Hva betyr alle lånebegrepene? Få en rask og enkel innføring her

Du har sikkert hørt om pantesikkerhet, blankolån, fleksilån, låneramme, refinansiering og effektiv rente, med flere, men hva betyr de egentlig? Her følger en kjapp og enkel innføring i de mest brukte og viktigste lånebegrepene:

Lån med pantesikkerhet

For at banker og lånegivere skal sikre seg mot mislighold av lån, er det vanlig å kreve sikkerhet i form av pant. Det vil si at om lånetaker ikke betaler renter og avdrag, kan långiver i ytterste konsekvens selge pantet for å dekke tapet sitt.

Pantet, som typisk er en bolig, bil eller annet av verdi, fungerer dermed som en forsikring for lånegiveren. Jo større et lån er, jo mer sikkerhet ønsker gjerne långiver.

Blankolån

Et blankolån er rett og slett et lån der långiver ikke tar pant i eiendeler, typisk ved et forbrukslån.

Dersom lånetaker av en eller annen grunn skulle misligholde lånet, det vil si at han/hun ikke blir i stand til å betale renter og avdrag, har långiver ingenting å selge for å dekke tapet sitt. En grundig kredittsjekk (se egen forklaring) av kunder er derfor viktig ved blankolån.

Lånetaker må dessuten regne med å betale en del ekstra i form av høyere renter til lånegiver for denne usikkerheten. De høyere rentene kan ses på som en form for sikkerhet for långiver, da et tap på ett lån oppveies med økte inntekter på et annet.

Avdrag

Avdrag er den delen som går til nedbetaling av selve lånet, i motsetning til renter og gebyrer som er lånekostnaden.

Nominell rente

Nominell rente er rentesatsen på lånet før gebyrer. Den oppgis vanligvis som en årlig rente; pro anno, eller p.a., som betyr per år. Denne er lite interessant for deg som kunde.

Effektiv rente

Effektiv rente er nominell rente pluss alle gebyr (for eksempel etablerings- og termingebyr) og eventuelle andre kostnader. Den effektive renten forteller deg med andre ord hva du faktisk må betale for lånet.

Når du skal sammenligne ulike lån mot hverandre, er det derfor alltid effektiv rente du bør bruke.

Annuitetslån

Dersom du har et annuitetslån, er summen av renter og avdrag konstant i hele låneperioden, forutsatt at renten er den samme. Du betaler med andre ord samme totalbeløp hver termin (se egen forklaring) gjennom hele lånets løpetid.

Etterhvert som du betaler ned på lånet, blir renteandelen mindre og avdragsdelen høyere (se eksempel under).

Serielån

Dersom du har et serielån, betaler du like mye avdrag hver termin. Det fremkommer ved å dele lånesummen på antall terminer. Renteutgiftene vil derimot være avtagende, gitt at lånerenten er den samme.

Sum avdrag og renter vil derfor falle jevnt utover i låneperioden. Se for øvrig diagram under. Et serielån vil alltid gi en lavere totalsum enn et annuitetslån, ettersom du betaler ned mer på lånet i starten enn ved et annuitetslån.

Rammelån

Et rammelån, også benevnt som fleksilån og boligkreditt, gir deg tillatelse til å låne opp til en viss grense, uten at du trenger å betale avdrag. Du kan da betale ned på lånet når det passer deg og trekke det opp igjen ved behov, bare du holder deg under lånegrensen.

Du betaler kun renter på det som til enhver tid er trukket av rammen. Rammelån kan ikke utgjøre mer enn 60 prosent av pantet, som typisk er boligverdien, ifølge regler fra Finanstilsynet.

Egenkapital

Egenkapitalen er som ordet antyder de pengene du selv stiller med. Kjøpesum – lån = egenkapital. Dersom du skal kjøpe bolig, kreves det i de aller fleste tilfeller minst 15 prosent i egenkapital. For en bolig verdt tre millioner, utgjør det 450 000 kroner.

Størrelsen på egenkapitalen vil ofte ha innvirkning på rentebetingelsene du får. Jo mer, jo bedre er hovedregelen der.

Nedbetalingstid

Det er den tiden du har på å tilbakebetale lånet. Rentekostnadene vil være mindre for et lån med kort nedbetalingstid enn for et med lang nedbetalingstid, gitt samme rentesats.

Jo høyere rentesatsen er, jo mer bør du streve etter å forkorte nedbetalingstiden. Vanlig nedbetalingstid på boliglån er typisk 25-30 år, mens på blankolån / forbrukslån skal ikke nedbetalingstiden overstige fem år, ifølge Finanstilsynet.

Etableringsgebyr

Mange banker opererer med lave nominelle rentesatser på sine lån for å fremstå best mulig. Med liten skrift kan det derimot stå at det påløper et etableringsgebyr, og andre gebyrer, noe som gjør at den faktiske lånekostnaden (den effektive renten) kan øke betydelig.

Kredittsjekk

Långiver vil i de fleste tilfeller være interessert å sjekke betalingsevnen til lånetaker forut for at penger utbetales. Ut fra faktorer som alder, inntekt, betalingshistorikk, adressestabilitet og total gjeld med mer, beregnes en sannsynlighet for at lånetaker vil misligholde lånet.

Lånetermin

En lånetermin er den perioden du betaler renter og avdrag for. Sammen med lånegiver kan du fritt avtale hvor mange terminer du ønsker per år, men det mest vanlige er 1, 4 eller 12.

Kausjonist

En kausjonist er en person som stiller med kausjon, det vil si sikkerhet for en annen persons lån. Sikkerheten kan være egen bolig eller annet, alt avhengig av lånebeløpet og hva långiver aksepterer.

Långiver kan stille kausjonisten til ansvar dersom lånetaker ikke overholder sine forpliktelser.

Medlåner eller medlåntaker

En medlåner betyr at to personer tar opp lån sammen, typisk samboere eller ektefeller. Begge parter blir ansvarlige for betjeningen av lånet.

Refinansiering

Med det menes at lånetaker tar opp et nytt lån for å innfri ett eller flere andre lån. Formålet med refinansiering er typisk å få bedre betingelser, bedre totaloversikt og/eller å kvitte seg med gjeld som har gått til inkasso.

Betalingsanmerkning

Hvis lånetaker ikke gjør opp for seg, vil vedkommende etterhvert få en betalingsanmerkning oppført på seg i kredittopplysningsregistrene.

Før det skjer må det imidlertid foretas rettslige krav om oppgjør, og lånetaker får dermed mulighet til å bestride kravet. Med en betalingsanmerkning er det tilnærmet umulig å få lån. Betalingsanmerkningen kan imidlertid bli slettet når gjelden er oppgjort.