Mangler sommervikarer på intensivavdeling: − Vi har en bemanningskrise

Intensivavdelingen på Oslo universitetssykehus får ikke sommerturnusen til å gå opp.

– Vår virksomhet er basert på innleie av utenlandsk arbeidskraft. Det er en utdatert og lite bærekraftig modell. I fjor høst gjorde karantenekravet som ble innført, at det ble vanskelig for svenske og danske intensivsykepleiere å komme til landet. Jeg tror ikke vi får dem tilbake. Vi har enda større problemer enn da vi kunne leie dem inn, sier avdelingsleder Øystein Fahre ved Postoperativ/Intensivavdelingen på Oslo universitetssykehus.

Avdelingen behandler blant annet de aller sykeste covid-pasientene.

– Vi har en bemanningskrise på intensivavdelingen, sier avdelingsleder Øystein Fahre.

OUS: Full gjenomgang av pandemien

– Pandemien har synliggjort at vi er sårbare når vi baserer oss på innleid arbeidskraft fra våre naboland. Ved første anledning vil vi ha en full gjennomgang av pandemien, inkludert både kapasitet og organisering av intensivmedisin, sier Hilde Myhren, medisinsk direktør ved Oslo Universitetssykehus medisinsk

Myhren sier at alle sykehus, både i Norge og andre land har opplevd bemanningsutfordringer under pandemien.

– Sykehuset og klinikken har iverksatt en rekke tiltak over flere år. Vi har opprettet 100 utdanningsstillinger  i sykehuset, der hoveddelen er til intensivutdanning. Klinikken har hatt trainee-ordninger, deltidsutdanning kombinert med arbeid og drevet aktiv rekruttering av unge sykepleiere.

Leide inn for 100 millioner

Avdelingsleder Øystein Fahre var sammen med klinikksjef Øyvind Skraastad, en av forfatterne bak den nasjonale intensivrapporten som kom i 2019 og har i pandemiperioden jobbet tett med samtlige intensivavdelinger i Helse Sør-Øst.

Fra 2018–2020 brukte intensivavdelingen som Fahre leder på Oslo universitetssykehus nesten 100 millioner kroner på innleie av personell fra vikarbyrå. Nesten samtlige var intensivsykepleiere.

Avdelingen hadde i samme periode 103 millioner kroner i underskudd.

I 2018 og 2019 – før coronaviruset snudde rundt på normal virksomhet, hadde avdelingen med 10 seksjoner, 4200 brudd på arbeidsmiljøloven årlig.

– Det sier seg selv at når arbeidskraft som vi er helt avhengige av ikke kommer, setter det oss enda mer på strekk både med AML-brudd og fylling av vaktlister. Fraværet av forbedringstiltak over tid gjør at vi videreforvalter en utdatert og sårbar driftsmodell. Modellen fremstår kortsiktig, uprofesjonell og økonomisk uansvarlig, sier Fahre.

I pandemiperioden har avdelingen inngått en rekke merarbeidsavtaler med personalet.

– Det betyr at de selv velger å gå inn i avtaler om ekstra arbeid og vi unngår brudd på arbeidsmiljøloven, sier Fahre.

Sykepleiermangel i mange år

Mangelen på intensivsykepleiere har vært et kjent problem i mange år. Allerede i 1999 sa Statens helsetilsyn at det måtte jobbes med rekruttering av denne gruppen spesialutdannede sykepleiere.

Les: Fortellingen om intensivsengene

Øyvind Skraastad, sjef ved Akuttklinikken Oslo universitetssykehus, sier at både nasjonal intensivkapasitet og kapasiteten på enkelte sykehus har vært for dårlig i flere tiår på grunn av mangel på kompetente intensivsykepleiere.

Oslo universitetssykehus har løst problemet med en blanding av ekstraarbeid og innleie for å møte aktivitetstopper uten å måtte stryke i operasjonsprogrammet.

Kapasitet i sykehus, inkludert intensivkapasitet, er kritisk infrastruktur i en pandemi.

– Svikt, læring og beslutninger om effektive tiltak hører sammen. For å komme videre må vi analysere de erfaringer vi nå har gjort, ikke minst når pandemien har belastet intensivkapasiteten langvarig. Det ville vært hensiktsmessig om Koronakommisjonen hadde tatt kartlegging av intensivkapasitet i norske sykehus inn i arbeidet. Da ville det videre arbeidet hatt en bedre start med en sterkere og mer detaljert forankring, sier Skraastad.

Les: November 2020: Kapasiteten er ikke blirr større

Må ses i sammenheng

I Koronakommisjonens rapport ble intensivkapasiteten knapt nevnt, til intensivmiljøets store overraskelse. I rapporten siteres St. Olavs hospital i Trondheim:

«Vårt inntrykk var og er fortsatt at sentrale helsemyndigheter ikke helt synes å forstå at antallet pasienter vi vil være i stand til å gi intensivmedisinsk behandling til ikke kommer til å være begrenset av hverken lokaler eller medisinsk-teknisk utstyr, men av bemanning.»

Stener Kvinnsland, som var leder for koronakommisjonen, er ikke uenig med klinikksjef Skraastad.

– Jeg har forstått det sånn at korona kommisjonen skal gjennomgå kartleggingen av intensivfunksjonen for å kunne gi råd om dette til en ny pandemi. I tillegg må mangelen på intensivkapasiteten på sykehusene ses i sammenheng med situasjonen i år det ikke er pandemi i landet, sier Kvinnsland til VG.

Kommisjonsleder mener intensivfunksjonen må være med når vi planlegger for en stor pandemi.

– Det står også i rapporten. Men vi har klart oss veldig bra gjennom pandemien. Stortinget har vel også bedt kommisjonen se nærmere på det med intensivkapasiteten på sykehusene, sier han.

– Ingen systematiske forbedringstiltak

Avdelingsleder Øystein Fahre sier at det siden svineinfluensaen i 2009, ikke er gjort noen systematiske tiltak for å forbedre intensivkapasiteten i landet.

– Det er elleve år mellom utbruddene av svineinfluensa og covid-19. Jeg tror dessverre det blir kortere tid til neste epidemi eller pandemi. I god tid før neste runde burde vi ha kommet i gang med et solid forbedringsarbeid basert på en fremtidsrettet tiltakspakke for norsk intensivkapasitet, sier Fahre.

Intensivsykepleiere fra Sverige og Danmark har i årevis tatt vakter på norske sykehus. Fahre mener det har vært feil å vurdere karantenebestemmelsene for utenlandske spesialsykepleiere på samme måte som for annen type utenlandsk arbeidskraft.

LES: Sykepleier pendler fra Sverige til Norge.

– Disse sykepleierne som vi er helt avhengige av, har en hygieneforståelse i forhold til smittefare som gjør at det er feil å sette dem i samme bås som utenlandske bygningsarbeidere. Reglene for disse gruppene er like og det skaper store problemer for sykehusene. Det burde vært en differensiering. Helsepersonell som har kunnskap om hygiene og smittekjeden, burde vært underlagt en annen type regelsett, sier Fahre.

– Hvordan skal dere løse sommerturnusen?

– Det er et godt spørsmål. Etter 14 måneder med pandemi, er det ikke gjort spesielt mye som kan løse behovene. Bent Høie har bedt helseregionene om å opprette 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. Vi må være klar over at dette i realiteten ikke medfører en eneste ny intensivsykepleiere de neste årene. Det betyr bare at det er 100 flere personer i landet som kan ta intensivutdanning med lønn, sier Fahre.

Les: Verre stilt enn i mars

Medisinsk direktør: – Etablerer utdanningsstillinger

Medisinsk direktør Hilde Myhren sier til VG at Oslo universitetssykehus over flere år har arbeidet med strategisk planlegging av rekruttering og har som følge av dette etablert utdanningsstillinger for å stimulere til rekruttering innen intensivsykepleie.

– Nå økes dette ytterligere og det vil bidra til å bedre situasjonen. Sykehuset ønsker at en mindre andel av vaktene skal dekkes av vikarer fra utlandet. Ansvaret for å utdanne flere spesialsykepleiere påhviler både sykehusene og utdanningsinstitusjonene. I tillegg til alt dette må vi også gjøre det attraktivt å arbeide hos oss, og ta vare på de spesialsykepleierne vi allerede har.

Myhren mener pandemien har synliggjort at vi er sårbare når vi baserer oss på innleid arbeidskraft fra våre naboland.

– Bemanningsutfordringer er noe alle sykehus, både i Norge og andre land har opplevd under pandemien. Sykehuset og klinikken har iverksatt en rekke tiltak over flere år. Vi har opprettet 100 utdanningsstillinger  i sykehuset, der hoveddelen er til intensivutdanning. Klinikken har hatt trainee-ordninger, deltidsutdanning kombinert med arbeid og drevet aktiv rekruttering av unge sykepleiere, sier medisinsk direktør .

Myhren sier at OUS ved første anledning vil ha en full gjennomgang av pandemien, inkludert både kapasitet og organisering av intensivmedisin.

Helsedepartementet: – Plan for 80 spesialsykepleiere i året

10.februar sa helseminister Bent Høie i en debatt i Stortinget: – Vi er for avhengig av at mange kommer reisende til Norge og at rekrutteringen av intensivsykepleiere har vært for dårlig, la han til.

Høie ble utfordret av både Ingvild Kjerkol (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) om den akutte mangelen på intensivsykepleiere.

Han viste til at helseforetakene har fått i oppdrag å opprette 100 utdanningsstillinger for intensivsykepleiere i 2021.

– Denne situasjonen har satt et forstørrelsesglass på det som er en utfordring i den norske helsetjenesten. Både at en er veldig avhengig av at folk kommer reisende fra andre land for å jobbe i Norge, også på korte oppdrag, helgevakter og den type ting, men også at vi over tid har hatt for dårlig rekruttering – spesielt av intensivsykepleiere, sa Høie.

Skal utrede fremtidige behov

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke sier til VG at regjeringen har økt utdanningskapasiteten for spesialsykepleiere, herunder intensivsykepleiere. og lansert en plan som vil gi 80 nye spesialsykepleiere i året. Statssekretæren sier at det i revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det bevilget 200 nye studieplasser for videreutdanning av sykepleiere.

– Hvorfor har man havnet i en bemanningskrise når behovet for flere intensivsykepleiere har vært varslet så grundig, så lenge?

– Arbeidet knyttet til styrking av tilgang til sykepleiere og sykepleiekompetanse startet før pandemien, og er blant annet et satsingsområde i stortingsmeldingen Nasjonal helse- og sykehusplan som ble fremlagt høsten 2019, sier Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke.

Hun sier at helseregionene er bedt om å utrede fremtidige behov for intensivkapasitet og at det skal opprettes minst 100 nye utdanningsstillinger.

- Vi vet vi at noen helseforetak har behov for vikarer fra Sverige og Danmark. Den største utfordringen er knyttet til innreiseregler og karantene som gjør at tilgangen på vikarer innen intensivsykepleie fra Sverige og Danmark er redusert. Som kjent jobbes det med koronasertifikat i Norge og EU, som vil gjøre det enklere for vaksinerte.