SKEPTISK: Tobakksforsker Karl Erik Lund tror en svensklignende røykelov kommer til Norge før eller siden, men er usikker på om tiltaket er godt. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

Tror svensk røykelov kan komme til Norge

Tobakksforsker Karl Erik Lund mener helseargumentene for å innføre utendørs røykeforbud er tynne, og sier økt avgift er bedre hvis man vil ha folk til å stumpe røyken. Likevel tror han et nytt forbud kan komme.

Lund, som er seniorforsker på tobakk og rusmidler for Folkehelseinstituttet (FHI), er noe delt i synet på utendørsforbudet mot røyk som ble innført i Sverige fra og med 1. juli i år.

– Eksponering over tid for passiv røyking inne kan medføre helseplager. Da Dagfinn Høybråten innførte røykeloven var begrunnelsen å hindre at serveringspersonale ble syke på jobben, sier Lund til VG.

Hva mener du om røyking utendørs? Diskutér i kommentarfeltet nederst i artikkelen

Han mener man ikke kan påkalle helseargumenter i samme grad for å forby røyking utendørs.

– Astmatikere og allergikere kan få akutte reaksjoner, men for de fleste av oss vil tobakksrøyk i utendørsluft ikke være spesielt farlig, sier han.

– Mange synes likevel det er ubehagelig eller vi liker ikke synet av røyking. I vårt tobakksfiendtlige samfunn ser dette ut til å være nok for å fordrive røykerne fra enda en sosial arena, legger han til.

Dersom målet er å få den lille gruppen gjenværende fastrøykende til å slutte, mener han økt tobakksavgift vil være mer hensiktsmessig.

– Avgiftsøkning er et effektivt virkemiddel og på langt nær like inngripende som å forvise røykerne til sjøen eller inn i skogen hvis de skal røyke, sier Lund.

Tror på nytt forbud

Selv om den politiske viljen foreløpig er liten, tror Lund at man snart vil se et svensklignende røykeforbud også i Norge.

– Stortinget har lovfestet en visjon om et tobakksfritt samfunn. Røykerne skal med andre ord utfases, og utendørs regulering vil bare være et nytt skritt mot dette renhetssamfunnet. Vi må likevel forvente en debatt om dette, sier han.

Han minner de folkevalgte om at de også må evne å se politikken sin gjennom røykernes briller.

– Røykerne er blitt en uorganisert, ressurssvak minoritet. De er et lett bytte for regelkåte politikere som vil profilere seg på «kampen mot tobakken», sier forskeren.

– Røykernes side av saken hører vi lite om, men i studier rapporterer de at de føler seg som en pariakaste som blir trakassert. De føler seg stadig mer som sosiale avvikere og undres over ikke-røykende politikere som tilsynelatende tror avvikeridentiteten skal være til deres eget beste og få dem til å slutte å røyke, sier Lund.

Får støtte fra WHO og direktorat

I desember sendte Helsedirektoratet en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet med ti foreslåtte tiltak for å redusere sykdom og bedre folkehelsen.

Tobakk topper nemlig direktoratets liste over risikofaktorer for folkehelsen.

Den ferske svenske loven som forbyr utendørs røyking var ikke inkludert i den pakken.

LOV: I Norge er det foreløpig i hovedsak tillatt å røyke utendørs, men det er forbudt blant annet på skoler, barnehager og ved inngangspartier til offentlige virksomheter og helseinstitusjoner. Foto: Pål R. Hansen

– Det har vi ikke vurdert. Vi har sett på hva som er de mest effektive tiltakene, med spesiell vekt på hva som er foreslått av WHO, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, til VG.

På toppen av WHOs liste over mest effektive tiltak, er økte avgifter på tobakk. Generalsekretæren i Kreftforeningen har også har tatt til orde for dette.

I Norge har kostnaden for tobakksvarer sett mot inntekt stått ganske stille siden 1970-tallet. Per i dag utgjør tobakksavgiften 63 prosent av prisen, og WHO anbefaler at den utgjør 70 prosent.

les også

Ja til røykeforbud på offentlige steder!

Ifølge Helsedirektoratets beregninger kan en økning i tobakkspriser på 10 prosent gi en nedgang i konsum på over fem prosent.

Helse- og omsorgsdepartementet har ennå ikke konkludert med hvilke tiltak som skal innføres for å følge opp folkehelsemeldingen og tobakksstrategien som ble vedtatt før sommeren.

NEI: Folkehelseminister Sylvi Listhaug vil ikke øke særavgiften på tobakk, selv om Helsedirektoratet mener det er et av de mest effektive tiltakene for å få folk til å stumpe røyken. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Folkehelseminister Sylvi Listhaug slår imidlertid allerede nå fast at det ikke blir noen økning i særavgiften på tobakk.

– Det er få igjen som røyker i dag, og det er bra. Men de som velger å røyke, betaler mer enn nok som det er, sier hun.

Bytter til snus

Andelen fastrøykende har gått jevnt ned både i Norge og Sverige siden begynnelsen av 70-tallet. I dag er andelen fastrøykende i Norge på 12 prosent, mens den i Sverige er på 7 prosent.

les også

Ny studie overrasker: Hvor farlig er egentlig snus?

Pluss content

Størst andel fastrøykende er det i aldersgruppen 45–64 år (16 prosent). På den annen side røyker kun 3 prosent av de yngste (16–24 år). På begynnelsen av 90-tallet røykte over 30 prosent i denne aldersgruppen.

Tobakksbruken samlet har imidlertid ikke gått ned like mye. Røykerne har i stor grad byttet til snus, som siden 2009 har vært mer populært enn sigarett både blant unge menn og unge kvinner.

– Tiltakene myndighetene har satt i verk har hatt en effekt, men nedgangen handler like mye om tilgjengelighet til snus. Snus er den suverent mest brukte metoden for røykeslutt, men vi på helsesiden har vanskeligheter med å ville erkjenne hvor viktig snus har vært for nedgangen i røyking, sier Lund.

Snusbruken er også høy i Sverige, og Lund tror nettopp det er grunnen til at svenske myndigheter så lett har kunnet innføre utendørsforbudet.

– Når røykerne har en fluktrute i snus og e-sigaretter kan myndighetene tillate seg mye mer for å hindre tobakksrøyking. Hadde det ikke vært for disse alternativene ville det nok blitt langt større rabalder, sier Lund.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder