Ofte stilte spørsmål

Hvorfor omtaler VG ikke denne saken?

VG prioriterer de tema vi mener har størst nyhetsverdi og interesse hos våre brukere. Vesentlighet er det suverent viktigste kriteriet, men noen ganger lager vi saker i den andre enden av skalaen. VG er nemlig mer enn en nyhetsavis. Vi skal informere og utfordre, avsløre urett og skape debatt. Og noen ganger skal vi bare underholde.

Å prioritere betyr også å velge bort. Selv om VG-redaksjonen er stor i norsk målestokk, har vi ikke mulighet til å gå tungt inn i alle saker. Noen tips legger vi bort fordi de er for ressurskrevende å sjekke. Vi prioriterer ikke saker vi oppfatter som smale eller lokale og dermed lite relevant for mange lesere. Dette betyr ikke nødvendigvis at temaet er uinteressant.

Noen ganger omtaler vi ikke saker av hensyn til berørte parter. Det er ikke alle hendelser som har offentlig interesse. Vi legger også bort mulige nyheter som ikke lar seg verifisere, saker der vi mangler tilgang til nødvendige illustrasjoner eller dokumentasjon. Andre ganger mener rett og slett at noe ikke er en sak, altså at temaet ikke oppfyller nyhetskriteriene.

Hver eneste dag får redaksjonen inn meldinger om katastrofer, nød og menneskelig lidelse i andre land. Om vesentlighet var det eneste nyhetskriteriet, ville VG kun rapportert om disse hendelsene. Men VG skal være en bred allmennavis med et bredt og variert tilbud. I tillegg til å dekke de store internasjonale hendelsene, velger vi - som riksavis - å prioritere dekning norske forhold og hendelser som påvirker norske innbyggere. Vår ambisjon er å tilby en miks av nyheter, sport og underholdning som engasjerer flest mulig av våre over to millioner daglige lesere.

VGs journalistikk skal være fri og uavhengig. Hverken politiske partier, interesseorganisasjoner, forvaltningsorganer eller næringsinteresser skal styre våre publisistiske prioriteringer. Heller ikke eierne kan gripe inn i redaksjonen. Det er den ansvarlige redaktørs rett og plikt å være den som i siste instans vurderer hva som skal publiseres.

Forteller VG alt dere vet?

Ofte er svaret nei. Vårt mål er alltid å gi våre brukere best mulig innsikt. Men ingen saker er like, og vi må alltid vurdere hva som har offentlig interesse. Eksempelvis utelater vi ofte opplysninger om barn og sårbare personer. Selv i store nyhetssaker av stor offentlig interesse er vi varsomme med å videreformidle detaljer fra folks privatliv. Det er ikke nok at en opplysning er korrekt Det hender også at faktaopplysninger ikke tas med fordi de ikke anses å ha journalistisk relevans.

Journalistikk i VG skal også være balansert, og vi må ha tilstrekkelig dokumentasjon for å publisere opplysninger.

Hvorfor skriver VG noen ganger navn, og noen ganger ikke, i kriminalsaker?

I kriminalsaker har VG en publisistisk tradisjon for å navngi siktede, tiltalte eller domfelte personer i forbindelse med grov narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet av betydelig omfang og overlagte, grusomme drap eller tilsvarende voldsbruk. På bakgrunn av VGs kriminalpolitiske oppfatning mener vi at det i noen tilfeller kan være berettiget, ut fra allmennhetens informasjonskrav, å oppgi navnet til den saken gjelder.

I kriminalsaker fører VG en meget restriktiv linje med hensyn til å identifisere særlig unge personer.

Hvorfor publiserer VG noen ganger spesifikke opplysninger om en antatt gjerningsperson, for eksempel religion, bakgrunn eller nasjonalitet?

I alle saker ønsker vi i å belyse hendelsesforløpet best mulig, hvem som er involvert og konteksten som opplyser hendelsen. Det tas løpende vurderinger på hva som er journalistisk relevant, og i noen saker er opplysninger om trosretning, alder, bosted, utseende og lignende med på å opplyse saken eller bakteppet for saken. Identifiserende opplysninger kan også bidra til å utelukke personer som ikke har noe med saken å gjøre.

Samtidig må vi alltid vurdere de potensielt negative konsekvensene opplysninger kan ha for enkeltpersoner eller grupper, og hvor belastende omtalen kan være. Noen ganger må likevel slike hensyn vike fordi allmennhetens berettigede informasjonsbehov veier tyngre.

Hvorfor benytter VG av og til anonyme kilder?

En åpen kilde er alltid mer troverdig enn en anonym, Åpne kilder gjør det mulig for leserne å vurdere og kontrollere informasjon. I VG skal derfor kilder i all hovedsak identifiseres. VGs journalistikk skal bygge på flest mulig kilder, og som hovedregel åpne kilder.

Anonyme kilder benyttes som hovedregel kun dersom det er eneste mulighet til å få frem viktig informasjon, for å beskrive faktiske hendelser eller for å avdekke forhold av stor samfunnsmessig betydning. Bruk av anonyme kilder godkjennes alltid av ansvarlig redaktør eller leder med delegert redaktøransvar. Vurderinger kan endre seg over tid - etter hvert som redaksjonen blir kjent med nye opplysninger i saker.

Det vil forekomme at ulike saker kan i publisert form fremstå som relativt sammenlignbare, men anonyme kilder benyttes i den ene, og ikke i den andre. Det er totalsummen av vurderinger som avgjør dette, for eksempel implikasjonene for mindreårige, fare for identifisering av andre personer osv.

Vi er restriktive på å videreformidle anonyme kilder i andre medier. Spesielt gjelder det i dekningsområder hvor VG har en praktisk gode muligheter til å drive førstehånds kildekontroll. Basert på troverdigheten og tilfanget på informasjon hos oss selv og andre kan det likevel være riktig for VG å viderebringe slike opplysninger. I slike tilfeller er kildehenvisning til originalkilden essensielt.

I VG er kildevernet absolutt. Vi oppgir aldri til utenforstående hvem som er kilden til en sak, og vi garanterer våre kilder og tipsere anonymitet.

Hvordan forholder VG seg til omtale av selvmord?

I presseetikken er det særskilte bestemmelser for omtale av selvmord. I pressens Vær varsom-plakat, paragraf 4.9, heter det:

Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

De senere år har det skjedd en utvikling hvor det har blitt mer vanlig å omtale selvmord som en samfunnsutfordring i forbindelse med økende grad av selvmord blant unge og manglende ressurser til psykiatri.

Hvorfor publiserer VG av og til informasjon som noen vil holde hemmelig?

Det er VGs redaktør som bestemmer hva som skal publiseres i VG, og ingen andre. VGs journalister jobber kontinuerlig for å skaffe mest mulig relevant informasjon. Dokumentasjon er avgjørende for journalistikk. Noen ganger får vi tilgang på informasjon som kan være hemmelighetstemplet, del av en datalekkasje, skjult lydopptak, skjermdumper eller lignende, og som er av så stor samfunnsmessig betydning at det er berettiget å publisere materialet.

Hvordan bestemmes vinklingen på saken?

Her må vi skille mellom meningsjournalistikken og den ordinære journalistikken. VGs lederartikkel uttrykker avisens mening. VGs kommentatorer uttrykker sine subjektive meninger.

I VGs ordinære journalistikk skal vi informere, avdekke og engasjere brukerne - og det skal skje med balanse i formidlingen. Vi velger den vinklingen på innholdet som best forteller hva som er nytt og/eller kjernen i historien - samt det som er mest oppsiktsvekkende eller antatt engasjerende. Samtidig er vi bevisste på det totale inntrykket i sakskomplekser.

VGs stiftelseserklæring fra 1946 gir retning for vårt utgangspunkt:

Verdens Gangs formål er å være en partipolitisk og økonomisk uavhengig dagsavis for hele landet. Det skal være avisens oppgave å bygge bro over motsetninger i samfunnet og dempe politisk strid som ikke er begrunnet i ideologiske forskjeller. Dette ser avisen på som et mål også på det internasjonale plan gjennom et positivt syn på mellomfolkelig samarbeid. I enhver sammenheng vil avisen kjempe mot ytterliggående, samfunnsnedbrytende tendenser.

Avisen bygger på humanistiske idealer og de grunnleggende demokratiske verdier. Verdens Gang A/S skal drives etter sunne forretningsmessige prinsipper, med sikte på å trygge arbeidsplassene, og med lønnsomhet for den samlede virksomhet som mål.

Kan VG fritt bruke innhold fra sosiale medier?

Ytringer på Facebook, Instagram, Snapchat, TikTok o.l. er per definisjon offentlige. Så gjør alltid VG en selvstendig vurdering på om ytringer skal brukes. Avsenders rolle, erfaring med presseomtale og bakenforliggende informasjon er blant elementene som spiller inn i vurderingene.

Når det gjelder bilder, lyd og video er vi i utgangspunktet avhengig av tillatelse fra opphavspersonen, altså den som har tatt bildet eller filmet hendelsen. Vi kan imidlertid legge et innlegg for eksempel fra Instagram inn i en artikkel i sin helhet (embedding), så lenge dette er tilgjengelig på åpen profil.

