Hovedinnhold

Vinner når han våger

Åge Aleksandersen og Sambandet: «Furet værbitt» (EMI)

PLATEAKTUELL: Åge Aleksandersen (62). Foto: Geir Otto Johansen
PLATEAKTUELL: Åge Aleksandersen (62). Foto: Geir Otto Johansen
Åge Aleksandersen er best når han trår utenfor komfortsonen.

Denne saken handler om:

Nesten halvveis ut i «Furet værbitt» er skuffelsen et prematurt faktum. Det låter fint, ja visst. Men Åge trår vannet. Gjør ting vi vet han kan, som han har gjort like bra eller bedre før.

Førstesingelen «Medvind» er en typisk «dager kommer i alle farger»-betraktning. «Oss to» er hverdagserotikeren Åge. «Ly fra stormen» er, bokstavelig talt, «Shelter From The Storm», med den forskjellen at det her er sangeren som galant tilbyr metaforisk tak over hodet. «Drittlei» er Terje Tyslandsk trønderrabulisme, og slår inn vidåpne dører. «Total kapitulasjon» er en effektiv rocker om å akseptere kjærligheten. Men refrenget er ikke all verden.

Ikke dårlige, noen av disse sangene. Men de føles ikke like personlige eller presserende som de ypperste låtene hans fra senere år.

Så, fra og med sang seks, gjenfinner Aleksandersen motet, og husker at han i godt voksen alder har begynt å lage den djerveste, mest vellykket ambisiøse musikken sin noensinne.

Flere av sangene som følger føyer seg inn i en kulturkonservativ, moralistisk samfunnsrefsende trubadurtradisjon. Flere har dessuten en religiøs dimensjon.

Det gjelder «24/12», med en melodi Mark Knopfler ville ha vært stolt av. (Knopfler ville neppe ha fornektet staselige «Treet» heller, som til overmål er begunstiget med to usedvanlig lekre gitarsoloer). Det gjelder «Maria Magdalena», som, via et Ulf Lundellsk arrangement og en fin tekst, evner å gi verdighet til to utøvere av verdens eldste og trolig mest ensomme yrke, som Åge møtte en kald vinterkveld i hovedstaden.

Videre har vi den hanglete bluesen «La de små barn komme», om katolsk hykleri, og «I samme båt», om politisk og moralsk tilsvarende. «Reise med vind» er et skakt, betagende åpent punktum.

Ujevn, ja. Men på sitt beste er «Furet værbitt» mer av den modne, sjokkartet vitale Åge som åpenbarte seg på «To skritt frem» i 2005.

Rent generelt må det sies at han har tatt to skritt til siden siden da, og at det nye Sambandet har vært en enorm velsignelse for musikken hans. Lyden av dem er så grunnleggende «live» at den nye produsenten Kåre Chr. Vestrheim - en detaljenes mann - gjør lite fra eller til.

Aleksandersen er 62. Men det er større grunn nå enn noen gang før, til å håpe at han en dag lager sitt perfekte album.

BESTE LÅT: «24/12»

MORTEN STÅLE NILSEN

LES FLERE FERSKE PLATEANMELDELSER 

FLERE NYHETER PÅ RAMPELYS 

FÅ NYHETER PÅ FACEBOOK 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk