Nylig sto forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea frem i Dagbladet og innrømmet at hun av alle har opplevd hvordan det er å havne i et privatøkonomisk uføre.
Etter et samlivsbrudd begynte Reitan nemlig å finansiere forbruket sitt med lånte penger, noe som resulterte i at hun plutselig satt med 50.000 kroner i kredittkortgjeld.
Jeg kjøpte egen leilighet, og mine faste utgifter skjøt i været. Samtidig opprettholdt jeg min gamle livsstil, til tross for at jeg egentlig ikke hadde råd til det, forklarte Reitan til avisen.
Da hun innså at dette ikke kunne fortsette, begynte hun å nedbetale gjelden så fort hun bare klarte. Det betydde mye havregrøt til middag og mange kvelder hjemme. Samtidig skrev hun budsjett og begynte å planlegge alle innkjøp nøye.
Etter noen måneder var den dyre gjelden borte.
Her gir forbrukerøkonomen noen generelle råd til deg som havner i tilsvarende, eller enda verre situasjoner.
Dyr gjeld vokser raskt og det er derfor viktig å kvitte seg med den så fort som mulig, sier Reitan, og fortsetter:
Det er ikke uvanlig å bake dyr gjeld inn i boliglånet, dersom du har mulighet til dette. Men selv om du blir kvitt den dyre renten, kan det bli en dyrere løsning på sikt. Dette fordi du da drar nedbetalingen av det som var en dyr kreditt over en lengre periode.
Velger du å bake den dyre kreditten inn i boliglånet er det derfor lurt å nedbetale den delen av lånet som bakes inn i et raskere tempo enn resten av boliglånet.
Har du ikke mulighet for å refinansiere boliglånet, eller ikke har ett, finnes det også muligheter.
Har du mange dyre kreditter, men ikke mulighet til å bake disse inn i et boliglån, kan du vurdere å samle den dyre gjelden i et forbrukslån slik at du får bedre oversikt, sier Reitan.
Dersom du vurderer å gjøre dette er det viktig å gjøre et godt forarbeid. Blant annet for å sikre at renten du får på dette lånet er så lav som mulig, relativt sett, forklarer hun.
Uansett hvordan du velger å organisere nedbetalingen av den dyre gjelden, er det viktig å finne rom i økonomien som gjør at kan kvitte deg med den dyre gjelden så fort som mulig, mener hun.
Kutt forbruket til beinet, skriv budsjett og gjør ditt beste for å øke inntekten din. Vurder om du kan ta deg en ekstrajobb, eller øk den inngående kontantstrømmen ved å selge unna ting du ikke trenger eller som kan gi deg gode inntekter, tipser forbrukerøkonomen om.
– Hvor mye kan man spare på å refinansiere forbrukslån og gjeld fra kredittkort?
Det kommer helt an på renten du får, og hvor fort du makter å nedbetale det du skylder. Som nevnt kan det faktisk bli dyrere for deg å bake inn dyre kreditter i boliglånet, dersom du smører tilbakebetalingen over en lengre periode, svarer Reitan.
Hun illustrer med følgende eksempel:
La oss si at du tar opp et lån på 100.000 kroner og dette skal nedbetales i løpet av fem år. Med en effektiv rente på 12 prosent, må du totalt tilbakebetale 135.500 kroner. Baker du det derimot inn i boliglånet, betaler 2,5 prosent i årlig rente og nedbetaler summen på like kort tid, slipper du unna med 106.500 kroner.
Forbrukerøkonomen presiserer imidlertid at det kan tilkomme etablerings- og tinglysningsgebyr når du inkluderer forbrukslånet i boliglånet.
Men likevel er det altså ganske mye å spare på å bake den dyre kreditten inn i boliglånet ditt, dersom du har selvdisiplin nok til å nedbetale denne delen av lånet i et raskere tempo enn resten av lånet, fastslår Reitan.
Dessverre så har boliglånsforskriftene, som bankene er pliktig å forholde seg til, gjort det vanskeligere å foreta dette grepet. Det gjør at det sjelden blir en åpning for å refinansiere inn dyre forbrukslån, avslutter hun.
