Slik vil de bekjempe fremtidens pandemi: Jakten på «Sykdom X»
Det vil komme en ny pandemi, mest sannsynlig raskere enn vi ønsker, sier direktøren for vaksinekoalisjonen CEPI.
Det er ikke lenger et spørsmål om hvis. Verdens forskere er mer opptatt av å finne ut hvilken sykdom som kan utgjøre en trussel, hvor den oppstår og når.
Men hva kan være den neste pandemien?
Ifølge forskerne kan det være patogenerpatogenerPatogen brukes om faktorer som utløser sykelige prosesser i kroppen, for eksempel underernæring, vitaminmangel, giftstoffer og bakterier. Kilde: Store norske leksikon. som virus, bakterier eller sopp. En mutert form for et virus vi har levd med i årevis, eller en kombinasjon av dyresykdommer som utvikler seg slik at de smitter over til mennesker.
Aller mest frykter forskerne en sykdom vi enda ikke kjenner til.
De kaller den «Sykdom X».
– Vi vil gjerne legge coronapandemien bak oss, men problemet er at vi ikke kan gjøre det samme med den pandemiske trusselen. Vi er nødt til å snakke om pandemier, sier Richard Hatchett, som er direktør for den internasjonale vaksinekoalisjonen CEPI.
VG møter ham under et to dager langt besøk i organisasjonens hovedkontor på Skøyen i Oslo. De har også kontorer i Washington D.C. og London, der direktør Hatchett bor til daglig.
Da han kom til CEPI i 2017, hadde Hatchett lang erfaring innen medisinsk beredskap, blant annet fra sin tid som direktør for nettopp det i Det hvite hus under Barack Obama i 2009 – da svineinfluensaen herjet. Opprinnelig er amerikaneren utdannet onkolog.
– Jeg har ofte påpekt at corona var den andre pandemien i det 21. århundre, sier Hatchett med henvisning til svineinfluensaen i 2009.
Nå forsøker han å se fremover.
Vil komme raskere enn vi ønsker
Én ting er Hatchett sikker på. Det vil komme en ny pandemi, mest sannsynlig raskere enn vi ønsker.
- Stigende temperaturer som følge av global oppvarming gjør at myggens habitat utvides. Mygg er som kjent bærer av flere dødelige sykdommer som Japansk encefalitt, Vestnilfeber og Denguefeber.
- Industriell dyreproduksjon øker risikoen for sammenblanding og mutasjon av virus som smitter mellom dyr. Disse kan igjen smitte over til mennesker.
- Vi bor tettere og tettere i store byer, og reiser lenger og oftere enn før. Det gjør igjen at vi har kortere tid på å stoppe et utbrudd fra å utvikle seg til en epidemi, eller i verste fall en pandemi.
Utfallet av svineinfluensaen og coronaviruspandemien endte svært forskjellig. Der 32 nordmenn døde av svineinfluensa, har coronaviruset ført til i overkant av 5000 dødsfall her til lands.
– Vi var heldige med svineinfluensaen, den viste seg å være mildere enn sesonginfluensa. Men virkningen av den pandemien var ganske begrenset på grunn av sykdommens natur, ikke på grunn av kvaliteten i responsen, påpeker Hatchett.
For begge pandemier har vist at vi kan bedre, mener han.
Fortrengt fortid
Hvis vi spoler tilbake til 12. mars 2020, som nylig hadde sin treårsmarkering, var få nordmenn forberedt på det som var i vente i det daværende statsminister Erna Solberg (H) gikk på talerstolen og annonserte de mest inngripende tiltakene i fredstid. Dagen før erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at coronaviruset skulle betegnes som en pandemi.
Tidligere avisoppslag om nedstengninger av storbyer i den kinesiske Hubei-provinsen, stengte skoler i Japan, unntakstilstand i New York og et ulmende storutbrudd i Nord-Italia ble med ett virkelig, også på hjemmebane.
I dag, tre år senere, prøver de fleste av oss å fortrenge tiden med karantene, hjemmekontor, munnbind, Antibac, stengte dansegulv og reiserestriksjoner.
Verdens respons gikk for tregt forrige gang, mener Hatchett.
– Jeg har vært veldig skuffet over manglende evne, eller rettere sagt, over hvordan den geopolitiske situasjonen har stukket kjepper i hjulene for samarbeid under coronapandemien, sier han.
Nå håper han at politikere, forskere og helsepersonell går sammen om en ny strategi. For det finnes håp, mener koalisjonen. Ideelt sett kan vi finne og eliminere nye trusler helt.
Et vaksinebibliotek for verden
Den femårige planen til vaksinekoalisjonen har en prislapp på 3,5 milliarder amerikanske dollar, og har tre hovedpunkter: Beredskap mot kjente sykdommer, raskere respons mot nye utbrudd og sterkere globalt samarbeid.
Helt sentralt står et bibliotek med prototyper av vaksiner mot virus fra kritiske virusslekter. Det finnes rundt 25 sentrale virusslekter.
– Vi har allerede vaksiner mot 15 representanter fra hver av disse slektene. Men vi mangler vaksiner mot representanter fra alle, samlet på de nye vaksineplattformene. Det handler mer om ingeniørvitenskap og utførelse enn om faktisk medisinsk vitenskap, mener Hatchett.
Ny vaksine på 100 dager
En virusslekt de er spesielt bekymret for kalles ParamyxovirusParamyxovirusParamyxovirus er en virusslekt som tilhører familien Paramyxoviridae. Den omfatter noen viktigte virus som er sykdomsfremkallende hos mennesker, dyr og fugler. Blant disse er kusmavirus og influensavirus, som kan gi infeksjoner hos mennesker. Kilde: Store norske leksikon. . Denne virusslekten inkluderer kjente sykdommer som meslinger og kusma.
– Vi har allerede vaksiner mot meslinger og kusma. Paramyxovirus inkluderer også virus som parainfluensaparainfluensaParainfluensa gir forkjølelsessymptomer, og har flere undergrupper som blant annet er skadelig for barn. , samt svært dødelige sykdommer som NipahNipahNipahvirus er en infeksjon som gir mild sykdom hos griser og alvorlig sykdom hos mennesker. Siden 1999 har viruset ført til utbrudd i Malaysia, Singapore, Bangladesh og India. Kilde: Store norske leksikon. -og HendravirusHendravirusHendraviruset er kun påvist i nordøstlige deler av Australia. Det er rapportert om kun noen få tilfeller med smitte til mennesker. Hendra har om lag 50 prosent dødelighet blant kliniske tilfeller. Kilde: Store norske leksikon. .
– Bare i denne ene slekten finnes det virus som er mer smittsomme enn omikron, sier Hatchett.
Om et nytt virus fra denne slekten skulle spre seg, vil et bibliotek med prototype-vaksiner kunne hjelpe forskere med utvikle en ny vaksinekandidat raskt.
– Vi kan da se på hvilke sykdommer i denne slekten vi allerede har vaksiner for. Dermed kan vi si: «denne har den nærmeste genetiske profilen til den nye sykdommen» – og bruke den informasjonen til å lage en ny vaksine. Da slipper vi å lage nye vaksiner fra bunnen av, utdyper direktøren.
Om alle disse tiltakene lykkes, kan vi nå et ambisiøst mål, tror han. Vi kan sette nye, trygge vaksiner 100 dager etter at et nytt virus er oppdaget.
– Vil en vaksine laget på 100 dager være trygg?
– 100-dagersmålet handler ikke bare om å være så rask som mulig. Det handler om å være forberedt. Vaksinesikkerhet er det viktigste, og vi er helt avhengige av allmennhetens tillit, svarer Hatchett.
Bekymret for fugleinfluensa
Sykdommen som vekker størst bekymring for fremtiden er fugleinfluensa, da spesielt varianten H5N1, som har sirkulert i Europa siden 2020.
– Den bekymrer meg. H5N1 har sirkulert siden 90-tallet. Amerikanerne utviklet faktiske en vaksine for over et tiår siden, men denne må oppdateres, sier Hatchett.
I slutten av februar uttalte WHO at den globale H5N1-situasjonen er bekymringsfull, etter at en elleve år gammel jente døde i Kambodsja. Det er første gang siden 2014 at smitten er påvist hos mennesker.
WHO understreket samtidig at risikoen fortsatt er lav for at fugleinfluensa smitter over til mennesker.
– Mye tyder på at den nåværende formen for fugleinfluensa kan få mutasjoner som muliggjør overføring fra pattedyr til pattedyr. Det er ganske skummelt. Dødeligheten for H5N1 er veldig, veldig høy. Over 50 prosent, sier Hatchett.
Fugleinfluensa har det siste året tatt livet av millioner av fugler i Europa. Mange av dem er blitt slaktet for å hindre at sykdommen sprer seg.
– Influensa vil alltid være den mest sannsynlige kandidaten for det neste pandemiske viruset. Alltid. Coronavirus står imidlertid også høyt på lista, utdyper Hatchett.
Ikke redd for apokalypse
Det er umulig å sitte foran en virusekspert uten å spørre om han har sett den populære HBO-serien «The Last of US». I dramaserien nærmest utslettes menneskeheten av en aggressiv soppinfeksjon.
– Jeg likte virkelig den serien, sier Hatchett med et smil.
– Men er sopp en reell trussel?
– Da jeg jobbet som onkolog, var en av tingene vi var spesielt redde for med kreftpasienter at de skulle utvikle en systemisk soppinfeksjonsystemisk soppinfeksjonEn systemisk soppinfeksjon, eller invasiv mykose, er en soppinfeksjon som har kommet i blodet, og som kan spres til alle kroppens organer. Tilstanden regnes som svært alvorlig, og forekommer oftest hos personer som har en alvorlig underliggende sykdom og svekket immunforsvar. Kilde: NHI.
Hatchett viser til en artikkel i The New York Times som omtaler den resistente soppen Canadia auris. Ifølge det amerikanske folkehelseinstituttet CDC har soppen spredt seg urovekkende fort under pandemien.
– Den er motstandsdyktig mot de fleste av det begrensede antallet soppdrepende medisiner vi har, legger Hatchett til.
Det finnes heller ingen soppdrepende vaksiner, men direktøren mener vi ikke trenger å bekymre oss for at «The Last of Us» skal bli en realitet med det første.
– Vi har fortsatt ikke sett en menneskelig pandemi forårsaket av sopp. Fiksjonen fortsetter der vitenskapen slutter, men vi må holde et øye med soppen, konkluderer han.
