Redaksjonelt regnskap 2019

2019 er snart over. Hvem er vi, og hvem bruker oss? Hva gjorde vi bra, og hva kunne vi gjort bedre?

  • Øyvind Brenne
  • Øyvind Næss
  • Ola Stenberg
  • Tom Byermoen

1.0 Bakgrunn

Når vi tradisjonen tro presenterer VGs redaksjonelle regnskap, denne gang på årets siste dag, er det for å gi svarene på dette og mye mer.

VGs ambisjon er å være folkets førstevalg som nyhetsdestinasjon. Det betyr at vi skal være først og best i dekningen av løpende nyheter. Vi skal engasjere og underholde. Og vi skal bringe historier som setter dagsorden og får konsekvenser.

Vi ser tilbake på et år hvor vi har feiret priser for utmerket journalistikk. 2019 ble også et år hvor VG gjorde beklagelige feil. Og det ble et år hvor vi nådde ut til flere mennesker enn noensinne med materialet vårt.

KOMMENTERER: Gard Steiro, her avbildet under et foredrag tidligere i år. Foto: Hagen, Fredrik / NTB scanpix

Slik oppsummeres året av sjefredaktør og administrerende direktør Gard Steiro:

2.0 Sjefredaktørens kommentar

Nær halvparten av alle nordmenn bruker VG daglig. Tallet gjør oss ydmyke. Vi vet at denne posisjonen i befolkningen ikke kan tas for gitt. Skal VG også i fremtiden være landets ledende nyhetsnettsted, kan vi aldri hvile. Ambisjonen vår er å alltid være først ute med siste nytt. Vi skal avsløre urett. Ta i bruk nye metoder. Og ligge i front av den teknologiske utviklingen.

Når vi ikke disse målene, vil oppslutningen raskt falle. Det har heldigvis ikke skjedd. Også i år opplevde VG sterk vekst.

VG fikk i 2019 flere daglige brukere. Aldri før har så mange nordmenn lest VG-journalistikk. Veksten kom både på egne plattformer og i våre kanaler i sosiale medier. Vi synes det er gledelig at 500.000 nordmenn nå abonnerer på vår Snapchat-utgave. Enda viktigere er det at direktetrafikken til vg.no øker.

I et strategisk perspektiv var det avgjørende at VG+ fortsatte den eventyrlige utviklingen. I løpet av få år har premiumdelen av VG-universet, den man må betale for, gått fra å være en bigeskjeft til å bli landets desidert største digitale abonnementsavis. Like før jul passerte vi en viktig milepæl. Over 200.000 nordmenn abonnerer nå på VG+.

Hvorfor er dette viktig for VGs fremtid? Selv om papiravisen fortsatt leses av mange, tror vi ikke at salget vil øke de kommende årene. VG må i likhet med alle andre medier finne nye inntektsstrømmer for å finansiere kritisk og undersøkende journalistikk. Konkurransen fra globale aktører som Facebook og Google er knallhard. Store deler av annonseinntektene som tidligere gikk til norske medier, havner nå i lommene til Mark Zuckerberg.

Skal norsk journalistikk være robust, er det avgjørende at mediene lager innhold nordmenn er villige å betale for. Annonseinntekter alene vil ikke være tilstrekkelig om vi skal bevare det norske mediemangfoldet. Derfor rustet vi i 2019 opp VG+. Vi satset på historiefortelling, investerte i sportsrettigheter og dokumentarer, og la vekt på gi abonnentene mer relevant journalistikk. Så langt har det gitt resultater.

Den 18. desember var hele VG-huset samlet til tradisjonell juleavslutning. Da utpekte vi Christine Koht til Årets navn, og delte ut gullpenner til de medarbeiderne som stod bak noe av den beste journalistikken i 2019 (se kapittel 12.0).

Det er betryggende at vi har dyktige medarbeidere som leverer kvalitetsjournalistikk innenfor alle feltene VG prioriterer: Nyheter, som da Frode Berg fikk reise hjem. Sport, som da Erling Braut Haaland valgte klubb. Undersøkende journalistikk, som Tindersvindleren. Og at vi er relevante når store hendelser skjer, som da Ari Behn gikk bort nå i julen.

På listen over de nominerte til årets gullpenner, fant vi flere prosjekter fra kommunevalget. Særlig gledelig var oppslutningen om årets valgomat. For første gang i historien lagde VG en lokal variant med relevante spørsmål og oversikt over kandidater i alle landets kommuner. Det satt leserne åpenbart pris på. Hele 1,2 millioner nordmenn tok VGs valgomat.

Selv om 2019 på mange måter var et godt år for VG, havnet mye av det positive uomtvistelig i skyggen av én sak. VGs dekning av den såkalte dansevideoen fikk voldsom oppmerksomhet. Det skyldes først og fremst at VG gjorde feil, men også at det var nettopp i VG feilene skjedde. Når landets største avis trår galt, er kritikerne mange og høylytte. Slik skal det være. Mediene har mye makt. I likhet med andre sentrale samfunnsaktører må VG regne med at journalister retter et kritisk søkelys mot oss.

VG har erkjent feilene i Bar Vulkan-saken. Det eneste fornuftige vi kan bruke saken til er læring. Det har VG gjort. I 2019 brukte vi store ressurser på utvikle en ny kildemanual. Det etiske regelverket ble oppdatert, og VG etablerte som eneste av de største mediene i Norge en offentlig rettelogg. Vi ønsker å være fullstendig transparente om feilene i gjør. Selv om slik åpenhet kan oppleves ubehagelig, er vi sikre på at det på sikt vil styrke tilliten til VG.
Alle som jobber i VG vet at feilene i Bar-Vulkan saken ikke er representative for kvaliteten på journalistikken vår. Det tror vi majoriteten av leserne også forstår, men saken påvirket naturligvis oppfatningen av VG. En rekke byråer og institusjoner måler tilliten til norske medier. VG har også interne målinger. De viste ikke overraskende at tilliten til oss sank vinteren 2019 . De neste månedene økte den imidlertid gradvis. I november var vi tilbake på samme nivå som ved årets start, og lå ett prosentpoeng over snittet for 2018. Det er vi takknemlige for.

3.0 Hvem er dere?

Her ser du fordelingen av VGs lesere - både i antall og menn og kvinner, samt den totale dekningen til VG. Det er i senere tid  innført nye målemetoder (kalibrering av faktiske trafikkmålinger med spørreundersøkelser), så tallene er ikke sammenlignbare med tidligere redaksjonelle regnskap.

Nesten halve Norges befolkning (46,9%) bruker ett av VGs medier daglig. 1.789.000 leser VG på mobilen hver eneste dag!

Her ser du fordelingen mellom de ulike plattformene:

I tillegg satser vi målrettet på å nå unge brukere, og i slutten av oktober nådde vi milepælen 500.000 abonnenter på VGs Snapchat Discover-konto. Daglig oppsummeres nyhetsbildet gjennom utgaver og snapshows her - som denne om moskéskytingen i Bærum.

I 2019 hadde VG i snitt 27 millioner sidevisninger daglig totalt - mot et snitt på 24 millioner sidevisninger daglig i 2018. Det er opp 13 prosent.

4.0 Hva publiserte vi på VG.no i 2019?

Mot slutten av desember var det 22.007 artikler publisert på VG.no i 2019. I tillegg kommer 15.858 videoer på VGTV.

De såkalte click to play-tallene (videohenvisninger som aktivt startes av brukere) ved utgangen av november 2019 tilsier at det ble startet 791.000 VGTV-strømmer daglig - en vekst på sju prosent kontra fjoråret. Da holdes video som enten via forsiden, artikkel eller direktestudio starter av seg selv (autoplay) utenfor. Snittseertiden er ett minutt og 53 sekunder.

Her er de aller best leste sakene i 2019:

Nyheten om Ari Behns bortgang 1. juledag er tidenes mest leste sak i VG, med klar margin.

Vi er også opptatt av at folk skal bruke tid på innholdet vårt. Her er oversikten over de sakene som har lengst lesetid:

På tampen av året nådde vi et stort mål for VG+, da vi 18. desember for første gang nådde over 200.000 abonnenter. Det ble behørig feiret i redaksjonen, med Jane Throndsen (redaktør for feature og VG+) som naturlig, champagne-sprutende midtpunkt:

Foto: Janne Møller-Hansen

5.0 Salg av papiravisen

Papiravisen er viktig for VG, både med tanke på journalistisk gjennomslag og inntjening. Opplaget til de fleste norske aviser på papir går jevnt nedover, men fortsatt treffer VG svært mange lesere hver eneste dag.

Her var de noen av de beste salgsdagene våre i 2019:

Hvis salget er som forventet ut i fra prognosene, settes indeks til 100. Alt over det er bra, og disse avisene solgte altså langt over dette.

Og her er noen av avisene som solgte dårligst i 2019:

Hvis salget er som forventet ut i fra prognosene, settes indeks til 100. Tall under 100 indikerer lavere salg.

6.0 Sitering i andre medier

Et av VGs aller viktigste suksesskriterier, er at vi er nyhetsledende. Vi har også klare ambisjoner om å servere egen-nyheter; altså innhold som ikke hadde nådd offentligheten om ikke VG hadde gjort selvstendige undersøkelser. Vi bruker en betydelig del av våre journalistiske ressurser på avslørende saker som setter dagsorden - og som belyser viktige problemstillinger i samfunnet.

Et at de målbare kriteriene på om vi klarer å være nyhetsledende, er i hvilken grad saker i VG fanges opp og blir brukt av andre medier. Derfor kartlegger analyseselskapet Retriever, på oppdrag fra VG, hver måned hvilke medier som blir sitert mest i Norge. NRK, med alle sine ansatte og lokalkontorer, har tronet på førsteplass siden målingene startet. VG er på en solid andreplass, og vi jobber målrettet for å krympe forspranget.

Antall registrerte siteringer viser fallende tendens for alle de største. Det mest relevante for VG, er at vi styrker vår relative posisjon. Her er de samlede tallene for 2019:

Siteringsanalysen for norske medier er satt opp 16. desember 2019. Foto: Kilde: Retriver

8.0 Hvem er vi i VG?

VG ble utgitt første gang 23. juni 1945. I Stiftelseserklæringen fra 1945 heter det seg at Verdens Gang A/S er en mediebedrift med avisutgivelse og beslektet virksomhet som formål. Avisen Verdens Gangs formål er å være en partipolitisk og økonomisk uavhengig dagsavis for hele landet. Grunnleggende retningslinjer for Verdens Gang er fastlagt ved etableringen i 1945.

Videre:

«Det skal være avisens oppgave å bygge bro over motsetninger i samfunnet og dempe politisk strid som ikke er begrunnet i ideologiske forskjeller. Dette ser avisen på som et mål også på det internasjonale plan gjennom et positivt syn på mellomfolkelig samarbeid. I enhver sammenheng vil avisen kjempe mot ytterliggående, samfunnsnedbrytende tendenser. Avisen bygger på humanistiske idealer og de grunnleggende demokratiske verdier. Verdens Gang A/S skal drives etter sunne forretningsmessige prinsipper, med sikte på å trygge arbeidsplassene, og med lønnsomhet for den samlede virksomhet som mål».

Verdens Gang er del av Schibsted-konsernet. VG består av ulike selskaper og avdelinger. Selskapene under VG er E24, VGTV og VG Partnerstudio AS. Andre kjente merkenavn under VG er MinMote, Godt.no, Vektklubb, Pent, Dine Penger, TV-Guide og Tek.no.

Det er rundt 250 redaksjonelle medarbeidere i VG - fordelt på ulike avdelinger. I tillegg kommer administrasjon og de som jobber med kommersiell virksomhet.

VG er en døgnbemannet nyhetsorganisasjon, som produserer innhold for VG.no (web og app), papiravisen, magasiner og tredjeparts-plattformer.

VGs redaksjon tar gjerne imot tips om saker du mener vi bør omtale på 2200@vg.no, SMS/MMS til 2200 eller på telefon (+47) 22 00 00 00.

I VG jobbet vi i året som har gått etter følgende fem overordnede ambisjoner:

  1. Vi skal være folkets førstevalg som nyhetsdestinasjon.
  2. Vi skal være best på mobil brukeropplevelse.
  3. VG skal øke totale digitale inntekter.
  4. Vi skal sikre god lønnsomhet.
  5. Vi skal utvikle en fremtidsrettet organisasjon.

I VG er vi opptatt av mangfold. Det innebærer blant annet å arbeide målbevisst med rekruttering. Vi ønsker å oppnå en så god balanse som mulig rundt kjønn, etnisitet og bakgrunn. Ved utgangen av 2019 var det ansatt 216 menn (58 prosent) og 154 kvinner (42 prosent) i VG og VGTV. I hele mediehuset er det 451 ansatte: 266 menn og 185 kvinner.

9.0 Presseetikk

VGs journalistikk kan være både pågående, avslørende og oppleves ubehagelig for de i maktposisjoner som utsettes for den. Men alt vi gjør skal naturligvis være i tråd med lover og regler, og innenfor hva som er nedfelt i Vær varsom-plakaten. VG følger også Redaktørplakaten. Den består av redaktørens plikter og rettigheter, og redaksjonelle retningslinjer for å sikre ytringsfriheten.

Det ligger litt i sakens natur at VG, med sin kritiske journalistikk og dominerende størrelse, rett som det er blir klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Vi er alt annet enn stolte over å bli felt i PFU. Derfor arbeider vi systematisk med å høyne den etiske bevissthet i vår redaksjon for å unngå å trå feil. Likevel - VG gjør feil - og da er det kun en ting å gjøre: Lære av dem.

Hvert år mottar Pressens Faglige Utvalg mellom 400 og 500 klager mot norske medier. Flere titalls av dem er klager mot VG. De aller fleste av klagene blir avvist av PFUs sekretariat. Noen få blir henvist til såkalt forenklet behandling, hvor PFUs sekretariat etter en vurdering mener det ikke har skjedd brudd på god presseskikk, men hvor klagen likevel legges frem for utvalget som dermed gis anledning til å si at saken likevel skal opp til full behandling.

Før klagesakene tas opp til full behandling, henstiller PFU partene om å søke å løse saken i minnelighet. VG har tradisjon for at de fleste klagene mot oss løses gjennom samtaler med den eller de som klager, at vi inngår kompromisser eller at VG presiserer, retter og om nødvendig beklager det - dersom vi har begått feil.

Likevel - ikke alle saker lar seg løse på denne måten. I 2019 hadde VG 4 klager som ble tatt opp til full behandling i PFU. I to av sakene slo utvalget fast at VG hadde brutt Vær Varsom Plakaten på to eller flere punkter:

Les hele PFU-kjennelsene her:

Bar Vulkan-saken | Bertheussen-saken

Utvalget i de to andre sakene konkluderte med at VG ikke hadde brutt Vær Varsom Plakaten:

Les hele PFU-kjennelsene her:

Netthetseren | Tolga-saken

Saken om Trond Giske og dansevideoen fra Bar Vulkan, var utvilsomt den mest omtalte PFU-saken i 2019. VG erkjente å ha begått feil, og har gjentatte ganger beklaget overfor de involverte.

Som sagt tidligere; Det begås feil i VG fra tid til annen. Det viktigste vi kan gjøre, er å lære av dem. Bar-Vulkan-saken førte at det ble laget en helt ny kildemanual i VG. Denne beskriver hvordan VGs medarbeidere skal opptre i møte med ulike typer av kilder. I tillegg pågikk det gjennom hele 2019 en oppgradering og modernisering av VG-redaksjonens interne «trafikkregler». De kan du lese her: Trafikkregler

10.0 Rettelser

Vi har et fullstendig ansvar for at alt vi publiserer er i henhold til relevante regelverk. Vi arbeider etter bestemmelsene i norsk lov, Vær varsom-plakaten, redaktørplakaten, samt våre egne interne trafikkregler nedfelt i «God VG-skikk».

Likevel gjør vi feil. Det kan være slurvefeil, misforståelser, uriktige opplysninger eller manglende dekning i materialet som publiseres. Mange feil oppdager vi selv, enda flere hjelper leserne oss med å finne.

28. mai i år lanserte vi VGs rettelogg. Det er en til enhver tid oppdatert liste over rettelser i saker publisert på VGs digitale plattformer. Du finner lenke til den i bunnen av VG.no.

Og i den grad noen har vært i tvil før, er regelen nå enkel å forholde seg til for alle som jobber i VG: Alle feil skal rettes.

I løpet av de første syv månedene er det skrevet 239 rettelser i loggen som til enhver tid er oppdatert - som dette eksemplet på en mindre alvorlig feil i en av våre saker, viser:

VG har også beklaget større feil offentlig i 2019. Bar Vulkan-saken er nevnt. Andre eksempler fra året er fra dekningen av komiker Ørjan Burøe og i den såkalte Hemsedal-saken.

11.0 Intern evaluering

Vi er opptatte av å lære av våre feil. Flere ganger i uken, klokken 10.45, er det «allmøte» i VG-huset - ledet av ansvarlig redaktør. Møtet varer ikke lenger enn 15 minutter, og hensikten er å evaluere det vi har publisert, tenke fremover, se på trender og ny teknologi eller dele informasjon om stort og smått som skjer i organisasjonen.

Alle ansatte i VG inviteres til å delta - alt fra journalister, annonseselgere og markedsførere, til HR-konsulenter og kundebehandlere. Og reglene for møtet er at det skal være diskusjoner med bred deltakelse og stor takhøyde. Siden mange av VGs ansatte går i turnus, gjøres det opptak av alle 10.45-møtene, og video legges ut på VGs intranett i etterkant.

På møtene gis det mye ros for godt arbeid - både i redaksjonen, i annonsesalg, avissalg og andre steder. Men det betyr ikke at alt er på stell. Gjentatte ganger kan møtene handle om problemstillinger som dette:

  • Manglende tilslag i nyhetssaker
  • For mange skrivefeil.
  • For mange skriver for langt.
  • Et overdrevent fokus på kvinner og kropp på VG-fronten.
  • Dårlig kjønnsbalanse i valg av kilder.
  • For lite spennvidde i sakene på fronten til vg.no
  • Oppfølging av kommentarfeltene
  • Var vi raskt nok «på lufta» med live-sendinger? (VGTV)

Se et redigert opptak av årets siste 10.45-møte, hvor Gard Steiro 9. desember tar opp blant annet den nylig avsluttede polekspedisjonen, Farmen-finalen og VG Lives noe upresise robotdekning av en Premier League-kamp her:

12.0 Priser til VG

I år har vi høstet mange priser for dekningen vår. Det var en stor dag for redaksjonen da Maria Mikkelsen, Mona Grivi Norman og Frank V. Haugsbø vant Den store journalistprisen for arbeidet med Tre brødre på Tolga. Her mottar de to sistnevnte prisen 8. mai:

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Samme sak vant også «årets nasjonale nyhetsdekning» under under prisutdelingen i Bergen senere samme kveld. Der formelig flommet det inn priser til VG:
Årets magasin til Godt. Årets sportsdekning til arbeidet med FootballLeaks. Årets web-TV-serie for Vegard X Funky på VGTV. Årets spesialmagasin om Voldatt-historien. Og selv om vi gjerne skulle tatt prisen for «årets mediehus» som NRK slo kloen i, varmet begrunnelsen for prestisjetunge «årets nyhetsnettsted» tabloide VG-hjerter.

Foto: Skjermdump: Mediebedriftene

På gravekonkurransen Skup klappet VGs delegasjon for den gjeveste prisen til Dagens Næringslivs gode Tidal-avsløring, men sikret to diplomer hjem til Akersgata 55: Tolga-saken og «Gjengen ingen klarte å stoppe» fra Ronny Berg og Bjørnar Tommelstad. Dermed ble også i år VG-jubel i Tønsberg:

Foto: Jørgen Braastad

Også internasjonalt markerte VG seg på kartet:

Under WAN-IFRA's European Digital Media Awards i Wien ble VM-tvillingen - hvor man under mesterskapet i Russland sommeren 2018 kunne finne ut hvilken av de ulike spillerne man liknet mest på - hedret med førsteplass i «Best social media engagement». Mens Berxit-kampanjen vant «Best marketing campaign for news brand».

VG ble kåret som Best of Show i printkonkurransen da Society for News Design Scandinavia kåret årets beste i Norden på nyhetsdesign. Digitalt vanket det bronse til Helge Ingstad-animasjonen og samme medalje til OL-studioet fra 2018-lekene.

INMA ga VG 3. plass i beste mobilopplevelse for VG-produktet Peils «News for a new generation».

Her ble det også hederlig omtale for VGTV-suksessen Vegard X Funky.

Kommersielt skjedde det samme med VGTVs effektive videoannonseringer, Berxit og brukerengasjementet rundt stuntet Norge mot USA i forbindelse med Magnus Carlsens VM-kamp mot amerikanske Fabiano Caruana.

13.0 Dette er vi ekstra stolte av

Allerede i sommer ble historien om Tindlersvindleren hedret med diplom av Fortellingens kraft. Det kommende året får vi svaret på om mer av årets produksjon fra VG er verdig prisdryss. I materialet fra året som har gått er det uansett mye vi er ekstra fornøyd med.

Sakene om samhandlingsreformen er noe av det viktigste VG publiserte i år. Artiklene har vist hvordan reformen rammer de sykeste og eldste pasientene, at døende pasienter blir kasteballer i systemet, og hvordan kommunene har betalt mer enn 1,4 milliarder kroner i bøter til helseforetakene.

Historien om Kebnekaise-ulykken representerte også betydningsfull journalistikk - her pakket inn i innovativ digitalformidling. En varsler forteller her om at manglende sikkerhetskultur og rutiner i Luftforsvaret var en av årsakene til at fem mennesker døde i Kebnekaise-ulykken.

Journalistikk handler om å stå opp for de svakeste i samfunnet. Saken om barna som bodde isolert er et eksempel på det.

Det er også avgjørende å være kritisk til makthaverne i landet. Artiklene om våpenavsløringen har avdekket at reglene ikke er fulgt av folk som skal håndheve dem. Vi har avslørt at tusenvis av forsvarsvåpen er stjålet eller underslått fra Forsvaret gjennom flere tiår, hvordan militære våpen som skulle vært ødelagt blir funnet igjen hos kriminelle – og hvordan mannen som skulle rydde opp i Forsvarets våpendestruksjon selv ble siktet for underslag.

Bompenge-saken ble valgkampens kanskje heteste. VGs oversikt over norske bommer og historiene fra de de berørte var nok et viktig bakteppe for flere da valglokalene åpnet.

VGs dekning av VM på ski var VG Sportens største planlagte satsing i 2019. Avdelingen leverte senere en interessant reportasjeserie om vold i Fotball-Norge, og flere omdreininger innenfor Martin Ødegaards overgang til Real Madrid - inkludert denne om farens superbonus.

Historien om tobarnsfar Ståle Matre (45) og gamblingproblemene inneholdt skildringer om dobbeltlivet, sviket overfor sine nærmeste, selvmordsforsøket som ble avbrutt – og kvelden da han fortalte samboeren sannheten. Alt for å sette ansikt på en sykdom som er lite forstått og fordomsbelagt.

Artikkelen om mannen uten frykt kan også trygt anbefales. VGs team hadde jobbet i flere år med å saken om en mann som ville bli forsker, men som endte opp alene og isolert i en blokkleilighet i Skien – aggressiv, truende og dømt for vold mot politiet.

Vi har i 2019 sementert Harm og Hegseth som en av landets mest lyttede podcaster. Morten Hegseth var også sentral i den TV-drevne spesialen om Homoterapi. Og journalistikken var sterkt medvirkende til at statsminister Erna Solberg iverksatte en utredning av et lovforbud.
Her kan du se episoden med et av seriens sterkeste øyeblikk:

På VGs juleavslutning ble fem såkalte gullpenner delt ut til medarbeiderne som har bidratt til årets beste publiseringer. Den første gikk til Tindersvindleren:

Har du ikke lest den, eller kanskje glemt noe av historien? Gi den en sjanse nå! Historiefortellingen er en av de beste i VGs historie! I andre kvartal var det en nyvinning innenfor meningsjournalistikken, rettet mot unge brukere, som ble premiert:

2019 var valgår i Norge, og Valgomaten nådde til topps i tredje kvartal:

Den fungerer fortsatt, så du kan jo bare sjekke hva du ville valgt om du skulle stemt igjen i dag.

I årets siste kvartal var det krimjournalistikken rundt Lørenskog-forsvinningen som vant:

Dette dramaet er fortsatt pågående, og VG har ambisjoner om å ligge i forkant i nyhetsbildet på denne store saken også i 2020.

I tillegg ble det delt ut en ekstra gullpenn til VGs stringer i Manchester, som mannsmarkerer manager Ole Gunnar Solskjær til stort engasjement hos VGs lesere:

Klikk her hvis du vil lese alt vi har skrevet om nordmannen som leder verdens kanskje største fotballklubb.

12.0 Avslutning

Da er vi straks ved veis ende, men før vi runder av: Takk til deg som konsumerer innholdet vårt.

Håper du blir med oss videre inn i 2020! Vi lover å gjøre vårt ytterste for å gi en best mulig dekning. Si gjerne din mening om redaksjonelt regnskap eller VG generelt i kommentarfeltet under.

Takk for det gamle, og godt nytt år!

Mer om

  1. VG
  2. Journalistikk
  3. Visuell fortelling

Flere artikler

  1. Metoo-oppgjøret

  2. Journalist og forsker Thea Elnan: – Vi hadde ikke peiling på hvor stort metoo kom til å bli

  3. Pluss content

    Verdens rikeste mann ydmyket: Utroskap, dick pics og hacking

  4. Reiseguide: Stedene du bør unngå i 2020

  5. Jessie (18): – Folk roper «corona» etter meg

  6. De er Norges største på TikTok

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder