Hovedinnhold

Kommentar: La mannen synge - og snakke

Bookingen av den militante dyrebeskytteren Morrissey (55) til Nobelkonserten har vakt moralsk panikk. Hans utsagn om 22. juli-terroren må likevel ses på fra riktig vinkel.

Denne saken handler om:

Allerede i Dagbladets første artikkel om det britiske rockikonets ankomst ble det tydelig: Nå skulle Norge forarges, sjokkeres, vemmes. En artist med meningers mot og evne til å bli hørt skulle innta den politisk korrekte kjedsomhetens høyborg - Nobelkonserten.

Aftenpostens ofte forulempede Joacim Lund var raskt ute med å hyle «umusikalsk!». Mer overraskende var det at folk som sosiolog Kjetil Rolness og turboneger Thomas Seltzer slo følge; dette er ikke stemmer som har nytt dårlig av ytringsfriheten.

FRITTALENDE: Morrissey vekker harme med kontroversielle utsagn. I kveld spiller han på den TV-sendte konserten knyttettil Nobels Fredspris. Foto: Afp
FRITTALENDE: Morrissey vekker harme med kontroversielle utsagn. I kveld spiller han på den TV-sendte konserten knyttettil Nobels Fredspris. Foto: Afp


Oslos ordfører Fabian Stang nekter å ta imot Morrissey på sitt kontor - som om den legendarisk politikerforaktende artisten i det hele tatt ville vurdert et slikt besøk.

For ordens skyld: VG har også kritisert bookingen, på lederplass.

Bakgrunnen for oppstusset er det Morrissey uttalte to dager etter terroren i Oslo og på Utøya.

«Vi lever i en morderisk verden, som hendelsene i Norge har vist. Likevel er dette ingenting sammenlignet med det som skjer på McDonalds og Kentucky Fried Shit hver dag.»

Man kan saktens diskutere Morrisseys mangel på følsomhet; jeg skal ikke påstå at jeg hadde tatt utsagnet pent om en av mine nærmeste var blant de terror-rammede.

Samtidig kan jeg ikke se at verken overlevende eller pårørende faktisk har gått offentlig ut og reagert på det.

Morrissey er moralsk forarget, han også, men han er det på vegne av skapninger som ikke er i stand til å tale sin sak.

I 1985 tok han og bandet The Smiths albumet «Meat Is Murder» til topps på den britiske salgslisten. Han bragte dermed en tematikk inn i popmusikken uhørt før den tid: dyrebeskyttelse og vegetarisk livsstil.

Hordene av dedikerte fans som fulgte hans eksempel sier rikelig om mannens påvirkningskraft.

Og det er i lys av hans syn på liv man må se hans uttalelse.

I Morrisseys verden er ikke et offer på Utøya like lite verdt som en kylling eller en ku; for ham er et kyllingliv og et kuliv like mye verdt som et menneskeliv.

Man må gjerne være uenig i hans syn. Men det er lite sympatisk å hakke løs på noen som brenner for å beskytte alle levende vesener.

En kjøttfri matindustri er selvfølgelig en utopi, men også en kjøttspiser som undertegnede setter pris på at det finnes krefter som kan bidra til å holde kjøttindustrien i tømmene - den er ikke kjent for sin plettfrie vandel og etikk.

Morrissey har utvilsomt en rekke usjarmerende utsagn på samvittigheten, ikke minst på sine eldre dager. Takt og tone bekymrer ham ikke overhodet.

Men når den britiske avisen The Guardian sammenligner ham med de verste «kommentarfelt-trollene», føler jeg for å gi ordet til en kar i kommentarfeltet på VG Nett.

«Jeg er uenig med Morrissey her, men er det han som har samme respekt for alt liv på jorda som er den dårlige personen av oss?»

Neppe. Og det er ett ord som passer spesielt godt til å beskrive Morrisseys kamp for dyrene, som han har kjempet i offentligheten i 30 år:

Nobel.

THOMAS TALSETH

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk