Hovedinnhold

1 av 5 unge utenfor arbeidslivet oppsøker hjelp mot depresjon

TUNGT: Mellom seks og tolv prosent nordmenn har depresjon til enhver tid. En av fem unge oppsøker psykolog eller psykiater viser tall fra SSB. Foto: Sara Johannessen/NTB Scanoix
TUNGT: Mellom seks og tolv prosent nordmenn har depresjon til enhver tid. En av fem unge oppsøker psykolog eller psykiater viser tall fra SSB. Foto: Sara Johannessen/NTB Scanoix
Norge er verdens beste land å bo i. Men aldri før har flere nordmenn hatt en depresjonsdiagnose.

Nordmenn har mer fritid, bedre økonomi og er mer fristilte enn andre land. Likevel sliter mellom seks og tolv prosent av alle nordmenn med depresjon til enhver tid - betydelig flere rammes i løpet av livet. Lidelsen stjeler flere yrkesaktive år enn noen annen sykdom, ifølge Folkehelseinstituttet.

VG RETTER:
VG skrev først at 1 av 5 unge søker hjelp mot depresjon.
Dette er feil. Tallet gjelder unge i alderen 16-30 år, som verken er i jobb eller utdanning. 1 av 5 av disse oppsøker hjelp av psykiater eller psykolog, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Folkehelseinstituttets rapport fra 2009 viser at mellom 15 og 20 prosent av barn og unge under 18 år i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. 1 av 5 av den totale norske befolkningen har til enhver tid en psykisk lidelse. Angst og depresjon står for rundt ti prosent av alle sykemeldinger.

- Bunnløs jobb

Ole Jacob Madsen, førsteamanuensis ved psykologisk institutt på UiO, mener dette er bivirkninger på den enorme friheten nordmenn har.

- Realiseringsmulighetene er et gode, men kan også bli en bunnløs jobb. Vissheten om at alt potensielt er mulig, sammen med frykten for ikke å utnytte disse godt nok, blir vond for mange, sier Madsen.

- Det har ført til at vi gransker indre egenskaper ved hjelp av psykologiske modeller. Fordi vi retter aggresjonen mot oss selv, har det oppstått et behov for eksperter som kan bistå og rydde opp, forklarer Madsen.

- Psykologi er en form for religionserstatning.

Gud og helsevesen

Torgeir Sørensen, postdoktor ved Det teologiske Menighetsfakultet og Sykehuset Innlandet, er enig i at helse og psykologi for mange har blitt en religion.

- Når mange ikke lenger tror på gud, er det helsevesenet som kan redde oss, og vitenskap som gir «svaret» for å få et lengre liv, sier Sørensen til VG.

Han forsker på virkningen av religion, og har observert færre depressive symptomer hos dem som går i kirken, sammenlignet med dem som ikke gjør det.

- Kristne tilhører sosiale nettverk, som har vist seg fordelaktig for fysisk og psykisk helse, sier Sørensen.

Trøst og skyld

Tone Tangen, professor på UiB og overlege på Haukeland universitetssjukehus, mener religion ikke er en viktig depresjonsfaktor.

- Noen finner trøst og støtte. For andre gir det i stedet forsterket følelse av skyld og fortapelse. I store studier har religion ikke vært av betydning, sier hun.

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse