Forbrukerrådet håper gjeldsregisteret kan redusere antall «usunne» forbrukslån

Jeg tror alle, Forbrukerrådet inkludert, ønsker at gjeldsregisteret skal demme opp for at det innvilges forbrukslån til forbrukere som ikke har forutsetninger for å betjene denne type gjeld, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, før han legger til:

Vi tror det blir mindre «usunn» gjeld med gjeldsregisteret, men om det blir mer eller mindre gjeld avhenger av en hel del andre forhold, for eksempel antall nye forbrukslånbanker som etableres.

Jensen tror også at veksten knyttet til usikret gjeld vil avhenge av utviklingen i peer-to-peer lån, altså delingsplattformene som etablerer seg nå. Forbrukerrådet fremhever samtidig at gjeldsregisteret også kan bety mye for oss forbrukere.

Vi ser at gjeldsregisteret kan gi verdifulle bidrag til helt vanlige forbrukere som ønsker oversikt over egen økonomi. Det er derfor vi har vært så opptatt av at gjeldsregisteret skal være lett tilgjengelige for de registrerte, sier Jensen.

Usikker på om usunne lån er et stort problem i dag

Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi, er enig i at gjeldsregisteret kan bidra til at noen færre havner i «luksusfellen».

Gjeldsregisteret skal i hovedsak fange opp individer som i lånesøknaden ikke gir det fullstendige bildet av sin gjeldssituasjon, og som derfor får innvilget gjeld de ikke burde fått, sier han.

Staavi er imidlertid ikke helt sikker på om dette er noe stort problem i dag.

Det er så vidt meg bekjent ikke laget noen statistikk over omfanget av slike lånesøknader, men statistikken viser allerede nå før gjeldsregisteret at det er svært mange søknader som ikke innvilges, sier han, før han presiserer:

Men det er mange grunner til at dette tallet er høyt, blant annet fordi nettjenester, som for eksempel Lendo, sender søknader til flere aktører på vegne av en enkelt kunde.

Har større tro på ny forskrift

Staavi mener av nevnte grunner at det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan gjeldsregisteret vil påvirke utviklingen av mengden usikret gjeld som blir tatt opp.

Gjeldsregisteret er som sagt viktig for å sørge for at ingen som ikke bør få innvilget slik gjeld, likevel får det, men det er neppe sannsynlig at omfanget er så stort at det blir snakk om bråstopp. Usikret gjeld, brukt riktig, er et produkt som i hovedsak etterspørres fordi det tidvis er svært nyttig for mange. Samtidig må man være klar over at dette er gjeld som den enkelte kun skal ta opp under forutsetning at man vet man kan nedbetale gjelden forholdsvis raskt, noe de fleste gjør, sier Staavi.

Informasjonsdirektøren tror derimot at andre virkemidler fra myndighetene kan få større betydning:

Jeg tror forskriftsfesting av retningslinjer for utlånspraksis potensielt kan få større betydning for dette markedet videre. Det vil sørge for at alle aktørene i bransjen, ikke bare de som er organisert innenfor Finans Norge eller Finansieringsselskapenes Forening, vil måtte forholde seg til de samme og begrensende reglene, sier han.

Gjeldsregisteret kan føre til lavere renter på forbrukslån

Ifølge en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) forventer bransjen selv at økt tilgang på opplysninger om lånsøkernes gjeldssituasjon vil øke presisjonen i kredittscoringen.

Sammen med andre tiltak fra myndighetene, som for eksempel forskriftsreguleringen av forbrukslån, tror bransjen dette kan føre til at prisene på usikrede lån vil falle.

Hvis rentene kommer under ti prosent vil slike produkter i økende grad også kunne konkurrere med sikrede lån, skriver gjeldsforsker Christian Poppe i rapporten.

I så fall kan gjeldsregisteret og de andre tiltakene føre til fortsatt sterk vekst for slike lån, noe som vil være det motsatte av det myndighetene ønsker.

Da blir det kanskje en mager trøst at Norges Bank mener at gjeldsregisteret vil bidra til å få en bedre oversikt over den samlede sårbarheten og risikoen knyttet til usikret gjeld.