Vi kan også mot betaling eller avtale benytte bilder eller videoer som er hentet fra sosiale medier dersom disse er knyttet til en såkalt dagshending, altså en nyhetshendelse. Årsaken til at det er slik finner vi i Åndsverkloven §29 og §36.

Hvorfor sladdes enkelte bilder og videoer av VG?

Vi sladder enkelte bilder og videoer av flere hensyn. Det vanligste er at ikke alle pårørende er gjort kjent med en hendelse, og at deler av bildet kan avsløre identiteten til personen(e) som er rammet. Det kan være biltype, logoer på kjøretøy, deler av husfasader etc.

Noen ganger er sladden der fordi bildet inneholder dramatiske detaljer som kan støte leseren eller legge sten til byrden for de pårørende. Vi i pressen skal dokumentere, men ikke henge ut enkeltpersoner eller avsløre skyld før domstolene har sagt sitt. Derfor sladder vi også folk som gjør klanderverdige eller kriminelle ting.

Andre ganger sladder vi forbipasserende som er kommet i fokus og som ikke har noe med saken å gjøre. Det trenger vi egentlig ikke å gjøre, men det kan være hensiktsmessig for å ikke skape forvirring om de kan være involvert på noen måte.

Vi ønsker primært å gi mest mulig informasjon raskest mulig til leserne våre, men enkelte bilder må vente, beskjæres eller sladdes til vi vet om pårørende har blitt varslet eller at navn på omkomne blir frigjort.

Hvorfor er VGs kommentarfelt noen ganger stengt?

VG har åpent kommentarfelt under flere saker, og får inn flere tusen kommentarer daglig. Siden vi ønsker et godt debattklima skal alle kommentarer leses av våre moderatorer. Dette er en så stor jobb at vi ikke kan ha kommentarfelt på alle saker.

I tillegg til dette vil kommentarfeltet som hovedregel være stengt på saker om kriminalitet, i saker med sårbare mennesker, eller i saker om temaer der vi av erfaring vet at debattreglene våre ofte brytes.

Vi stenger også kommentarfeltet i saker hvor VG av andre grunner har valgt å ikke omtale enkelte opplysninger, som for eksempel navnet på en kilde. Her vil vi unngå at disse opplysningene kommer frem i kommentarfeltet.

Mer informasjon om hvordan vi modererer våre kommentarfelt finnes i våre debattregler.

Får alle brukerne av VG samme produkt?

VGs innhold personaliseres slik at hver bruker presenteres for mest mulig relevant innhold. Det betyr at en sportsinteressert bruker for eksempel kan bli tilbudt mer sportsinnhold enn en bruker som aldri har vist interesse for sport. Det kan også bety at henvisninger en bruker har sett mange ganger på VGs forside uten å oppsøke blir byttet ut ved et senere besøk. Enkeltsaker på forsiden kan også bli presentert med ulik tittel og bilde for ulike brukere. Målet er alltid å treffe hver enkelt bruker best mulig slik at de får den beste opplevelsen av å konsumere innholdet.

Samtidig har VGs redaktører nedfelt en rekke prinsipper som gjør at brukerne i praksis oftest får veldig mye av det samme innholdet. VGs personalisering må ikke være til hinder for å samle folk rundt en sak eller hendelse. Det skal alltid være en felles forståelse av hva som er det viktigste i nyhetsbildet akkurat nå. Får man beskjed om at man «må sjekke VG NÅ!» så er det fordi det har skjedd hendelse som redaksjonen mener alle bør vite om.

Hvorfor sletter ikke VG publisert materiale?

Artikler og bilder publisert av VG betraktes som historisk materiale, og er arkivert digitalt. Bare unntaksvis og i helt spesielle tilfeller går vi inn og sletter materiale som er publisert.

Det kan forekomme i saker hvor f.eks. det publiserte er til betydelig belastning for uskyldige tredjeparter eller i saker som rammer barn på utilsiktet måte. Vi kan også unntaksvis avindeksere innhold slik at det ikke dukker opp i søk på Internett av lignende grunner som nevnt over. Du kan kontakt redaksjonen gjennom VGs tipsportal.

I gamle saker hvor det gjøres endringer vil disse være synlige i retteloggen.

Finnes det innhold på Internett som utgir seg for å være fra VG uten å være det?

Ja, dessverre opplever vi jevnlig at det dukker opp nettsider som prøver å se ut som VG, som kan få spredning i sosiale medier. Disse kjennetegnes ved at nettadressen ikke er www.vg.no og ofte brukes en litt annen skrift og utseende enn vårt. VG vurderer alltid om slike falske nettsider skal rapporteres til politiet.

Hvorfor må man betale for noe av innholdet på VG?

Det korte svaret er at VG er avhengig av inntekter for å kunne levere produktet.

Hvis vi skrur tiden tilbake til de første tiårene i VGs historie ble avisen finansiert av kombinasjonen løssalg - altså at folk kjøpte papiravisen i butikken - og annonser. Og selv om opplaget har falt de siste årene, er papiravisen er fortsatt viktig for VG både profilmessig og inntektsmessig.

Samtidig har det digitale skiftet krevd en ny forretningsmodell slik at vi fortsatt kan levere kvalitetsinnhold og oppfylle samfunnsoppdraget som vaktbikkje i det norske samfunnet. Digitalt er vår største inntektskilde annonser.

For å skape langsiktighet og forutsigbarhet er vi avhengig av å ha flere bein å stå på, og brukerbetaling er en avgjørende del av VGs digitale forretningsmodell. Kvalitetsjournalistikk koster penger å produsere, og gjennom å tilby deler av VG kun til et betalende publikum sikrer våre abonnenter oss muligheten til å satse videre.

Hvem kan annonsere i VG?

VGs krav til annonser i VG er at innholdet ikke må være i strid med aktuelle lover og regler (f.eks. forbud mot reklame for alkohol og tobakk), at de følger de presseetiske reglene i Vær varsom-plakaten og at innholdet ikke er i strid mot avisens grunnsyn, oppfatning og etiske holdning. Ansvarlig redaktør bestemmer hvilke annonser som publiseres i VG.

Hvorfor finner man noen ganger VG-saker i regionaviser og Aftenposten?

VG eies av Schibsted. Vi samarbeider med de andre avisene i konsernet om teknologi, annonsesalg og mye annet. De norske mediene har også en avtale om stoffutveksling. Det vil si at vi kan publisere hverandres artikler, men det er ingen plikt.

Alle redaktørene kan nekte å dele saker om vi mener det er riktig. Om du finner en VG-artikkel i Stavanger Aftenbladet, har redaktørene i begge aviser akseptert utvekslingen.

I Norge samarbeider VG med Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Vi deler også innhold med Aftonbladet og Svenska Dagbladet i Sverige.

Hvorfor finner jeg innhold fra andre medier på VGs førsteside?

VG er største eier av næringslivsavisen E24. Redaksjonene sitter i samme lokaler og samarbeider tett. I tillegg eier VG magasiner som Fri Flyt og Jeger. Alle VG-eide selskaper deler innhold.

VG består flere merkevarer. Vi har MinMote, Dine Penger, Godt, Vektklubb og Tek. Dette er redaksjonelle nisjer med egne forsider. Stoffet deres kan også brukes på VGs førsteside. I tillegg har VG forbrukertjenester som Penger.no, Kupp, Strømguiden og Bilguiden.

VG samarbeider også med resten av Schibsted om publiseringer av podkaster på PodMe.

Samarbeider VG med medier som ikke er eid av Schibsted?

Ja, det gjør vi. VG samarbeider blant annet med Viaplay om sport. Dette gir VGs brukere blant annet tilgang til mål og høydepunkter fra Premier League og Formel 1.

Vi har også samarbeidsavtaler med flere lokalaviser i områder VG ikke er representert med egne journalister.

VG er dessuten medlem av European Investigative Collaborations (EIC), et nettverk av europeiske medier som driver med undersøkende journalistikk.

Hvordan omtales personer som har en tilknytning til VG?

VGs redaksjon står fritt til å utøve journalistikk. I innhold som berører bidragsytere og ansatte i VG, opplyser vi om dette, for eksempel som en PS! i slutten av en artikkel. Du finner VGs interne trafikkregler her.

Journalister som av ulike grunner er inhabile i dekningen av saker, for eksempel som følge av familieforhold, skal avstå fra å jobbe med sakene. I VGs trafikkregler står det slik: Redaksjonelle medarbeidere skal uoppfordret opplyse til nærmeste leder om interesser og relasjoner, som har eller kan få betydning for egen habilitet eller VGs omdømme. Opplysninger om journalistens kobling til et saksfelt opplyses om der VG mener det er relevant, for eksempel kan det være aktuelt hvis en journalist skriver en sak som berører en tidligere arbeidsplass.

VGTV er eier av managementselskapet MaxSocial. Innhold hvor profilene herfra omtales merkes med en lenke til vår mer detaljerte oversikt over redaksjonelle bindinger.

Hvordan skiller VG kommersielt og redaksjonelt innhold?

Alt kommersielt innhold, det vil si annonser, innholdsmarkedsføring eller kjøpslenker, er tydelig merket. VGs brukere skal forstå forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Ingen annonsører kan påvirke journalistikken.