Coronakrisen kan føre flere titalls millioner ut i ekstrem fattigdom

Coronakrisen kan føre mellom 40 og 60 million millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom, viser en beregning fra Verdensbanken. – Jeg tror beregningene er høyt realistiske og om noe, for beskjedne, sier professor i samfunnsøkonomi Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.

  • Synne Eggum Myrvang

Artikkelen er over 70 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Hvis vi får den økningen i ekstremt fattige mennesker på jorden som statistikk- og datagruppen i Verdensbanken nå har regnet seg frem til, vil det bli første gang siden 1998 at fattigdommen på jorden stiger.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (Krf) sier det er lett å tro at verden har blitt et verre sted å bo de siste 20 årene fordi vi hører om så mye elendigheten. Nå er han redd vi for alvor blir satt langt tilbake på grunn av coronaviruset:

– Realiteten er at stadig færre lever i fattigdom. Min frykt er at coronakrisen vil sette oss langt tilbake i arbeidet med å bekjempe fattigdom, og trekke teppet under alle fremgangen som er oppnådd, sier han om estimatene som nå gjøres av hvordan coronakrisen vil påvirke den globale fattigdommen i verden.

Professor i samfunnsøkonomi Kalle Moene ved Universitetet i Oslo sier han tror beregningene er realistiske.

– Det Verdensbanken viser til nå, er en bekreftelse på det mange av oss har fryktet: At fattigdommen kommer til å øke som følge av coronakrisen. Jeg tror beregningene er høyt realistiske og om noe for beskjedne.

KAN BLI HARDT RAMMET: Bildet viser Lagos i Nigeria, den mest tettbefolkede byen i Afrika etter Kairo. Beregningene fra Verdensbanken viser at coronakrisen kan føre fem millioner nigerianere ut i ekstrem fattigdom. Foto: FLORIAN PLAUCHEUR / AFP

Store byer ekstra hardt rammet

Moene leder også Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Han forklarer at veldig mange av dem som har kommet seg ut av ekstrem fattigdom, bare ligger så vidt over grensen som er på 1,9 dollar, omtrent 20 norske kroner om dagen.

– På mange måter har vi tatt seieren litt på forskudd når vi har snakket om at fattigdommen i verden synker. Å leve for 30 norske kroner om dagen er også en form for ekstrem fattigdom. Det skal veldig lite til før de havner under igjen, forklarer Moene.

les også

VGs rapport fra India: Har blant verdens strengeste corona-tiltak: Indias fattige kjemper en dobbel kamp

Verdensbankens beregning er gjort basert på tall fra PovCal som estimerer hvor mange som er forventet å leve i ekstrem fattigdom i 2020. Deretter har de sett på forventet i vekst i bruttonasjonalproduktet, altså den totale verdiskapningen i et land, som er beregninger Det internasjonale pengefondet gjør.

For 2020 er veksten forventet å bli negativ, og BNP på verdensbasis er beregnet til å synke med omkring tre prosent som et resultat av coronakrisen. Fagfolkene i Verdensbanken poengterer at slike beregninger av fattigdom har mange usikkerhetsmomenter, men dette er den vanlige måten å beregne det på, forklarer Moene.

Mange ekstremt fattige lever i store byer som rammes hardt av coronatiltak som nedstengning. Det er en tilleggsdimensjon som vil påvirke tallene som det ikke er tatt høyde for i Verdensbankens beregning, forklarer Moene, og han tror derfor tallene kan bli enda høyere:

– Veldig mange i gruppen av ekstremt fattige mennesker i verden jobber i uformell sektor, i den grad de har jobber. Mange bor i byer. Når du stenger ned byer, tar du også hele inntekten deres. De går rett i null. Når en by stenger i for eksempel India og Afrika, forsvinner folkelivet disse menneskene lever av, som å selge små ting på gaten. På grunn av dette tror jeg også at tallene kan bli verre enn det Verdensbanken forespeiler.

Afrikanske land sør for Sahara vil bli aller hardest rammet ifølge beregningene, med over 22 millioner flere i ekstrem fattigdom. På landnivå vil India få aller størst økning med 11 millioner før Nigeria og Kongo.

Selv om utviklingsland ikke vil oppleve en like stor nedgang i økonomien som industrialisere land, rammes de likevel hardest av økningen i ekstrem fattigdom.

Data fra World Data Lab viser at 48 prosent av Nigerias befolkning lever i ekstrem fattigdom - over 95 av landets over 201 millioner innbyggere. I Kongo er andelen 74 prosent.

STOPPER OPP: En kongoleser kjøper grønnsaker på et marked i hovedstaden i slutten av mars. Her bor det oppunder 12 millioner mennesker. Verdensbankens estimat er at to millioner kongolesere kan havne i ekstrem fattigdom som følge av krisen. Foto: KENNY KATOMBE/REUTERS

— Mens vi hos oss velger mellom økonomi og liv, velger man andre steder liv mot liv, sier Moene om konsekvensene tiltakene for å bekjempe viruset kan få. Han mener det mest effektive tiltaket for å avhjelpe situasjonen vil være å dele ut penger som nødhjelp.

– Varer, som mat, krever både tid, plass og infrastruktur. Penger kan man dele ut med en gang. De er sårbare for misbruk, men dette har vært gjort ved hungersød før, og denne situasjonen kommer til å ligne på det.

Han forklarer at India tidligere har hatt effektive tiltak mot fattigdom som å gi folk 100 dagers jobbgaranti med minstelønn, men at slike tiltak oftest blir gjort på landsbygden.

– I de store byene er det vanskeligere å gjennomføre dette nå, selv om mange ekstremt fattige ikke lever med de hygienerådene vi snakker om her uansett. De lever trangt, og håndvask og avstand, som vi snakker om her, er vanskelig å få til.

Frykter krisen setter fattigdomsbekjempelse mange år tilbake

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein sier han frykter coronakrisen kan bli morgendagens sultkatastrofe.

– En FN-studie viser at så mange som 500 millioner mennesker kan skyves ut i fattigdom på grunn av pandemien. Derfor er det så viktig at vi responderer raskt, sier Ulstein i en e-post til VG.

Studien han viser til tar utgangspunkt i at fallet i BNP vil være på 20 prosent i verste scenario, og inkluderer de som vil havne under tre nivåer av fattigdomsgrenser, 1.90, 3.20 og 5.50 dollar om dagen – altså ikke kun det som defineres som ekstrem fattigdom.

BEKYMRET: Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) frykter at coronakrisen vil sette oss mange år tilbake i tid i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Utviklingsminister Ulstein viser til flere norske bidrag for å hjelpe på situasjonen som kan ramme verdens fattigste. Se noen av dem i faktaboksen under:

Mer om

  1. Verdensbanken
  2. Kalle Moene
  3. Samfunnsøkonomi
  4. Utvikling
  5. Fattigdom
  6. FN
  7. Bærekraft

Flere artikler

  1. Verden rundt

  2. I dette landet har 140 millioner mennesker mistet jobbene sine som følge av corona

  3. I Europa synker smittetallene – men i mange land er det verste på langt nær over

  4. Dugnaden må ikke stoppe ved våre landegrenser

  5. Corona-slagmarken Afrika

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder