DEN EKTE HANNIBAL: Samtalen mellom forfatteren bak «Nattsvermeren» og en lege i fengsel skulle senere bli inspirasjonen til karakteren Hannibal Lecter.
DEN EKTE HANNIBAL: Samtalen mellom forfatteren bak «Nattsvermeren» og en lege i fengsel skulle senere bli inspirasjonen til karakteren Hannibal Lecter. Foto: Strong Heart/Demme Production

Slik var virkelighetens Hannibal Lecter: Drepte og parterte kjæresten

NYHETER

I et fengsel i Mexico møter forfatteren bak «Nattsvermeren» en dødsdømt lege – som flere år senere skulle bli inspirasjonen til den verdenskjente kaldblodige kannibalen. Thomas Harris beskriver det helt spesielle møtet i detalj.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 15.08.18 09:52

«Dr. Salazar var en slank og smidig mann, med mørkerødt hår. Han sto helt stille, og hadde en viss eleganse over seg.»

Slik beskriver forfatteren bak «Nattsvermeren», Thomas Harris, sitt møte med fengselslegen som senere ble inspirasjonen til Hannibal Lecter. I en artikkel i Times Magazine avslører Harris detaljene rundt det første, og eneste, møtet med ham.

I år fyller boken 30 år, men de aller fleste husker nok filmatiseringen best. Med Anthony Hopkins i hovedrollen som Hannibal Lecter: Den svært intelligente og kompetente psykiateren som også er en kaldblodig kannibal. Filmen var den tredje noensinne til å vinne priser i de fem store kategorien under Oscar-utdelingen.

Fengselsbesøket i Mexico

I 1963 besøker 23 år gamle Thomas Harris i Nuevo Leon et landsfengsel i Monterrey i Mexico. Argosy magazine har sendt den unge reporteren til fengselet for å intervjue en dødsdømt amerikansk statsborger.

Dykes Askew Simmons er dømt til døden for å ha drept tre unge mennesker. Harris beskriver ham som en hvit mann i midten av 30-årene. Simmons hadde et stygt arr etter et hareskår, og flere små arr i ansiktet. Øynene ble stort sett skjult bak et par store solbriller.

Simmons hadde forsøkt å rømme fra fengselet ett år før Harris’ besøk. Han forsøkte å bestikke en av fengselsbetjenten til å la celledøren stå ulåst og gi ham en pistol. I stedet tok fengselsbetjenten pengene og skjøt Simmons, som ble liggende og blø i fengselscellen.

Selv om reporteren Harris egentlig er på besøk i fengselet for å intervjue Simmons, er det en helt annen mann i fengselet som skal fange oppmerksomheten hans.

Den eneste grunnen til at Simmons ikke blødde i hjel, er nemlig en svært dyktig lege i fengselet, som ga ham livreddende behandling

Det første møtet

Da Harris stiller spørsmål om Simmons legehjelp, tar fengselsdirektøren ham med til det medisinske kontoret. Der møter han legen – «Dr. Salazar». Kontoret er beskjedent innredet, med få medisinske redskaper.

Legen ber Harris sette seg ned. Harris begynner å stille en rekke spørsmål om skuddsåret og behandlingen.

«Dr. Salazar» plasserer hendene mot hverandre og støtter haken på fingrene, før han begynner den spesielle dialogen.

Drøyt 15 år senere er det nettopp denne dialogen forfatteren Harris tenker tilbake på når han skal beskrive den første samtalen mellom den unge FBI-rekrutten Clarice Starling, i filmen spilt av Jodie Foster, og Hannibal Lecter. Dialogen er senere gjengitt i Times Magazine.

– Mr. Harris, hvordan følte du deg da du så på Simmons?, spør legen.

– Jeg forsøkte å se om han passet øyenvitnebeskrivelsene av drapsmannen.

– Tillot du deg å skape et inntrykk av ham utover det?

– Ikke egentlig.

– Svarte han på dine spørsmål?

– Vel. Ja, men det er vanskelig å si. Han er tykkhudet. Svarene hans er godt innøvd.

– Innøvde svar på spørsmålene han forventer. Brukte han solbrillene i cellen?

– Ja.

– Ganske mørkt der inne, er det ikke?

– Ja.

– Hvorfor tror du han brukte solbriller?

– Kanskje for å skjule seg litt.

– Vil du si at solbrillene ga litt symmetri til ansiktet hans? For å forbedre utseende?

– Jeg tenkte ikke så mye på det, doktor. Det ser ut som han har fått en del juling rundt hodet.

– Han er gal

Legen stiller flere spørsmål om hvordan Harris oppfattet Simmons på cellen, og om han synes Simmons var stygg. Før han fortsetter:

– Har du tatt med deg solbriller, Mr. Harris?

– Ja.

– Kan jeg foreslå at du ikke bruker dem når du intervjuer ham?

– Hvorfor?

– Fordi han kan se sin egen refleksjon i dem. Tror du Simmons ble mobbet på skolen fordi han var vansiret?

– Sannsynligvis. Det er vanlig.

– Ja. Vanlig. Har du sett bilder av ofrene, de to unge damene og lillebroren deres?

– Ja.

– Vil du si at de var attraktive ungdommer?

– Det var de. Fine, unge folk fra en god familie. God folkeskikk, blir jeg fortalt. Du sier ikke at de provoserte ham?

– Absolutt ikke. Men tidlig smerte gjør det enkelt ... å forestille seg smerte.

En fengselsbetjent stikker hodet inn på legekontoret. Dr. Salazar har fått nye pasienter. Flere pasienter fra den nærmeste landsbyen har kommet for å få gratis behandling av fengselslegen. Harris takker legen og inviterer ham med på en drink hvis han noen gang er i Texas.

Fengselsdirektøren følger Harris ut. Harris takker ham for tiden og hjelpen, før han spør hvor lenge Dr. Salazar har jobbet ved fengselet.

– Hombre! Vet du ikke hvem det er?, svarer fengselsdirektøren.

Det er først da Harris får vite at legen han har snakket med, er en dømt drapsmann. Som kirurg kunne han pakke inn drapsofrene sine i overraskende små bokser, opplyser fengselsdirektøren.

– Han vil aldri komme seg ut herfra. Han er gal, sier direktøren.

Dødsdømt, men slapp ut

«Dr. Salazar» er et fiktivt navn. Harris ville ikke avsløre legens virkelige navn. Men Vice klarte likevel å finne ham. Dermed er det blitt kjent at hans virkelige navn er Alfredo Ballí Treviño.

Treviño var en homofil, meksikansk lege. Han ble dømt for drapet på kjæresten Jesus Castillo Rangel. Drapet skal ha skjedd i affekt. Treviño skar over halsen til kjæresten med en skalpell, før han kuttet kroppen hans i små deler. Kroppsdelene ble lagt i en koffert, som Treviño forsøkte å grave ned.

Kofferten med kroppsdelene ble senere gravet opp av en mistenksom onkel.

Treviño var den siste som ble dømt til døden i Mexico, men dødsstraffen ble omgjort til 20 års fengsel. Legen slapp ut av fengsel i 2000. Han har senere gitt et intervju til den meksikanske avisen Milenio.

I intervjuet kommer det frem at han fortsatte å jobbe som lege, selv om han teknisk sett ikke kunne fortsette legevirksomheten etter drapsdommen. Treviño behandlet de fattigste i landsbyen, uten særlig kompensasjon.

Alt tyder på at han døde i 2010. De siste årene av livet nektet han å snakke om sin fortid.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL525

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om