STØTTE: Sveriges statsminister Stefan Löfven besøkte Utøya onsdag, dagen før tiårsmarkeringen av terrorangrepet på øya. Foto: Naina Helné Jåma

Stefan Löfven på Utøya: − En stor ære

UTØYA (VG) Det var en sterkt preget svensk statsminister som fulgte med mens AUF-leder Astrid Hoem viste SMS’ene hun sendte til de hjemme under terrorangrepet på Utøya.

Av 

Thea Rosef

 og 

Publisert:

På porten til MS «Thorbjørn» over til Utøya står det skrevet «hei, hei, på tide å stå opp og endre verda».

Bak porten står Sveriges statsminister Stefan Löfven og vinker over til Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre og AUF-leder Astrid Hoem, som står klare for å ta imot han.

Torsdag er det ti år siden terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya.

– Det er en spesiell dag i dag og det er en stor ære å få være med. Jeg tenker naturligvis på at vi i dag skal minnes ofrene og delta i sorgen med dem som mistet sine nære og kjære, sier Löfven på bryggen i land på øya.

– Beundringsverdig

Oppover grusveien «Bakken» følges politikerne av en stor flokk med norsk og svensk presse. Utenfor, i sirkel nummer to, holder politifolk vakt, og utenfor der igjen kjører politibåter rundt øya.

– Måten dere har taklet dette på er beundringsverdig, sier Socialdemokraternas Löfven til AUF-leder Hoem på vei opp Bakken.

Ved minnesmerket ved Lysningen legger de tre politikerne ned tre blomsterbuketter. Her står det skrevet alle ofrenes navn og alder på en sirkel. Ingen av navnene kommer først eller sist. Alle er likeverdige.

STILLE: Det ble lagt ned blomster ved minnesmerket ved Lysningen på Utøya, og markert med stillhet. Foto: Naina Helen Jaama

– Det var viktig for oss at minnesmerket skulle være et uberørt sted, sier Hoem til den svenske statsministeren.

Ingen ble drept på dette stedet.

De står med bøyde hoder. Stillheten brer seg over plassen, og det er berørte ansikter både foran og bak kameraene.

«Jeg lever ennå»

Oppe ved Kafébygget peker Hoem på tekstmeldingene hun sendte hjem til foreldrene 22. juli for snart ti år siden.

De henger på veggen i det nye bygget som er laget rundt det vesle Kafébygget, som en utstilling.

«Elsker dere over alt på jord. Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre.», står det i den første meldingen fra Hoem til foreldrene.

«Jeg lever ennå», skriver hun litt senere.

Löfven titter opp på meldingsloggen på veggen med sammenbitt munn.

– Akkurat de tekstmeldingene synes jeg er noe av det vanskeligste å se selv. Det er jo veldig personlig og nært, men samtidig tror jeg det er viktig å vise hvor brutalt det var. Det gjør de tekstmeldingene, sier Hoem.

– De aller mest brutale meldingene på den veggen er de som stopper opp. Men det var fint å kunne vise det til Löfven.

SPOR: Det er fortsatt spor etter kulene som traff veggen i Kafébygget. Foto: Naina Helen Jaama

I Kafébygget er det fortsatt spor etter skudd i veggen. I starten var det usikkert om det kom til å gå bra at kulehullene var der da det ble arrangert sommerleir igjen, men det er viktig å kunne vise det frem, forteller Hoem.

I et av rommene i bygget står et vindu på gløtt. Ut her flyktet mange den dagen. Nå står vinduet akkurat slik som for ti år siden.

Mener brutaliteten har blitt dysset ned

Löfven sier han er dypt imponert over hvordan Norge som nasjon, men spesielt AUF og Arbeiderpartiet fra dag én har svart på terrorangrepet.

– AUF har gjort noe helt fantastisk gjennom å ta tilbake øya deres. Dere har tatt tilbake deres historie og deres fremtid. Og det gir oss alle fremtidstro.

Videre mener han vi har en voksende høyreekstremisme og nasjonalisme.

– Vi er ikke alene: Det skjer i Europa og ute i verden. Det er krefter som har fått vokse altfor mye. Derfor har jeg vært med på å ta et initiativ overfor ledere rundt om i verden som tenker som oss, som vil forsvare og styrke demokratiet. Jeg ser problemet og det gjør meg urolig. Men jeg blir enda mer bestemt på at vi som står opp for demokratiet, må gjøre det enda mer.

OPPMØTE: Det var et stort pressekorps som fulgte den svenske statsministerens besøk på Utøya. Foto: Naina Helen Jaama

Hoem mener brutaliteten har blitt dysset ned de siste ti årene.

– Språket vårt har blitt endret fra terror til hendelse. Fra barnedrap til katastrofe. Nå må vi snakke sant om det som skjedde. 22. juli var ikke tilfeldig, det var ingen naturkatastrofe. Det var et målrettet, politisk terrorangrep drevet frem av høyreekstremt tankegods, sier Hoem.

– Det gjør vondt og det kan være vanskelig å snakke om. Men vi er nødt til å tørre å stå i de ubehagelige samtalene. For stillheten er farligere enn hatet.

På spørsmål om hva Støre tenker om hets av AUF’ere som var på Utøya, er han klar:

– Det er et uttrykk for at det norske samfunnet ikke har lyktes, det er et nederlag. Det finnes ingen bedre illustrasjon på enn at overlevende blir hetset. Det er en dramatisk illustrasjon på at vi har langt igjen å gå.

Publisert:

Mer om

22. juli

AUF

Stefan Löfven

Astrid Hoem

Jonas Gahr Støre

Terror

Flere artikler

  1. Slik markeres tiårsdagen for 22. juli

  2. AUF-lederen ti år etter 22. juli: – Lever jeg godt nok nå?

  3. Én av tre Utøya-overlevende har mottatt hatmeldinger eller trusler: – Skummelt

  4. Solberg: – Vi har ikke gjort nok

  5. Kong Harald i minnetalen: – Norge ble mørklagt

Fra andre aviser

  1. AUF-ere på Utøya: – Det føles nærmere nå enn for noen år siden

    Aftenposten
  2. Jonas Gahr Støre på Utøya: – Flere politiske familier må snakke tydelig mot ekstremisme

    Aftenposten
  3. Slik markeres tiårsdagen for 22. juli

    Bergens Tidende
  4. – Vi reiste vi hit for å forandre verden. Men så ble vår verden endret for alltid.

    Bergens Tidende
  5. Dei overlevande etter terroren bed oss om noko ganske enkelt

    Bergens Tidende
  6. Opprop mot høyreekstremisme preget tiårsmarkeringen på Utøya

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no