FORSTERKER: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg bekrefter at det skal sendes en bataljon til de tre baltiske landene og Polen. Foto: John Thys Afp

NATO legger opp «snubletråd» mot Russland: Neste år kan Norge ha
soldater stasjonert i Litauen

Det ligger an til at norske soldater skal stasjoneres i Baltikum tidlig i 2017 for å inngå i NATOs forsterkede forsvarslinje mot Russland.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Statsminister Erna Solberg (H) er ventet å annonsere det norske bidraget under NATOs toppmøte i Warszawa kommende fredag og lørdag.

– Vi vil øke vårt militære nærvær med fire robuste flernasjonale bataljoner i Estland, Latvia, Litauen og Polen, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Brussel mandag ettermiddag.

Trolig til Litauen

Det mest sannsynlige er at de norske soldatene blir sendt til Litauen, hvor Tyskland har tatt lederansvaret for en bataljon på omlag 1000 soldater. Også nederlandske soldater vil inngå i den tysk-ledede styrken.

De andre ledernasjonene er USA, Storbritannia og Canada, annonserte Stoltenberg under pressekonferansen. Dessuten har Polen tilbudt NATO et hovedkvarter som skal samordne de fire bataljonene.

VG er kjent med at Forsvaret har ønsket å samarbeide videre med Tyskland og Nederland, etter at landene har øvd sammen og stått i beredskap sammen i NATOs hurtigreaksjonsstyrke NRF de siste 18 månedene.

31. desember i år går Norge av beredskap i denne styrken.

Ettersom de samme avdelingene eller soldatene ikke kan stå i beredskap for NRF og være utstasjonert i andre oppdag samtidig, passer det bra tidsmessig i 2017 for Hæren å påta seg et annet NATO-oppdrag.

Les også: 165 milliarder mer til forsvar

Året etter, i 2018, starter de norske styrkene fra Telemark bataljon igjen en tre år lang rullerende beredskap i NATOs hurtigreaksjonsstyrke.

Substansielt bidrag

Under NATOs forsvarsministermøte i juni sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) at regjeringen vurderer et «substansielt» bidrag til NATOS nye bataljoner i Øst-Europa.

I dag er svaret omtrent det samme fra hennes informasjonsapparat:

– Vi har det til vurdering og vi vil eventuelt komme tilbake med mer informasjon under toppmøtet, sier Marita Wangberg, pressetalskvinne i Forsvarsdepartementet, til VG.

FORSTERKER ØST-FORSVARET: Generalsekretær Jens Stoltenberg sier at NATO nå forsterker sitt militære nærvær i Polen og Baltikum, slik landene ba om etter Russlands annektering av Krim i 2014. Foto: Virginia Mayo AP

Bremse russerne

NATO-sjefen Jens Stoltenberg har gjort et poeng av at dette ikke er permanent utplasserte styrker, men kalles for en «kontinuerlig roterende styrke», som har fått den folkelige betegnelsen «snubletråd».

Les mer her: Svarer på Putins muskelfleksing

Vestlige militæreksperter sier at en bataljon med 1000 soldater i hvert av landene kan bremse, men ikke stoppe, et eventuelt russisk felttog inn i NATOs territorium.

Men styrken skal symbolisere at NATO er villig og i stand til å forsvare de fire landene som alle grenser til Russland, mot et mulig angrep.

Styrkene er også ment som et beroligende tiltak for folk og regjeringer i Polen og Baltikum.

Les også: Norske soldater med klar beskjed til Putin

– Dette er en klar melding om at våre medlemsland vil forsvare hverandre, på begge sider av Atlanterhavet, sier Stoltenberg.

Les også: Advarte mot britisk utmarsj fra EU

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder