Dette må du vite før du tar opp forbrukslån

Ved utgangen av 2017 utgjorde forbrukslån i norske husstander omkring 100 milliarder kroner, ifølge Finansmarkedsmeldingen 2018. Vi tar stadig opp mer forbrukslån, selv om vi tjener bedre enn noen gang.

Regjeringen har tidligere uttalt at de er bekymret over veksten i forbrukslånmarkedet, og iverksatte i fjor en rekke tiltak. Forskriftene skal blant annet hindre at reklamene tar forbrukernes oppmerksomhet bort fra mulige negative konsekvenser. Likevel kan det være vanskelig å forstå hva lånet innebærer.

Avdragsfrihet, renter og månedlige beløp

– En økonomisk rasjonell person vil ikke ta opp forbrukslån. Det er en type lån som er laget for folk som ikke har andre muligheter, sier Elisabeth Realfsen, leder i Finansportalen.

Finansportalen er en del av Forbrukerrådet. Portalen består av digitale verktøy som hjelper forbrukerne til å sammenligne bank-, pensjons-, forsikrings- og investeringsprodukter.

Realfsen kaller forbrukslån «et lån til folk som egentlig ikke burde ha flere lån».

Ifølge Realfsen er dette de vanligste fellene ved forbrukslån:

Avdragsfrihet

Hvis du har en rente på 25 prosent og hverken betaler renter eller avdrag, kan gjelden doble seg etter tre år. Det er effekten av 25 prosents rente.

– Det er felle nummer 1! Hvis du har tatt opp et lån du ikke burde tatt opp i utgangspunktet, kvitt deg med det så fort som mulig. Få det ut av verden. Det aller verste ved usikret gjeld er rentene, mener Realfsen.

Renten

– Ikke se på den nominelle renten, men på den effektive renten. Det er den virkelige renten, forteller Realfsen.

Betaling per måned

– Folk ser ofte på betaling per måned i kroner. Den sier absolutt ikke noe om rentenivået. Bak månedsbetalingen kan det skjule seg skyhøye renter, advarer Realfsen.

Inkasso, refinansiering og misligholdt lån

Atferdsøkonom Hallgeir Kvadsheim, kjent fra TV-programmet Luksusfellen, mener i likhet med Realfsen at forbrukslån er siste utvei. Ifølge Kvadsheim er en av årsakene til forbrukslånets suksess at mange ikke er særlig gode i prosentregning.

Kvadsheim mener det er flere feller du må passe deg for, om du vurderer å ta opp forbrukslån.

Raskt til inkasso

– Det at man sklir litt på innbetalingene er en felle mange går i. Bankene sender raskt lånet til inkasso hvis du ikke betaler på riktig måte. De er tøffere i klypa enn andre banker, forteller Kvadsheim.

Hvis du får problemer med å betale den avtalte nedbetalingen, er forbruksbankene mye verre å forholde seg til enn andre banker, mener atferdsøkonomen.

Refinansiering

Det er blitt vanlig for bankene å reklamere for forbrukslån som refinansieringslån. Du tar opp et stort lån for å dekke de flere små.

– Det kan for så vidt være fornuftig. Men det vi ser som et problem, er at mange tar et stort lån for å bli kvitt de små, uten å bli kvitt hovedproblemet: Et høyt forbruk, sier Kvadsheim.

Misligholdt lån

– Hvis du har et nytt lån, som er misligholdt, vil bankene sette høyere krav til deg enn hvis du har gamle lån som er misligholdt. Da vil det være vanskeligere å få en betalingsplan. Bankene er strengere med nye lån, sier Kvadsheim.

Hvis du skal ta et nytt lån, må du være sikker på at det dekker alle de gamle. Det er svært viktig å få bort alle de gamle lånene.