Til opplysning så vil et lån på 100.000 kroner til 2,5 prosent rente koste deg 42.200 kroner om du baker det inn i et boliglån med 30 års nedbetalingstid.
Altså nesten 7000 kroner mer enn det samme lånet til 12 prosent rente i fem år.
Den samlede misligholdte husholdningsgjelden gikk opp fra 39,7 til 44,6 milliarder kroner i løpet av det siste året, viser tall fra inkassobyrået Lindorff.
Mens 254.769 personer sto registrert med betalingsanmerkning her i landet ved utgangen av andre kvartal i 2017, var det tilsvarende tallet 257.223 ved utgangen av andre kvartal i år.
Administrerende direktør i Lindorff, Siv Hjellegjerde Martinsen, anbefaler personer som har fått økonomiske problemer om å være aktive.
Vi oppfordrer alle som får problemer om å ta kontakt med leverandører og inkassoselskaper for å forklare saken. Kreditorene og inkassobyråene er ofte positive til å finne løsninger, enten det måtte være betalingsutsettelser, nedbetalingsavtaler eller muligheter for å returnere en vare, uttalte hun i en kommentar til tallene.
Kollega Karl Kindle, som er avdelingsleder i Lindorff, ønsker å komme med tre konkrete tips til deg som får alvorlige økonomiske problemer.
Det første du bør gjøre er å sette opp et budsjett, ifølge han.
Det aller viktigste i enhver situasjon er å ha kontroll på løpende økonomi. Gjeld blir ofte dyrest i starten og det går ikke an å inngå avtaler samtidig som det stiftes «ny» gjeld. Få derfor kontroll på utgiftene dine og reduser disse til et minimum, sier Kindle.
Et budsjett viser alle dine inntekter og utgifter. For å se hva som bør være nok til å dekke ditt og eventuelt familiens livsopphold/ forbruk, kan du for eksempel sjekke ut SIFOs referansebudsjett.
Ved å sette opp et budsjett får du oversikt over hva du bør klare deg med per måned, hvordan du bør prioritere og hva du sitter igjen med til nedbetaling av gjeld, sier Kindle.
Det andre du bør gjøre er å ta kontakt med de du skylder penger.
Jeg vil alltid anbefale å spille med åpne kort og ta kontakt. La oss sette det i et annet perspektiv: Du har lånt 10.000 kroner til din nabo og et av følgende scenarioer skjer: Naboen din unngår deg bevisst eller naboen din ringer på døren, forklarer situasjonen og holder deg underrettet. Når tror du saken løser seg, spør Kindle retorisk.
Det tredje steget er å skaffe deg oversikt over gjelden din.
Har du gjort ovennevnte, så vil jeg anbefale at du betaler det du har anledning til på din gjeld. Fordel overskuddet forholdsmessig på kreditorene, sier Kindle.
Dersom din gjeld går til inkasso blir du tvunget til å gjennomføre akkurat de samme tiltakene som nevnt over.
Avdelingslederen i Lindorff opplyser at det ikke kan nedlegges lønnstrekk på deg hvis du fordeler det du kan på dine kreditorer.
I dekningsloven § 2-7 4. ledd står det følgende: «Bortsett fra ved innfordring av krav som nevnt i § 2-8 første ledd bokstav a-d, kan utlegg i lønnskrav mv ikke tas dersom skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem.»
Namsmannen som vurderer lønnstrekk vil likevel måtte vite og få dokumentasjon om det fordeles etter evne.
Dersom du ikke har anledning til å tilbakebetale all gjeld innenfor rimelig tid, så kan du søke om en utenrettslig avtale.
Det innebærer at du blir enig med kreditorene dine om en realistisk nedbetalingsplan. Alt overskudd må da fordeles forholdsmessig på kreditorene i en avtaleperiode på normalt 5-7 år, avhengig av hva dere blir enige om.
Får du ikke til en utenrettslig avtale med dine kreditorer, har du anledning til å søke offentlig gjeldsordning.
Det er en avtale hvor du betaler ned mest mulig på gjelden din i en avgrenset periode, som hovedregel fem år, mot å få slettet restgjelden.
Offentlig gjeldsordning kan som hovedregel kun inngås én gang i livet.