hvis man ikke blir møtt med forståelse, tid og god informasjon, kan det slå uheldig ut, mener generalsekretæren.

– Det hviler et ansvar på legene for at pasientene skal forstå konsekvensene av å velge alternativ behandling.

GENERALSEKRETÆR: Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen. Foto: Lise Åserud

– Systemet er konservativt

Norske leger er antagelig ikke flinke nok til å snakke med kreftpasientene sine om alternativ behandling, sier kreftsykepleier Berit Hofset Larsen. Hun er forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

– I det offentlige helsesystemet er grunnholdningen at man er skeptisk til udokumentert behandling. Systemet er konservativt på den måten at når man tilbyr behandling, så må man ha kunnskap om forventet effekt og mulige skadevirkninger, sier Hofset Larsen.

Mange pasienter tenker på eller bruker alternativ behandling uten å fortelle det til helsepersonell, tror forskeren.

les også

Høie om alternative kreftbehandlere: – Et alvorlig varsku

Må ikke avvise

– Vi bør være mer oppmerksomme på å spørre om dette. Men vi kan for lite om alternativ behandling. Hvis pasienten har spørsmål om det, er det i alle fall viktig å ikke avvise, men å snakke om dette. Føler pasienten seg helt avvist av legen, er det kanskje det skumleste av alt.

Leger og sykepleiere må prøve å ha en undrende holdning, fremfor en dømmende holdning, sier Hofset Larsen.

– Samtidig er det helt naturlig at leger advarer mot alternativ behandling om de har grunn til å tenke at behandlingen kan være nytteløs eller farlig. Det er også viktig å huske på useriøse aktører spiller på folks følelser i desperasjon, noe som er svært problematisk.

– Har ikke tid

Den kliniske virkeligheten er så travel at det ikke blir tid til å snakke om alternativ behandling, sier overlege ved St. Olavs hospital, Stein Sundstrøm.

– Jeg tror de færreste onkologer tar seg tid til å legge inn et spørsmål om det. De fleste onkologer er nok lydhør for hva pasientene mener, men det er ikke sikkert at det er så mye rom for diskusjon, sier Sundstrøm.

Han er spesialist i onkologi, en medisinsk underspesialitet som dreier seg om kreft.

– Vi tenker ikke at alternativ behandling bare er fyfy og neinei. Men hvis vi har en behandling som vi mener at vil hjelpe pasienten, vil vi fraråde alternativ behandling, siden behandlingen kan reagere med medisinen vi gir.

GOD DIALOG MED LEGEN: Tarjei snakket mye med legen sin om valget sitt om å ikke ta kreftbehandling. Foto: Janne Møller-Hansen

– Forbedringspotensial

Det er forbedringspotensial i at leger kan ta mer initiativ til å snakke om alternativ behandling, medgir kreftlege Daniel Heinrich. Han er leder for Norsk onkologisk forening.

– Jeg tror de fleste onkologer er ganske flinke så raskt pasienten tar det opp. God kommunikasjonsevne er en grunnleggende del av onkologyrket. Men jeg tror det er forbedringspotensial i at onkologene selv skal ta opp dette på egen initiativ, sier Heinrich.

Når Heinrich får en pasient på kontoret for første gang, er det mye informasjon som skal snakkes om.

– Da er det som regel ikke alternativ behandling som er hovedfokuset, men hva slags kreft dette er, hvor langt kreften har kommet og hvilke behandlingsmetoder som finnes

Det kan godt hende at tematikken først blir tatt opp senere i behandlingsforløpet, forklarer overlegen.

les også

Vi må tåle å lytte til meninger som er kontroversielle

Kan bli farlig cocktail

– Men grunnleggende pleier jeg før eller siden å si til pasientene at jeg gjerne vil vite om de tenker på eller vil ta annen behandling ved siden. Jeg tror når man selv som lege er åpen og vil høre om det, så vil pasientene fortelle om det.

Noen ganger kan kosttilskudd eller alternativ behandling reagere med medisinene på en negativ måte.

– Derfor bør vi som leger få vite hva pasienten gjør ved siden av skolemedisinsk behandling, slik at vi kan gjøre den vurderingen.

Det er viktig at pasienten får mye informasjon, slik at han eller hun har et godt beslutningsgrunnlag, mener Heinrich.

– En del av løsningen er at legen er tydelig i formidlingen av hva som er god, skolemedisinsk behandling – og desto sjeldnere vil man havne i en situasjon der pasienten velger dette bort.

Les også

  1. Vil tenke seg frisk: Tarjei (29) nekter å ta cellegift

  2. Tarjeis eksperiment

    Tarjei (29) har lymfekreft. Med medisin vil han med 95 prosent sannsynlighet bli helt frisk, mener legene. Uten cellegift og stråling er sykdommen 100 prosent dødelig. Likevel nekter Tarjei å følge legenes råd. Han skal tenke seg frisk – og er villig til å dø for det han tror på.
    Pluss content
  3. KREFTNETTVERKENE

    På sosiale medier kan hvem som helst spre informasjon om hva som skal kunne kurere kreft.

Mer om

  1. Tarjeis eksperiment
  2. Kreft
  3. Kreftbehandling
  4. Medisin
  5. Alternativ behandling

Flere artikler

  1. Klar oppfordring til leger: – Snakk med kreftsyke om alternativ behandling

  2. Leger: Kreftsyke må selv velge om de ønsker behandling

  3. Høie om alternative kreftbehandlere: – Et alvorlig varsko

  4. Sier nei til cellegift: Slik går det med Tarjei nå

  5. Vi må tåle å lytte til meninger som er kontroversielle

Fra andre aviser

  1. Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag.

    Bergens Tidende
  2. – Det eneste «alternativet» til tradisjonell kreftbehandling er å dø

    Bergens Tidende
  3. Fleire kreftsjuke har fått usett behandlinga si. Andre tør ikkje å dra til sjukehuset i frykt for å bli smitta.

    Bergens Tidende
  4. Broren døde etter feildosering: – Dette skal ikke skje. Man skal være trygg og ivaretatt på et sykehus.

    Fædrelandsvennen
  5. Alvorlig syk lunge­kreft­pasient fikk Bergenbio-medisin. Da hun fikk korona, slapp hun unna med litt feber.

    Bergens Tidende
  6. Silikon-problemer, sa legene da hun fant en kul. Nå forbereder Waneska seg på å dø.

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder