STOR PÅGANG: Overgrepsmottaket i Østfold er ett av mange som har opplevd en stor økning i antall henvendelser det siste året. Her er legene organisert med ringelister på hverdager.
STOR PÅGANG: Overgrepsmottaket i Østfold er ett av mange som har opplevd en stor økning i antall henvendelser det siste året. Her er legene organisert med ringelister på hverdager. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG

10 av 25 overgrepsmottak mangler døgnberedskap - kan ta timer før voldtektsutsatte blir undersøkt

NYHETER

Flere alvorlige mangler ved overgrepsmottakene i Norge skulle rettes opp i 2016. Nesten tre år senere sliter mottakene fremdeles med vaktordninger, beredskap og oppfølging.

Publisert: Oppdatert: 29.11.18 10:07

Det viser en kartlegging VG har gjort av landets overgrepsmottak.

En omorganisering i 2016 skulle blant annet gjøre slutt på at mottakene må ringe etter personell for å ta imot og følge opp voldtektsutsatte.

Men en kartlegging VG har gjort viser at nesten halvparten av mottakene fremdeles baserer seg på ringelister. Også flere av de nyeste mottakene er etablert med denne ordningen.

Det kan føre til ekstra belastning og venting for den som er utsatt for et overgrep: Ved mottaket i Alta måtte en overgrepsutsatt sendes til Hammerfest, en kjøretur på to timer, fordi ingen ansatte kunne komme på jobb.

Flere av mottakene har også mangler ved vaktordninger, beredskap og oppfølging, viser VGs kartlegging.

– Vi synes ikke at dette er bra nok. Et moderne overgrepsmottak må ha en god beredskap. Dette kan føre til at pasienter må vente lenger enn nødvendig, sier forsker og psykolog Grethe Johnsen ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm).

Senteret har et koordinerende ansvar for de 25 overgrepsmottakene i Norge. I en rapport fra 2017 understreket de at omorganiseringen fremdeles ikke har løst utfordringene den var ment til å løse.

Ble lovet en endring

Det var i 2016 at Stortinget vedtok at ansvaret for mottakene skulle flyttes fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten. Ansvarsflyttingen skulle løse flere alvorlige mangler ved norske mottak.

Men fremdeles har flere av mottakene sykepleier på jobb hele døgnet, men må ringe etter lege for å få utført de nødvendige undersøkelsene. Andre har hverken lege eller sykepleier på jobb, og er fullstendig avhengig av at en av de ansatte sier ja når de blir oppringt.

Flere av de ti mottakene med ringeliste sier til VG at de alltid får tak i ansatte ved behov, og at det som regel ikke tar mer enn en time før lege og sykepleier er på plass. Samtidig kan det hos andre ta flere timer før pasienten blir undersøkt.

Psykologmangel

Det varierer også hva slags fagpersonell som er til stede. Mens noen mottak har egen psykolog, belager andre seg på et tilbud om samtale med sykepleier.

Tanja Arntsens historie viser hvordan det første møtet med voldtektsmottaket kan ha stor betydning. Hun anmeldte voldtekten 23. oktober 2015, men møtet med mottaket gjorde at hun først ikke orket tanken på å gå til politiet.

– Det var en forferdelig opplevelse. Møtet med overgrepsmottaket gjorde at jeg valgte ikke å anmelde, sier hun.

Hun tok kontakt med overgrepsmottaket i Bodø to dager etter voldtekten, men opplevde det første møtet her som en traumatiserende opplevelse. Hun var i sjokk og redd for å anmelde, og opplevde at legen var høyrøstet mot henne.

Mottaket tok heller ikke kontakt med henne dagen etter undersøkelsen, slik de hadde lovet, mener hun.

Assisterende daglig leder for overgrepsmottaket i Bodø, Anne-Mette Finsrud, sier til VG at intensjonen til legen og sykepleieren ikke var «å gjøre henne ille til mote».

– Hvis hun opplevde det slik, er det bare å beklage, sier Finsrud.

Kan ta timer

Måtte sende overgrepsutsatt på to timers biltur

Overgrepsmottaket i Alta er et av mottakene som må ringe etter både lege og sykepleier, dersom det kommer inn en pasient.

Ansvarlig sykepleier ved mottaket, Irene Storberg, forteller at de ved ett tilfelle måtte sende en overgrepsutsatt til Hammerfest, en kjøretur på to timer, fordi ingen ansatte kunne komme på jobb.

– Vi har jo et mottak, og har full mulighet til å gjennomføre undersøkelsene her. Da er det trasig at vi må sende pasienten videre, fordi vi ikke har folk på jobb, sier hun.

Hun mener at det må en større omorganisering til, for at de skal klare å ha full beredskap på mottaket.

– Det er viktig å understreke at dette ikke har skjedd med noen flere pasienter. I dag klarer vi å ta imot pasienter på en forsvarlig måte, men hvis det plutselig blir vanskeligere å få tak i folk, så er jeg redd det vil gå ut over pasientene.

– Vil koste

Flere av mottakene VG har vært i kontakt med viser til at den overgrepsutsatte blir godt ivaretatt på legevakten under ventetiden.

– Kostnadsøkningen på leger i beredskap vil ligge mellom 300.000 - 400.000 i året. Minuset er at det kan bli oppfattet som økt vaktbelastning fra legene, som allerede går i vanlig legevakt. Samtidig vil det gi mer forutsigbarhet både for leger og sykepleiergruppen, sier Line Hjelmeland Finjord ved overgrepsmottaket i Sogn og Fjordane.

– Vi har alltid sykepleiere som kan rykke ut, men hvis vi skulle hatt legedekning 24/7 ville det blitt en fryktelig dyr ordning. Ordningen hos oss i dag fungerer svært godt. Det er viktig at vi klarer å beholde overgrepsmottakene som et lavterskeltilbud, sier Ann Helen Lomsdalen ved overgrepsmottaket i Østfold.

Mener tilbudet er forsvarlig

Det er spesialisthelsetjenesten som har ansvar for landets overgrepsmottak.

– Jeg har forståelse for at man er kritiske til ringelister, men man må på hvert enkelt sted se på hva som er hensiktsmessig bruk av personellet, sier fagdirektør Henrik Sandbu i Helse Midt-Norge.

De fire regionale helseforetakene er enige om at mottakene må ha full beredskap, men sier at de føler seg trygge på at samtlige mottak har et forsvarlig tilbud i dag.

– Jeg har ingen grunn til å stille spørsmål ved om mottakene i Helse Sør-Øst har et forsvarlig tilbud. Jeg mener at mottakene må ha døgnkontinuerlig beredskap. Når det gjelder hvilke grupper som inngår i beredskapen må man finne løsninger som fungerer lokalt, sier fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst.

Medisinskfaglig rådgiver i Helse Nord, Raymond Dokmo, er klar på at det ikke er optimalt med ringelister.

– Den optimale løsningen er en fast vaktturnus, likevel tenker jeg at tilbudet vi har nå er godt og forsvarlig. Dette kan selvsagt føre til at pasientene må vente litt lenger, men de blir ivaretatt.

Hans Kristian Stenby, plansjef i Helse Vest, er enig i at det er rom for forbedring.

– Basert på den informasjonen vi sitter på fra mottakene og helseforetakene legger vi til grunn at tjenestene som ytes er gode og forsvarlige. Samtidig ser vi at det er rom for å gjøre det bedre på noen punkter, skriver han i en e-post til VG.

Her kan du lese mer om