Hovedinnhold

Kvelertak - «Kvelertak»

Kvelertak - «Kvelertak»

Denne saken handler om:

Kvelertak rocker så heftig at de tar pusten fra deg.

«Hype» er et skjellsord for mange. Selv synes jeg det er få ting i livet som slår en god hype: En kort, intens periode hvor alle krefter går ett bestemt bands vei og kulminerer i et massivt gjennombrudd, fulgt av noen uker og måneder hvor de synes uunngåelige og uovervinnelige.

Det er dette som skjer med stavangerbandet Kvelertak nå. Og det er fett fordi det er fortjent. De befatter seg med sjangre som ofte nøyer seg med å snakke til egen menighet. Metal, punk, hardcore - strenge greier.

Men Kvelertak har, sitt mannevonde ytre til tross, en musikalsk estetikk full av ren, klassisk rock 'n' roll som favner like bredt som den sparker hardt og hyler høyt.

«Mjød» er den perfekte innfallsport i så måte, med pianokrydret øspøsintro, heftig riffdrevne vers og allsangvennlige refreng med hyllest til Odin og drikken han skjenket oss - et utmerket singelvalg.

Utrolig nok er det låter på denne debutplaten som rocker enda hardere. Især «Fossegrim», hvis første minutt er så kompromissløst konfronterende, så infernalsk heftig og så elegant arrogant at man blir helt svimmel av å høre på.

Svart humor

Ingrediensene som går igjen på platen er bredbente punkriff i Stooges-gaten, virtuose heavygitarløp med nikk til Iron Maiden, galopperende metaltromming og heseblesende vokal. Erlend Hjelviks norrøne besvergelser leveres med lokal dialekt og svart humor, underholdende og overbevisende.

«Kvelertak» vinner ikke bare på den tiltalende obsternasigheten som kjennetegner uredde debutanter; albumet fremstår også som et gjennomtenkt verk signert begavede profesjonelle.

Publikumsfrieri

En ting er det vakre omslaget, i kulthelten John Baizleys strek. Enda viktigere - og avgjørende - er produksjonen, levert av Kurt Ballou, gitarist i det amerikanske punkmetalbandet Converge. Han gir albumet en krisp og massiv lyd, og løfter det til et nivå som frir til et bredt publikum uten å hore seg til.

Eneste lille innvending mot platen er at det sniker seg inn en viss monotoni mot slutten av andre halvdel.

Avsluttende «Utrydd dei svake» (...«og legg dei i lake») sørger imidlertid for at vikingskipet går ned med flagget høyt hevet. Tak skal du ha!

BESTE LÅT: «Fossegrim»

THOMAS TALSETH

Slippes mandag 21. juni

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk