Høie om alternative kreftbehandlere: – Et alvorlig varsko

Fagpersoner mener at loven som forbyr alternative behandlere å behandle kreftsyke, ikke håndheves. Det er et alvorlig varsko, som tilsynsmyndighetene må merke seg, mener helseminister Bent Høie (H).

Reaksjonen kommer etter at VG lørdag publiserte historien om Tarjei (29). Han nekter å ta kreftbehandling, og vil tenke seg frisk. Han tar også alternativ behandling og kosttilskudd.

Vil Tarjei overleve kreften? Se dokumentaren om Tarjeis farlige eksperiment her.

Det er på høy tid at alternative behandlere som mener de kan kurere kreft, slås ned på, mener advokat Anne Kjersti Befring. Slik praksis er ulovlig, men skjer hele tiden fordi det ikke får konsekvenser, sier hun.

Nå må det skje noe, krever Befring og Kreftforeningen, som mener at det oftere må føres tilsyn med denne bransjen.

– Dette er et alvorlig varsko, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til VG.

Helsetilsynet og Forbrukertilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med alternative behandlere.

– Jeg forventer at Helsetilsynet og Forbrukertilsynet merker seg dette. Loven er veldig klar på at alternative behandlere ikke skal behandle alvorlig og dødelig sykdom, sier Høie.

– Må ikke bli politisk styrt

Helseministeren vil likevel ikke gi noen konkrete føringer:

– Det er viktig at tilsynene er uavhengige i sine prioriteringer, og ikke blir politisk styrt.

– Har tilsynene nok ressurser til å følge opp disse sakene tilstrekkelig?

– Vi mener at de har nok ressurser til å følge opp arbeidet de skal gjøre, men for dem vil det også være en prioriteringssak.

les også

Tarjeis eksperiment

– Hva gjør departementet for å sørge for at kreftsyke ikke blir villedet til å ta farlige valg?

– NAFKAM, Norges forsknings- og informasjonssenter innen alternativ behandling, har utarbeidet informasjonsmateriell som kan brukes i slike tilfeller, nevner Høie som et eksempel.

Pasienten må få velge selv

Når syke får beskjed om at det ikke finnes mer hjelp i den ordinære helsetjenesten, er det en del som søker mot alternativ behandling, forklarer Høie.

– I den forbindelse er det etablert et eget ekspertpanel som kan være med å vurdere den alternative behandlingen, og effekten av den.

Høie forstår at familien til Tarjei, som nekter å ta medisinsk behandling, føler på en desperasjon.

– Likevel er det slik i Norge at vi legger stor vekt på pasientens mulighet til å velge. Tarjei har gjort et veldig bevisst valg, som man må respektere, men jeg forstår hvor fortvilende det må være for hans nærmeste.

– Må forvalte ressursene vi har

Forbrukertilsynet klarer ikke å slå ned på alle som bryter loven, har forbrukerdirektør Elisabeth Lier Haugseth sagt til VG.

– Jeg forstår at mange ønsker at vi skulle hatt tilsyn oftere, men vi må forvalte ressursene vi har, sier Lier Haugseth.

Alternative behandlere er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med lovverket på området, understreker hun.

– Og jeg forventer at de forholder seg til det. Så griper vi inn mot åpenbare lovbrudd når vi blir kjent med det.

Helsetilsynet har ikke stilt opp til intervju i VG, men skriver i blant annet følgende i en e-post:

«Helsetilsynet må rette våre tilsynsressurser der risikoen for svikt er størst, slik at det kan få effekt og betydning for pasientsikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Vi prioriterer som sagt enkeltsakene der helsepersonell yter alternativ behandling på en klanderverdig måte, og vi samarbeider med Forbrukertilsynet, men har så langt ikke funnet det formålstjenlig å ha en bredere tilsynsinnsats mot alternative behandlere».