Dette er årsakene til at Finanstilsynet vil ha forskriftsregulering av forbrukslån

Finanstilsynet, med flere, har de siste årene vært bekymret for vår raskt voksende forbruksgjeld. Fra første kvartal 2010 til andre kvartal 2018 har nemlig vår samlede forbruksgjeld, inkludert kredittkortgjeld, økt fra 44,1 til 108,4 milliarder kroner.

Det tilsvarer en årlig vekst på nesten 12 prosent.

Selv om forbrukslån nå kun utgjør tre prosent av våre totale lån, står de for en betydelig større andel når vi ser på de samlede rentekostnadene vi betaler.

Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld, og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger, uttalte Morten Baltzersen, direktør i Finanstilsynet, på forsommeren i fjor.

Myndighetene har etter det satt i gang en rekke tiltak for å stagge utviklingen, blant annet ved å regulere markedsføringen av kreditt og gi klarsignal for å opprette et samlet gjeldsregister.

Finanstilsynet har på sin side svart med å øke tilsynsaktiviteten rettet mot forbrukslån og hevet kapitalkravene knyttet til forbrukslån, ifølge seg selv.

Innførte retningslinjer som ikke ble fulgt

I fjor sommer innførte det til og med diverse retningslinjer, som etter sigende skulle bidra til en sunnere utlånspraksis.

De stilte blant annet krav til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad, avdragsbetaling og lengste løpetid. Formålet med disse retningslinjene var å redusere faren for at vi påtar oss gjeldsforpliktelser som vi senere ikke er i stand til å betjene. Sekundært skulle de bidra til mer solide finansforetak.

Slik har det imidlertid ikke gått. Undersøkelser utført av Finanstilsynet tidligere i år viser at bankene i liten grad har fulgt retningslinjene.

Av over 300.000 lånesøknader som ble innvilget i fjerde kvartal 2017, avvek hele 35,9 prosent av dem fra retningslinjene. Avvikene gjaldt spesielt kravene til avdrag og løpetid.

En vanlig unnskyldning fra banker som ikke fulgte retningslinjene var at deres konkurrenter heller ikke gjorde det. De var med andre ord redde for å miste potensielle kunder til mer «løsslupne» långivere.

Selv om ikke alle de innvilgede lånene nevnt over ble utbetalt, var konklusjonen til tilsynet at dette var langt fra tilfredsstillende.

Bør blir til skal

I august i år kunngjorde derfor Finanstilsynet at det ville omgjøre retningslinjene til forskrift. Med det menes at kravene i retningslinjene skal endres fra «bør»- til «skal»-regler.

På den måten blir kravene mindre fleksible og tilsynet får muligheten til å sanksjonere mot lånyterne som ikke overholder regelverket.

Retningslinjene som Finanstilsynet fastsatte i fjor, er ikke fulgt tilstrekkelig opp av banker og andre finansforetak. Finanstilsynet foreslår derfor nå, som varslet, at retningslinjene fastsettes som forskrift, uttalte finanstilsynsdirektør Baltzersen i en pressemelding 31. august i år.

Forskriftsregulering av utlånspraksis vil bidra til et bedre forbrukervern gjennom redusert risiko for at folk tar opp lån de senere ikke vil være i stand til å betjene. Redusert risiko for utlånstap vil også bidra til solide finansforetak. Hensynet til å verne forbrukerne tilsier at foretakene ikke gis mulighet til å gjøre unntak fra kravene som stilles til utlånspraksis, og forskriften bør omfatte alle foretak som yter forbrukslån i det norske markedet, la han til.

Foruten norske foretak, vil altså forskriften også omfatte utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge gjennom filial eller grensekryssende virksomhet.