Mor tryglet norske myndigheter: «Please help me»

Hun besvimte av sjokk da hun fikk vite at sønnen var adoptert til Norge, skrev den sørkoreanske kvinnen til Barne- og familiedepartementet. Da hun ikke fikk svar, reiste hun til Norge.

Det var i 2005 kvinnen skrev en e-post til departementet:

«Please let me – a poor woman living in a life full of tears and regrets – live.»

I mailen fortalte den 45 år gamle kvinnen om hvordan hun ble tvunget til å skille seg fra mannen sin.

Hun trodde hun gjorde det beste for sønnen, ved å la ham bli boende med biologisk far og hans familie, skriver hun.

Å være enslig mor i Sør-Korea er vanskelig.

Men da kvinnen mange år senere oppsøkte landsbyen for å se sønnen sin igjen, var han ikke der. En nabo fortalte at sønnen var adoptert til utlandet.

Det kom som lyn fra klar himmel, forteller hun i brevet.

Hun besvimte av sjokket, skriver kvinnen.

– Svært, svært alvorlig

VG har i en rekke artikler avslørt ulovlige adopsjoner.

Syv adopterte fra Sør-Korea er blant dem som har delt historiene sine.

I voksen alder fikk de vite at biologiske foreldre aldri godkjente adopsjonen – og hadde lett etter dem i årevis.

– Det er svært, svært alvorlig, sa Barne- og familieminister Kjersti Toppe om det som kom frem.

Ifølge Haag-konvensjonen som Norge har forpliktet seg til, skal alle adopsjoner være frivillige.

Nå skal adopsjoner fra Sør-Korea til Norge granskes.

«I hope to see my son (...), skrev kvinnen i e-posten til Barne- og familiedepartementet i 2005.

Da hadde hun vært hos adopsjonsbyrået Holt Children’s Services i Sør-Korea og fått adopsjonsnummeret til sønnen.

Kvinnen skrev også e-post til den norske adopsjonsforeningen Verdens Barn.

VG har fått innsyn i alle dokumentene i saken.

De viser hvordan kvinnen i flere år kjempet for å komme i kontakt med sønnen og adoptivforeldrene.

Hun reiste også til Norge og ba om hjelp.

Men ingen av dokumentene viser at Barne- og familiedepartementet eller Bufdir Bufdir Barne-, ungdoms - og familiedirektoratet undersøkte hvordan sønnen kunne ha blitt adoptert til Norge.

– Det burde de ha gjort, sier Kirsten Sandberg.

Hun er professor i barnerett ved Universitetet i Oslo og har vært leder for FNs barnekomité.

– Jeg forstår godt at denne saken ikke var enkelt for myndighetene. Men her får departementet og Bufdir et alvorlig varsel. Dette kan være en ulovlig adopsjon. Dermed burde det blitt undersøkt hvordan denne adopsjonen hadde gått til, sier Sandberg.

Takknemlighet

I e-posten til departementet skrev kvinnen at hun ønsket å ville treffe sønnen og adoptivforeldrene. Hun ville uttrykke takknemlighet overfor dem som hadde tatt vare på ham i alle disse årene.

«Please make way for me,» ba hun.

Departementet videresendte e-posten hennes til Bufdir – og ba dem om å svare.

Men ingen av dokumentene VG har fått insyn i, viser at Bufdir svarte kvinnen.

Likevel ga hun ikke opp håpet.

«Savnet er enormt»

Først troppet kvinnen opp på den norske ambassaden i Seoul. Så, reiste hun til Norge.

Sammen med søsteren og en tolk møtte kvinnen uanmeldt opp hos Bufdir i Oslo. Hun hadde med seg e-posten hun sendte ett år tidligere, men som hun ikke fikk svar på.

I møtereferatet som Bufdir skriver, står det:

«Hun virket svært fortvilet».

Men Bufdir kan ikke hjelpe henne. Hun blir forklart at det strider mot norsk lov å ta kontakt med sønnen og adoptivforeldrene.

Kvinnen gir likevel ikke opp.

Tilbake i Sør-Korea, skrev hun til Bufdir at hun respekterer norske lover. Likevel legger hun ved brev til sønnen hun ber om at han må få.

«Jeg ønsker å høre fra min sønn, savnet er enormt.»

Tre måneder senere svarer Bufdir.

Siste kontakt

I brevet blir kvinnen forsikret om at brevet er lagt sammen med sønnens adoptivdokumenter.

Dersom han ønsker, kan han få se disse etter at han har fylt 18.

Det er siste kontakt mellom kvinnen og norske myndigheter, ifølge dokumentene VG har sett.

I dag kommenterer avdelingsdirektør i Bufdir, Kristin Ugstad Steinrem, saken slik:

– Det gikk dessverre for lang tid før henvendelsen i denne saken ble besvart skriftlig, uten at det er mulig for oss så lenge i ettertid å gi noen nærmere forklaring på hvorfor det skjedde. På grunn av taushetsplikt har vi ikke adgang til å gå nærmere inn på faktum i denne konkrete saken, sier hun.

VG vet ikke om sønnen, som nå er over 18, har sett kvinnens brev.

Eller om han har møtt sin biologiske mor.

På VGs spørsmål om hvorfor Bufdir ikke undersøkte om kvinnen varslet om en mulig ulovlig adopsjon, svarer Ugstad Steinrem, følgende:

– Morens primære ønske var å opprette kontakt med sønnen. Saken ble behandlet med utgangspunkt i dette og i tråd med praksis som da var gjeldende.

– Ikke kjennskap til saken

VG har kontaktet Barne- og familiedepartementet som opplyser at det er Bufdir som har det overordnede ansvaret for å sikre betryggende saksbehandling og dermed skulle håndtere kvinnens henvendelse.

På spørsmål om hvorfor de ikke undersøkte varselet til den sørkoreanske kvinnen, svarer kommunikasjonssjef Line Torvik:

– På generelt grunnlag forventer departementet at Bufdir håndterer henvendelser de mottar på forsvarlig vis.

Foreningen Verdens Barn sier at ingen som jobber i foreningen i dag har kjennskap til denne saken og viser til at det er Bufdir som har ansvaret for slike henvendelser.

I 2018 ble loven endret slik at adopterte som har fylt 18 år, blir varslet, dersom det kommer henvendelser fra biologisk familie.