REAGERER: Advokat Anne Kjersti Befring ser seg lei på at det er få konsekvenser av å bryte lov om alternativ behandling. Foto: Annemor Larsen / VG

Ut mot alternative kreftbehandlere: – Ubegripelig at det ikke skjer noe

Loven forbyr alternative behandlere å behandle kreft. Men det skjer likevel hele tiden, fordi loven ikke håndheves, opplever advokat Anne Kjersti Befring. Kreftforeningen er opprørt, og krever politisk handling.

  • Marie Golimo Kingsrød

Forbrukertilsynet medgir at de ikke klarer å slå ned på alle som bryter loven.

Nå må det skje noe, krever Kreftforeningen og advokat Anne Kjersti Befring.

VG har fortalt historien om kreftsyke Tarjei (29) som nekter å ta cellegift og stråling.

Vil Tarjei overleve? Se den unike dokumentarserien her.

NEKTER CELLEGIFT: Tarjei (29) har sagt nei til behandlingen som kan redde livet hans. Tarjei tror han kan tenke seg frisk, og bruker kosttilskudd og alternativ behandling. Foto: Janne Møller-Hansen

– Kynisk bransje

Kreftsyke blir ofte kontaktet av alternative behandlere som mener de har en kur, oppgir Kreftforeningen til VG.

– Det som opprører meg mest er at vi over mange år har fulgt kreftsyke som opplever markedsføring rettet mot dem, uten at noen tar tak i dette. Mange har blitt lurt til en kur mot kreft til en utrolig dyr pris, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Slik praksis er ulovlig, men får i få tilfeller konsekvenser, opplever foreningen.

– Nå må dette feltet prioriteres, fordi det kan gå utover folks liv og helse. Dette er en kynisk bransje som må overvåkes og sanksjoneres hyppig. Det må føres jevnlig tilsyn, slik at kreftpasienter ikke blir utnyttet gang på gang.

Les hele historien om Tarjei på VG+.

– Er ikke lov, men skjer hele tiden

Advokat Anne Kjersti Befring har sett det før; syke mennesker som dør, fordi de er overbevist om at alternativ behandling er veien.

– En ung jente med brystkreft avsluttet den medisinske behandlingen og flyttet til utlandet da hun trodde at ikke-dokumentert alternativ behandling kunne redde livet hennes. Jenta døde, men kunne vært reddet ifølge legen jeg snakket med, sier Befring, som er spesialist på helserett ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Det er på høy tid at alternative behandlere som mener de kan kurere kreft, slås ned på, mener Befring. Med dagens system skjer det i for liten grad, er hennes vurdering.

les også

Mirakelpredikant: Cellegift og stråling er utdatert

– Det er helt ubegripelig at det ikke skjer noe med alternative behandlere som hevder å kunne helbrede kreft. Det er ikke lov, men det skjer hele tiden – og blir ikke håndhevet.

Et paradoks

Alternativ behandling er all helserelatert behandling som i hovedsak gis utenfor helsevesenet, og av ikke-autoriserte helsearbeidere. Det stilles ikke krav til kompetanse for alternative behandlere.

Det er et paradoks, sier hun:

– Hvis en lege eller sykepleier gir behandling som skader folk, er det et stort apparat som følger opp. Vi er strengere overfor dem som har kompetanse i bunnen, enn de som ikke har det.

I disse sakene opplever hun en passivitet fra påtalemyndigheten, og at forvaltningen ikke har tilstrekkelig mulighet til å gripe inn. 

– Det gjør terskelen høy for at disse behandlerne får konsekvenser.

Krever tydelig signal

Befring får støtte fra Kreftforeningen.

– Regelverket som forbyr alternative behandler å hevde at de kan kurere alvorlig sykdom, må følges opp på en annen måte. Loven er klar, men konsekvensene av å bryte den er noe annet, sier Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Generalsekretær i Kreftforeningen: Ingrid Stenstadvold Ross. Foto: Lise Åserud

Det må settes av mer ressurser til tilsyn og undersøkelser av denne bransjen, mener generalsekretæren.

– Et tydelig politisk signal om at Forbrukertilsynet og Helsetilsynet må prioritere dette feltet, er viktig nå. Det nytter ikke å ha et lovverk som skal regulere den alternative bransjen, hvis ulovlighetene ikke slås hardere ned på, sier Stenstadvold Ross.

Hun mener at tilsyn med flere års mellomrom, slik det skjer i dag, ikke er tilstrekkelig.

Les også: Derfor forteller VG Tarjeis historie

Klarer ikke alle

I denne næringen er det lett å markedsføre med for store ord, mener forbrukerdirektør Elisabeth Lier Haugseth.

– Det blir problematisk når reklamen er rettet mot syke personer som lett er i en sårbar situasjon. Alternativ behandling er ikke forbudt, men det er ikke lov til å markedsføre at behandlingen har en effekt mot kreft; nettopp fordi det kan få syke til å gå bort fra livsviktig medisinsk behandling.

Forbrukertilsynet klarer ikke å slå ned på alle som bryter loven, medgir hun.

Forbrukerdirektør: Elisabeth Lier Haugseth. Foto: Krister Sørbø

– Men vi erfarer at det har en oppdragende effekt på andre aktører når vi slår ned på noen. De ser hvor grensen går.

– Har dere tilstrekkelig med ressurser?

– Man kan alltids diskutere om et tilsyn har tilstrekkelige ressurser. Vi prioriterer innenfor de ressursene vi har tilgjengelig, og det er en løpende vurdering hvilke områder vi prioriterer fra år til år.

Ressursspørsmål

I 2017 hadde Forbrukertilsynet en større satsing på alternativ behandling, forklarer Lier Haugseth.

I tillegg tar tilsynet jevnlig opp saker når de får henvendelser om konkrete alternative behandlere som bryter loven, eller når de selv kommer over slike tilfeller.

– Jeg forstår at mange ønsker at vi skulle hatt tilsyn oftere, men vi må forvalte ressursene vi har, sier forbrukerdirektøren.

Alternative behandlere er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med lovverket på området, understreker hun.

– Og jeg forventer at de forholder seg til det. Så griper vi inn mot åpenbare lovbrudd når vi blir kjent med det.

les også

Vi må tåle å lytte til meninger som er kontroversielle

Prioriterer andre saker

Helsetilsynet stiller ikke til intervju, men skriver følgende i en e-post til VG:

«Å tilby alternativ behandling er tillatt, og pasienter har rett til å gjøre valg om seg og sitt på selvstendig grunnlag. I dette ligger at de kan gjøre valg som de nærmeste og samfunnet rundt finner uheldig og uhensiktsmessig, og som skaper bekymring. På den annen side skal befolkningen vernes mot uforsvarlig og usaklig markedsføring, og alternativ behandlingsloven setter begrensninger for behandling av visse sykdommer og hva slags inngrep/behandlinger alternative behandlere kan utføre.

Lovgiver har søkt å forholde seg til disse dilemmaene, og blant annet delt tilsynsansvaret på området mellom forbrukermyndighetene og Helsetilsynet. Blant annet fører Forbrukertilsynet tilsyn med alternative behandlere (som ikke er helsepersonell) sin markedsføring, mens vi fører tilsyn med helsepersonells markedsføring av alternativ behandling. Helsetilsynet er opptatt av at helsepersonell innfrir kravet til forsvarlighet m.m. også dersom de yter alternativ behandling. Vi prioriterer og ser alvorlig på de sakene der forsvarlighetskravet og andre krav i helsepersonelloven er brutt, og ilegger reaksjoner der helsepersonell utøver alternativ behandling på en måte som innebærer brudd på lovkrav.

Helsetilsynet må rette våre tilsynsressurser der risikoen for svikt er størst, slik at det kan få effekt og betydning for pasientsikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Vi prioriterer som sagt enkeltsakene der helsepersonell yter alternativ behandling på en klanderverdig måte, og vi samarbeider med Forbrukertilsynet, men har så langt ikke funnet det formålstjenlig å ha en bredere tilsynsinnsats mot alternative behandlere».

Les også

  1. Vil tenke seg frisk: Tarjei (29) nekter å ta cellegift

  2. Tarjeis eksperiment

    Tarjei (29) har lymfekreft. Med medisin vil han med 95 prosent sannsynlighet bli helt frisk, mener legene. Uten cellegift og stråling er sykdommen 100 prosent dødelig. Likevel nekter Tarjei å følge legenes råd. Han skal tenke seg frisk – og er villig til å dø for det han tror på.
    Pluss content
  3. Vi må tåle å lytte til meninger som er kontroversielle

    På nettet verserer historier om kreftsyke som skal ha blitt friske uten medisiner. Beretninger som ofte er falske.

Mer om

  1. Tarjeis eksperiment
  2. Kreft
  3. Alternativ behandling
  4. Helse

Flere artikler

  1. Høie om alternative kreftbehandlere: – Et alvorlig varsko

  2. Forbrukertilsynet om alternative kreftnettverk: – Faller ofte utenfor loven

  3. Kreftsyke som sier nei til medisin: – Må ikke avvises av legen

  4. Klar oppfordring til leger: – Snakk med kreftsyke om alternativ behandling

  5. Leger: Kreftsyke må selv velge om de ønsker behandling

Fra andre aviser

  1. Kort sagt, mandag 18. mai

    Aftenposten
  2. 8249 registrerte koronatilfeller i Norge - opp 12

    Aftenposten
  3. Færre røykere, men flere snusere i Norge

    Aftenposten
  4. Gåte: Hva er det som koster 22 milliarder, men «ingen» vil ha?

    Aftenposten
  5. De startet i en kjeller i Bergen. Slik ble Bergenbio en koronafavoritt.

    Bergens Tidende
  6. Andre sjukdommar meir enn halvert etter at koronaen kom

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder