Her er triksene du må gjøre for å få det beste lånetilbudet

La oss si at du har kommet frem til at du må ha et forbrukslån, selv om du vet at det blir kostbart. Da må du være klar over at det er stor forskjell mellom dyrt og kjempedyrt.

En kjapp sjekk blant utvalgte långivere viser at den effektive renten på usikrede forbrukslån kan variere fra rundt 7-8 prosent per år til godt over 100, avhengig av lånebeløp og nedbetalingstid.

Så hvordan bør du da gå frem for å få et forbrukslån til lavest mulig rente?

– Det finnes en løsning i Finansportalen.no som er gratis å bruke av alle og som ikke har noen bindinger eller inntekter fra utlånerne, tipser Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

Styrken til Finansportalen.no er utvalget av banker som du kan sammenligne. Den diskriminerer ikke noen av utlånerne, slik at alle som er i markedet er med i sammenligningene, legger han til.

Følger Finanstilsynets veiledning

Den største utfordringen med sammenligning av forbrukslån er at långiverne gjerne opererer med et ganske stort intervall på maks- og minimumsrentene i sin markedsføring. Alle lånetilbud som gis baseres på individuelle vurderinger, så det er med andre ord ingen standard rentesats for alle låntakere som oppgis.

Elisabeth Realfsen, som er fagansvarlig for Finansportalen.no, mener deres sammenligninger likevel kan være en god rettesnor.

Rangeringen av forbrukslån på Finansportalen skjer i tråd med Forbrukertilsynets veiledning til finansavtaleloven, sier hun.

I den veiledningen går det blant annet frem at renteeksemplene i markedsføringen fra långiverne skal speile de rentene som faktisk blir gitt til kundene:

«Lånebeløp og nedbetalingstid som legges til grunn ved beregning av effektiv rente må være representativ for långivers kundemasse for den aktuelle kreditten som markedsføres», står det under veiledningen til finansavtaleloven § 46, som går på krav til opplysninger ved markedsføring av lån og kreditt.

Rentene som presenteres på Finansportalen er da på en måte det gjennomsnittskunden må forvente å betale hos de ulike långiverne.

Kommersielle sammenligningstjenester kan være upålitelige

Det finnes også andre sammenligningstjenester der ute, som typisk er basert på at den som har laget tjenesten får betalt for hver kunde den sender videre til långiverne. Med ulik betalingsvilje blant långiverne vil derfor den ansvarlige for tjenesten være tjent med at de som betaler best også blir rangert best.

Dersom du ser nøye etter, vil du i noen tilfeller se at effektiv rente ikke teller mer enn 50 prosent ved rangeringen av de ulike lånene hos slike kommersielle aktører.

For at de långiverne som betaler mest provisjon skal havne øverst i rangeringen, kan for eksempel subjektive kriterier som «brukeropplevelse» og «helhetsvurdering» legges inn i beregningene og vektlegges mye (se eksempel fra Dinero.no under).

Rangeringen av långiverne kan da bli akkurat som den ansvarlige for tjenesten vil ha den, og det trenger ikke akkurat å være til det beste for deg.

Når Dinero blir konfrontert med at alle de andre kriteriene enn rente er subjektive oppfatninger, og at de derfor kan ende opp med den rangeringen de selv vil ha, svarer daglig leder Anders J. Fagereng følgende:

Det korte svaret er nei, vår rangering er mer sammensatt enn som så. Lånets helhetlige kostnad i seg selv er så klart en viktig faktor når man sammenligner og vurderer ulike låneprodukter, men ettersom renten faktisk varierer veldig hos hver enkelt bank ut fra hvem som søker, ønsker vi å gå dypere i materien enn hva aktører som Finansportalen og lignende gjør per i dag.

Fagerheim hevder de selv søker på lånene de presenterer for å kartlegge de reelle nyansene mellom långiverne.

Få tilbud fra flere før du bestemmer deg

Kredittsjef og privatøkonom i Sparebank 1 SMN, Endre Jo Reite, ser klare svakheter med mange av prissammenligningstjenestene som finnes på nettet i dag.

Når det gjelder prissammenligningstjenester så er jeg litt forsiktig med å komme med anbefalinger. Det vi ser er at det er svært mange av disse som dessverre sammenligner terminbeløp med høye og lave avdrag mot hverandre. Det er kostnaden over lånets løpetid som er det viktigste, og mange gir tilbud med svært lange løpetider for å fremstå «billig», men hvor du bare lurer deg selv til å skyve hovedstol foran deg, sier han.

Kommersielle sammenligningssider som nevnt over trenger imidlertid ikke bare å være tull. Noen av dem tillater deg nemlig å forenkle søkeprosessen betydelig hvis du ønsker å innhente tilbud fra flere ulike lånetilbydere samtidig. Og det bør du absolutt.

I stedet for å fylle ut en søknad til hver långiver, hjelper noen av disse sidene deg å formidle én søknad til et stort antall aktører. Sjansen for å få et bra tilbud øker sammenlignet med om du kun søker hos en av dem.

Jeg tenker det er bedre å bruke de kommersielle aktørene enn bare å basere seg på annonser eller spørre bankene man allerede er kunde av, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Han opplyser at Forbrukerrådet ikke vet hvor mye disse får for å skaffe utlånerne nye kunder, men at de heller ikke har gjort noe for å undersøke det.

Styrken til disse aktørene er at de søker på vegne av mange kunder fortløpende og kjenner derfor utlånernes strategier. Ulempen er at de fokuserer på utvalg av banker som de retter forespørselen til, sier Jensen.

Det er helt uforpliktende å sende inn en søknad, noe som gjør at du kan hente inn uendelig med tilbud før du bestemmer deg.

Fraråder å velge de som havner øverst i Google-søket

For å presse ned renten på ditt fremtidige forbrukslån så langt som mulig, kan du i tillegg til å sammenligne flere tilbud, også vurdere å få med deg en medlåntaker og/eller redusere nedbetalingstiden til det ytterste.

Hvis du mener lånesøknaden ikke gjenspeiler din fremtidige privatøkonomiske situasjon, bør du dessuten huske å opplyse om dette. Det kan for eksempel være at du tenker å jobbe mer overtid fremover, og at du dermed får en høyere inntekt enn du har hatt.

Jorge Jensen advarer avslutningsvis mot å velge de første långiverne som dukker opp ved et Google-søk.

Hvis man bare bruker Google for å lete opp utlånere får man først og fremst de som annonserer hardest på nettet, og det er ingen garanti for at de har de beste tilbudet. Søkerordannonsering knyttet til usikret gjeld er noen av de skikkelig dyre. Det gjør at ikke alle utlånere kan bruke denne annonsemetoden, sier han.

Ifølge en artikkel i DN i fjor, var forbrukslån så lukrativt at banker betalte Google 550 kroner for alle som klikket seg inn på en annonse den gang, enten de ble kunde eller ikke.